Ordbok

Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Raft

(A) Den nederste delen av taket på et hus. (B) Skjæringslinja mellom takflate og langvegg. (C.) Omrpdet der langveggen møter taket. (D) Se stavlægje.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raftal

Se stavlægje (A)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raftar

Se raftesperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rafte

(A) Se raftesperre. (B) Spikerslag for liggetro på åstak. Går fra takfoten og over åsene til mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raftekasse

Sperreender innkledt med bord i forkant og underkant. Vanligvis horisontal innkledning i underkant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raftekrok

Trekrok som understøtter torvvola nederst på torvtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raftelag

Festlig lag før man starter på takkonstruksjonen. Tømrerne måtte ha en liten dram "for å sikre at taket ble tett og holdbart".
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rafteleie

Øverste stokk i lafteveggs langside.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rafteline

Raftestokk som ligger på en stavline.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rafteluk

(A) Den beten som ligger i gavlen. (B) Stokk som ligger over binderen i klavesnei med senket kjørebru.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raftesperre

Liten saks som ligger fra nederste ås, over rafteletet og ut for å gi bæring for takskjegget.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raftestokk

(A) Se rafteleie. (B) Stokk som ligger over beten og midt over staven.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raftslægje

Se stavlægje.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raftunger

Se raftesperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ram

(A) Taket over koven. (B) Loftsgavlvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ramme

(A) Toppsvill. Horisontal planke med tapphull for stendere. (B) Underbygg til stabbur.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rammerverk

Bæresystem av sviller, staver og rem eller stavlægje.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rammestokk

Nederste stokk i laftevegg som hviler på en ramme.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ramverk

Konstruksjon av stolper og remmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rang knepping

Det er rang knepping når tverrlina, og ikke langlina, ligg på staven.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rapte

Se raftesperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raustbærar

Se bete (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raustkabbar

Stokker mellom raustmora og gauken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raustmora

(A) Øverste hele stokk på kortvegg i laftehus, før gavltrekanten begynner. (B) Se bete (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ravslægje

Se stavlægje (A)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Regional verdi

Verdi som tillegges kulturminner eller kulturmiljøer knyttet til regional virksomhet og historie. Et kulturminne av lokal verdi kan også bli tillagt regional og/eller nasjonal verdi.
Kilde: Odda kommune

Regional verdi

Verdi som tillegges kulturminner eller kulturmiljøer knyttet til regional virksomhet og historie. Et kulturminne av regional verdi kan også bli tillagt nasjonal og/ eller lokal verdi.
Kilde: Riksantikvaren

Regulering til bevaring

Bygninger, bygningsmiljøer, fornminneområder og andre arealer kan vernes gjennom plan- og bygningsloven, ved å bruke reguleringsformålet "spesialområde bevaring”. Spesialområde bevaring er nå erstattet med hensynssoner.
Kilde: Odda kommune

Reguleringsplan

Arealplan med et kart som viser nåtidig eller fremtidig bruk av et område og har egne bestemmelser. Planen viser også hensynssoner.
Kilde: Odda kommune

Reguleringsplan

Detaljplan hjemlet i bygningsloven. En reguleringsplan består av et kart som blant annet viser til hvilke formål grunnen innenfor et begrenset område skal brukes til, og hvordan eventuell bebyggelse skal utformes.
Kilde: BoligABC

Rehabilitering

Istandsetting som innebærer at bygningene får en annen funksjon, benyttes til et annet formål eller får en vesentlig standardheving i forhold til tidligere. Rehabilitering kan innebære inngrep i bygningens struktur og opprinnelige utforming. Rehabilitering bør brukes når vi tar hensyn til den historiske, arkitektoniske eller kulturelle verdien bygningen har. En rehabilitering gir økt status for bygningen.
Kilde: Odda kommune

Rei

Rettholt benyttet ved spontekking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Reim

Se rem.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Reimstykke

(A) Bjelker lagt på tvers av bjelkelag ved yttervegger for bæring av sperrer der sperrefoten ikke treffer en bjelke. (B) Horisantal draher som ligger på og binder sammen stolper i en takstol.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Reisetro

Taktro av trevirke hvor trevirket ligger med takfallet, dvs. på tvers av møneretninga.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Reising

(A) Fellesbetegnelse på den stående delen av et hus, opp til raftet i et reisverk (A). (B) Det å reise et reisverkhus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Reist plank

Se reisverk (C.)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Reistømring

Bygging med stående tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Reisverk

(A) Alle typer reiste konstruksjoner, både stavverk og stenderverk. (B) Veggkonstruksjon av stolper, sviller og reimer, utfyllt med stående plank, ramverk. (C.) Tettstilt stående plank som bærekonstruksjon.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Reisverk

En eldre byggemåte for trehus der veggene besto av vertikalt, tettstilte planker.
Kilde: BoligABC

Reisverkkonstruksjon

Omfatter stavbygg, bindingsverk, skiftesverk og plankehus.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rekonstruksjon

En rekonstruksjon er i hovedsak en kopi av det opprinnelige kulturminnet
Kilde: Odda kommune

Reler

Se halvbjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rem

Vannrett, solid trestokk eller svill som ligger på toppen av og binder sammen og avstiver stolper i en vegg av bindingsverk eller reisverk. Remma er underlag for bjelkelag eller takkonstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rennesperre

Skråstilt drager som går fra innvending hjørne til møne i vinkeltak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Reparasjon

Istandsetting av bygningens struktur eller overflater, eller uforutsett skade eller forsømt vedlikehold. Ved reparasjon tas det ofte hensyn til tidligere utforming, funksjon og bruk. Vedlikehold og reparasjon innebærer ikke vesentlig standard heving
Kilde: Odda kommune

Representativitet

At ett eller et utvalg kulturminner er representativt, betyr at det er typisk eller karakteristisk for en større gruppe kulturminner. Begrepet brukes ved sammenlikning med andre kulturminner.
Kilde: Riksantikvaren

Representativitet

Et representativt kulturminne er typisk eller karakteristisk for en større gruppe kulturminner.
Kilde: Odda kommune

Restaurering

Vedlikehold eller reparasjon av en bygning/anlegg som gjøres med vekt på historisk og/eller arkitektonisk verdi og utføres med kulturminnefaglig anerkjente metoder og materialer. Kan også inkludere hel eller delvis tilbakeføring
Kilde: Odda kommune

Rettholt

Verktøy for å kontrollere og merke linjer som skal være loddrette eller vannrette. Brukes ofte til stein og murerarbeider.
Kilde: BoligABC

Ribord

Kantstilte bord under bjelkelag, felt inn i stendere på innersiden av veggen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Riksantikvaren

Direktoratet for kulturminneforvaltning og faglig rådgiver for Klima- og miljøverndepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken. Riksantikvaren kan, som høyeste nasjonale myndighet innen kulturminnevern, fatte fredningsvedtak og skal arbeide for å fremme god forvaltning av mangfoldet av kulturminner, kulturmiljøer og landskap.
Kilde: Odda kommune

Ringhoggi

Tømmerstokk som er hogd overalt med jamm tykkelse over hele lengden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ringsprekk

Sprekk i trelasten. Ringsprekk skriver seg fra treet på rot, men kan være vanskelig å oppdage før virket er begynt å tørke. Sprekken følger en årring og kan strekke seg over større eller mindre lengde.
Kilde: Treteknologi

Ringsprekk

Sprekk som følger årringene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ringtelgd

Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ringtro

Taktro som ligger på raftesperrer. Trevirket ligger på tvers av takfallet, med møneretningen. Fra raftet og opp er det reistro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ringved

Se ringtro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ringvåddå

Se ringtro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Risser

Redskap til å risse inn merker eller spor i skifer.
Kilde: BoligABC

Rode

(A) Gammelt lengdemål - 3,13 m. (B) Gammelt flatemål - 9,843 m^2
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rotstokk

Tømmerstokk som er tatt fra rotenden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rotterumpe

(A) Kon rundfil. (B) Stikksag med langt, smalt blad.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rubank

Langhøvel til å planhøvle flater med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rundmaterialer

Se stokker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rupanel

Panel som ikke er høvlet, men har not og fjær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Russenever

Never innført fra Russland.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ryddestokkar

Se bjelka tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ryggsperre

Skråstilt drager som går utvendig hjørne til mønet i et valmtak eller vinkeltak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rynker/rynkedannelse

Det kan oppstå rynker hvis en påfører for tykke lag med maling eller olje om gangen.
Kilde: BoligABC

Hogge til et råemne, dvs, bjelke tømmer, skante bord etc.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røjehogging

Kanthogging av bjelke. Meningen er å bryte ut flisa; røje en flis i hele stokkens lengde.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rør

Den (de) rødde siden (E.) av et emne. Se rø.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røst

(A) Gavltrekanten i et hus med saltak. (B) Se takfall. (C.) Sperreverk i salttak. (D) Rommet under takryggen. (E.) Den takbærende konstruksjonsen i sperretak og den åsbærende konstruksjonen i pstak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røstbukk

Se rotsperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røste

(A) Måle ut, eller regne ut takvinkelen. (B) Bygge opp røstet (C.).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røstekabbar

Se raustkabbar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røsting

(A) Betegner takfallet. (B) Betegner takkonstruksjonen. (C.) Betegner alt arbeide med takkonstruksjonen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røya tømmer

Se bjelka tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røytestokk

Stokk som ligger mellom torvvola og torva.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røytesvill

Underste stokk i laftevegg, ikke tømret fast.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røytesydd

Se røytesvill
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Råbygg

Et byggs bærende konstruksjon uten bekledning og overflatebehandling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Råmetre

Svill som ligger direkte på bakken med spor for stående panel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Råte

Nedbryting av trelast som skyldes sopp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Råtekvist

Kvist som er helt eller delvis angrepet av råte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen