Ordbok

Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Sadeltak

Tak hvor to takflater møtes i en vinkel og danner et møne.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sadeltre

Bjelkestykke på toppen av stolpe og skråstivere, under bærer, med samme dimensjoner som b'rer. Virker som forsterkning mellom stolpe og bjelkebærende drager.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sager

Den mest vanlige typen er bladsaga, også kalt håndsag. Buesaga blir brukt til fuktige og store materialdimensjoner. Baufila er en fintannet sag som brukes til metall.
Kilde: BoligABC

Sagtak

Tak som består av flere sidestilte sadeltak. Takflatene til den ene siden er gitt en brattere helning enn den andre, og har oftest innsatt glassruter for å øke lydmengden i underliggende haller.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sagtanning

Antall, form og størrelse på tenner i sagblad.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Saks

Den ene skråstilte bjelken i en sperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Saksebjelke

(A) Dobbelt hanebjelke utført som tang. (B) Horisontal bjelke som binder sammen skasene i et sperrebind. (C.) Undergurt for oversperre i mansardtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Saksebjelkelag

Bjelkelag av saksebjelker (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Saksenei

Se sveitserrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Saksesliping

Ensidig sliping av egg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Saksesperre

Sperre med doble sakser. Saksene på samme side kan ha ulikt fall, men felles fotpunkt ved raftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Saltak

Takform med møne og takflater til to sider. Takflatene kan være rette, knekte eller buete.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen. Ill: Lars Hammarlin, Svenska bygnadsvårdforeningen

Saltenstavline

Stavkonstruksjon med kombinasjonen staver med skråbånd, stavline og sperretak eller kombinert sperre-/åstak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Saltutslag

Belegg forårsakes av salter som kommer ut fra det indre av et materiale, særlig murstein, og avsettes på overflaten.
Kilde: BoligABC

Samhald

Se bete (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sammenføyning

Det å skjøte eller felle sammen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sand

Tidligere benevnelse for tilslag med kornstørrelser mindre enn 4 mm. Se fint tilslag.
Kilde: Eldar Juliebø

Sanering

En fornyelse av eldre bebyggelse med sikte på at ny bebyggelse kan fylle tidens krav.
Kilde: BoligABC

Sanghus

Se kor (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sedimentering

Også kalt bunnsetting. Prosess som finner sted når pigmentene i en maling under lagring synker til bunns og danner et mer eller mindre fast lag.
Kilde: BoligABC

SEFRAK

står for Sekretariatet for registrering av faste kulturminner.
Kilde: Odda kommune

SEFRAK-bygning

Betegnelsen brukes om bygninger som ble registrert i regi av SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner) i årene 1975-1995. Registreringene omfatter i prinsippet alle bygninger bygget før 1900, men enkelte områder ble grensen satt noe lenger fram i tid, for eksempel i Finnmark alle bygninger før 1945. Det eneste kriteriet for registrering var antatt alder på bygningen.
Kilde: Riksantikvaren

SEFRAK-registeret

Alle bygninger i Norge oppført før 1900 er registret i et landsdekkende register, SEFRAK-registret. I noen tilfeller omfatter dette registret bygninger fra de første tiår av 1900-tallet også, gjerne helt fram til 1920 eller 1940. Registreringene er foretatt i perioden 1975-1995.
Kilde: Odda kommune

Seis

Pigmentert eller upigmentert lakk for forsegling av bl.a. puss, som skal binde av løse partikler i overflaten, jevne ut suget i underlaget samt sikre god heft og forankring til etterfølgende malingsstrøk.
Kilde: BoligABC

Seising

Behandling med tyntflytende bindemiddelløsning som kan trenge inn i et sugende, porøst underlag og binde løstsittende partikler.
Kilde: BoligABC

Sekslafta hus

Laftet hus hvor langvegger og kortvegger krysser hverandre på seks steder.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sement

Fremstilles av brent kalkstein og leire og anvendes som bindemiddel i betong og mørtel. Sement er et sterkere bindemiddel enn kalk, og derav mindre føyelig for bevegelse i en bygningskonstruksjon. Sement ble mye benyttet i Romerriket, men forsvant under middelalderen. Tidlig på 1800-tallet ble kunnskapen om sement gjenoppdaget og videreutviklet. Den første sementproduksjonen i Norge startet opp på 1890-tallet. I løpet av 1900-tallets to første tiår ble flere sementfabrikker etablert. I norsk arkitektur finner vi sement fra omkring 1910. Først i fabrikkbygninger, kornsiloer og i bygninger tilknyttet kraftproduksjon, blant annet i trafostasjoner. Fra 1920-tallet gjorde sementen sitt inntog i husbygging, forretningsgårder og andre offentlige bygninger.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Sementlim (-pasta)

Blanding av sement og vann.
Kilde: Eldar Juliebø

Sementmørtel

En blanding av sement, vann, sand og eventuelle tilsetninger.
Kilde: Eldar Juliebø

Sideskip

Rom mellom yttervegg og stavrekke i stavbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sideås

Ås plassert mellom raftet og mønsåsen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sienna

Jordfarger. Er kjent fra oldtiden. Navnet viser til en av de rikeste forekomstene i Italia. Den er nær beslektet med okerfargene og finnes i to hovedvarianter; rå (lys brun) og brent (rødlig). Siennafargene er mer transperente enn okerfargene og tørker noe langsommere.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Sigemon

Fri plass over beitskier og dømlinger som gir mulighet og siging.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sigerom

Sigemon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sikling

Tynn, skarpkantet stålplate til finpussing av overflater.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sikring

Sikring innebærer alle tiltak for å beskytte kulturminner og kulturmiljøer mot skade og tap. Sikring kan blant annet dekke istandsetting, vedlikehold og skjøtsel, dokumentasjon og juridiske tiltak. Sikring kan også skje ved arkeologisk utgravning for å ta vare på kulturminnets kunnskapsverdi.
Kilde: Riksantikvaren

Sikringssone

Med sikringssone forstås et område rundt et automatisk fredet kulturminne. Sikringssonen skal regnes fra kulturminnets synlige eller kjente ytterkant, så langt det er nødvendig å verne det mot tiltak. Inntil det er fattet særskilt vedtak er fem meters sikringssone rundt et automatisk fredet kulturminne lov-bestemt
Kilde: Odda kommune

Sikt

Et redskap til å skille kornede materialer i kornstørrelser større og mindre enn siktens åpninger. Det skilles mellom maskesikt, rundhullsikt og stavsikt. (NS 427.A5). Se også platesikt og trådsikt.
Kilde: Eldar Juliebø

Silikatmaling

Er en mineralsk diffusjonsåpen maling. Malingen herder sammen med pussen og det er derfor mindre fare for avskalling som man ser ved moderne malingstyper. Silikatmaling er et alternativ til kalkmaling, men gir ikke det samme spillet i overflaten som kalkmaling.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Simse

(A) Felle to trestykker sammen med en vinkelrett fals. (B) Høvle med en simshøvel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Simshøvel

Høvel til å høve rettfals med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Singel

Knust stein med kornstørrelse 4 - 8 millimeter.
Kilde: BoligABC

Singel

Stein fra naturlig forekomst. (NS 427.A5)
Kilde: Eldar Juliebø

Sinklaft

Laft uten laftehoder, hvor stokkendene sinkes i hverandre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sinober

Kjent fra oldtiden og ble kunstig fremstilt i 1687. Pigmentene ble brukt av kunstmalere, men også til dekorativ maling innendørs. Det har god dekkevne, men omdannes og forandres i direkte sollys. I skygge er holdbarheten god. Sinober ble oftest brukt som lasurmaling og dekor.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Sitak

Takflate fom går utenfor takets bæring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sjingel

Tekkmateriale av tre. Skjæres på sirkelsag. 40 x 10 cm. Tykkelse 1 cm i en ende, 0,25 cm i den andre. Legges kant i kant og som tredobbel tekking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skant

(A) Tilhugget kant på tømmerstokk. (B) Målestav til å måle høyden på et tre på rot. (C.) Sjablon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skante

(A) Hogge til etter skant (C.). (B) Hogge til en tømmerstokk på to sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skantling

Saget trevirke, 50 mm tykt og 100-150 mm bredt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skarpkantet

Trelast som har skarpe, fasede eller avrundede hjørner.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skarpkantet bjelke

Bjelke uten vankant (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skarøks

Øks med eggen på tvers.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skaveldrag

Forløper til høver. Spesiell skrape.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skifer

Bergart med naturlig spalteflater.
Kilde: BoligABC

Skifer/ skifertekking

Taktekking med skiferheller. Fra gammelt av var skiferhellene lite bearbeidet. Med tiden ble de mer tilhugget og tilpasset, og gjerne lagt i mønster
Kilde: Fortidsminneforeningen

Skiftesperre

Sperre som ligger fra mønet og ned på rennesperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skiftesverk

Veggkonstruksjons av staver med spor for innfelling av liggende plank i mellomrommet mellom stavene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skilleromsvegg

Se lettvegg (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skinning

Se kinning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skip

Rom mellom yttervegg og stavrekke, eller mellom stavrekker, i stavbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skipsfunn

Betegnelsen brukes om mer enn hundre år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og alt annet som har vært om bord. Skipsfunn er vernet etter egne regler i kulturminneloven.
Kilde: Riksantikvaren

Skipsspiker

Kon spiker med kvadratisk tverrsnitt. 125-300 mm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skjelterverk

Lafteverk hvor bare nederste og øverste omfar er laftet. Mellom er det reisverk for å spare materialer. Kan ha mange ulike utførelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skjeve

Spiss eller stump vinkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skjevningsvinkel

Stillbar vinkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skjevt røste

Tak hvor mønet ikke er sentrert på bygget, men allikevel sentrert mellom lafteveggene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skjøre

Fin mørkfarget sprekk som følger fiberretningen, og som vanligvis finnes nær ytesiden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skjøre

Sprekk i trelasten. Skjøre er sprekk som er oppstått i barket tømmer før skur. Den begrenser seg til yteveden og vil altså i planken ligge nær vankanten.
Kilde: Treteknologi

Skjørt

Overgangen mellom hjelm og underbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skjøtsel

Regelmessige vedlikeholdstiltak, for å ivareta et kulturminne og/ eller et kulturmiljø. Vedlikehold av eventuelle skilt, stier og ramper inngår også i skjøtselsbegrepet.
Kilde: Riksantikvaren

Skjøve

Se skaveldrag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skoftunger

Se raftesperrer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skorbite

Se som raftluk (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skorde

Se sverte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skore

Skråstøtte som brukes for å forhindre velting av noe.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skorstein

Se mur (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skott

Bislag eller skur med tynne vegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skottrenne

Renne langs en takflate som går inntil en husvegg, beregnet på å drenere vekk vann.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skramme

Se blade.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skruv

Oppbygning over port, portal eller altertalve.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skråband

Bord eller firkant som er satt på skrå mellom to konstruksjonsdeler for å avstive konstruksjonen. Går fra overligende tømmer til stav.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skråjern

Hoggjern med skrå egg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skråspenn

Se strever (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skråstrever

Trestykke som er satt opp for å ta opp trykk- eller strekk-krefter og/eller stive av en hjørnekonstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skrått innsnitt

Tømmerbinding. Benyttes ved blading. Bladets ende avskjæres i spiss vinkel slik at spissen felles inn i motstykket og hindrer bladet i å bli løftet opp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skukk

Rom over hanebjelker i uthus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skunk

Kort bjelkestykke som felles inn mellom to bjelker, svill og rem for å tette etasjeskillers ende.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skurelist

Liten list nederst på fotpanel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skurflate

Sagd flate, uberørt av høvel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skurlast

Saget, uhøvlet tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skut

Tilbygg med pulttakk langs gavlvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skårbit

Se raustmora (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skåreved

Materialer som er skåret på sag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Slagbjelke

Bjelke fra gavl til gavl i høyde med raftet. Se raft (C.).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Slind

(A) Tverrbjelke fra langvegg til langvegg i laftet hus. (B) Bjelke mellom gavlvegger eller gavlvegg og innvending skillevegg. (C.) Flatside på tillhugget stokk. (D) Stokk med tilhugget flatside. (E.) Gjenstående barkstripe på tilhugget bjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Slinder

Bjelker som går langs langveggen i høyde med veggbandet. Stiver av tverrveggene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Slindre

Se tverrbjelke (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Slipestikke

Stikke til å holde knivblad o.l. når en sliper.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Slirejern

Jern med slirespor, brukt på strekkfisker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Slirespor

Avlangt hull. Benyttes i strekkfisker for at de gjennomgående boltene skal kunne gli nedover sammen med tømmeret når lafteveggen synker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Slisstap

Tømmerbinding. Tapp i full bredde med 1/3 av tykkelsen som felles inn i motstykket. Benyttes ofte i sammenfelling av sakser i mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Smalt

Kjent fra oldtiden og brukt som kunstnerfarge fra 1300-tallet. Mørk til blek blå, alt etter pigmentets kornstørrelse. Ved å varme opp en kolbotforbindelse med kaliumkarbonat og kvarts, framkom et blått glass som knustes under avkjøling. Det mørkeblå bunnfallet ble knust og revet. Smalt har dårlig dekkevne i olje, men ble mye brukt som erstatning for kostabr ultramarin.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Smaløs

Øks med smal egg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Smig

Spiss eller stumo vinkel mellom to flater, f.eks. vinkel mellom vinduskarm og skrå vindusåpning i murvegg; vindussmig.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Småsperre

Sperre som ikke er åsbærende.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Snedband

Se skråband.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Snei

(A) Betegner alle vinkler utenom rett vinkel. (B) Se røsting (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sokkel

Kjeller eller 1 etg som ligger delvis over jorden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sokkelgesims

Gesims som er øverste avslutning på sokkeletasje.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sokkelmur

Den delen av grunnmuren som er over jorden, vanligvis trukket lenger fram enn vegglivet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sokking

Fjerning av barkring nær trerota for å stoppe næringstransporten. Treet tørket på rot.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Soks

Se klype.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Soppe

Tømmer stablet i flere krysslagte lag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Soppgran

Gran uegnet til hustømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sparkling

Påføring av sparkelmasse for å fylle hull og sprekker i underlaget før maling.
Kilde: BoligABC

Speilskjæring

Grovdeling av tømmerstokker hvor alle snitt går gjennom kjernen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spenn

(A) Avstand mellom oppleggsflater. (B) Se strever (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spennarmert betong

Armert betong der armeringen ved oppspenning er gitt en tøyning i forhold til betongen, der de krefter som svarer til denne tøyningen i armeringen, blir overført til konstruksjonen. (NS 3465 og NS 3473:2003). Alt: Betong hvor man gjennom oppspenning av armering har innført trykkspenninger, med den hensikt å motvirke betongens spenninger på grunn av ytre last, svinn, krypning etc.
Kilde: Eldar Juliebø

Spennbjelke

Horisontal bjelke som tar opp strekkrefter ved foten av et hengverk, dvs. en sperrekonstruksjon hvor sperrene er felt ned i endene på bjelken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spennil

Vidjesurring rundt øksehodet benyttes ved sprett-telging.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spennkloss

Kloss felt inn mellom to bjelker for å ta opp strekkrefter mellom de.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spennreim

En bjelke som blir satt inn mellom hvert hengestolpepar i et hengverk på det punkt der hengverkstiveren blir tappet inn i hengestolpen. Spennreima tar opp sidetrykk fra stiveren på stolpen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spennsaks

Felles benevning på sperrer som står ned på en sperrelund.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperre

(A) Takkonstruksjon av to sakser som er låst sammen. (B) Konstruksjonsdel i takkonstruksjon. Sperren ligger i takfallet på tvers av møtet og bærer takhuden. Går fra møne til raft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperrebind

Sperre (A) som står ned på en sperrelunnd og er felt ned i denne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperrebukk

Se storsperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperrefot

Nederste delen av en sperre når den står ned på en bete eller sperrelunn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperrehakk

(A) Innskjæring i underkant av saks for saling over svill eller stavlægje. (B) Innskjæring i stavlægje for sperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperrehode

Sperreende, både øvre og nedre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperreklamp

Se sperrepute.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperrekloss

Kloss oppå perre eller fagverksbind til underlag for åser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperrelunn

Den beten sperren står på i fotingsrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperrepute

Kort stokk oppå tverrlina som sperren står ned på.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperrestokk

Se stavlægje (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperresåle

Anleggsflaten mellom sperrefot og sperrelunn/bete.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperretak

Tak hvor bærekonstruksjonen er bjelker (sperrer) som følger takfallet på tvers av mønet. Taktroaligger direkte på sperrene.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperretå

Den ytterste delen av sperrefoten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperreverk

Karakteristisk er kombinasjonen syll, stav, storsperre og åstak. Som regel har sperreverket dobbel raft, (stavline og raftstokk), men små hus kan ha enkel raft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperreverkshus

Hus som er bygd i sperreverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spesialområde bevaring

Begrep fra den tidligere plan- og bygningsloven, som ble opphevet i 2009. Et formål i reguleringsplan for områder og enkeltobjekter som skulle bevares. Det var ofte knyttet egne bestemmelser til dette formålet. Områder regulert til spesialområde bevaring etter den gamle loven beholder denne statusen inntil de evt. omreguleres. Spesialområde bevaring er nå erstattet med hensynssoner
Kilde: Odda kommune

Spikerslag

Horisontal konstruksjonsdel som bærer kledning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spire

Rundtømmer som er 6" eller mindre i toppenden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spissbub

Betegnelse fra laugstiden på håndverk som næring uten å være tilsluttet mesterlauget.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Splint

Se geite, yte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Splinthogge

Hogge vekk splinten i en tømmerstokk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spon

Tekkemateriale av tre. Sjingel med spesiell fasong av estetiske årsaker. Stavkirketekking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spongran

Gran som egner seg til å lage spon av.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sponkniv

Eggstål med to håndtak til å lage spon med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sponski

Emne til å lage spon av. 1/4 av en granstokk av ønsket sponlengde, hvor margen er fjernet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spontak

(A) Tak tekket med stive skiver av tre. (B) Bordstykker av gran eller furu, en alen lang og en halv alen bred.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spord

Se svalehale.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sporkatt

Se bitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sprengband

De skråstilte stavene i hengverk og sprengverk som tar opp trykkrefter.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sprengstol

Ekstra understøttelse av åser ved lange spenn (A). Består av kronstokk som undergurt og sakser som felles ned i kronstrokk, med tapp og forsats. Saksene blades sammen i toppen slik at endene lager et kryss som mønsåsen legges i.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sprenverk

Sperre (A) hvor de horisontale krefter tas opp av vegg eller fundament.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sprett-telging

Økseteknikk for å oppnå en spesiell overflate.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sprøys

Se sverte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sprøytebetong

Betong som med spesialutstyr blir sprøytet på en flate (NS 3420:1999). Se også betongsprøyting.
Kilde: Eldar Juliebø

Spækket vegg

Vegg påspikret halm og leireklint. Rappet vegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Staff

Profil i list med konvekst tverrsnitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Staffet tapp

Se halvtapp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stafflaft

Firskåret laft hvor kantene på stokken er gitt en staff.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Staffpanel

Panelbord som er høvlet og pløyd og har en liten halvstaff ved fjæra.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stav

Loddrett takbærende konstruksjonsdel. Rundstokk eller tilhogd/sagd bjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavbeitski

T-formet beitski.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavbygging

Bygging med reist virke, i motsetning til lafting.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavgamme

Kvadratisk eller rektangulært gamme, med jordgravne staver som bærer taket.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavleiet

Horisontalt anlegg for sperrer på topp av langvegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavline

Langtømmer som ligger på stavene og under betene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavlinehus

(A) Hus som har stavline. (B) Stavhus med kombinert ps-/sperretak. (C.) Se sperreverkshus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavlægje

(A) Øverste veggstokk på langvegger i laftehus. (B) Langtømmer som ligger inntil stavøra oppå betene i et grindhus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavpar

To staver som står rett overfor hverandre i et stavhus. De to stavene i ei grind er ett stavpar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavvegg

Ikke-bærende veggkonstruksjon. Består av tiler felt inn mellom bærende staver.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavverk

Fellesnavn på alle byggemetoder med reist virke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavøra

Den delen av staven som beten er felt ned i, og som stikker opp over beten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stein

Tidligere benevnelse for tilslag med kornstørrelser større enn 4 mm. Se grovt tilslag.
Kilde: Eldar Juliebø

Stemjern

Verktøy med eggstål på 5-35 mm bredde. Brukes vanligvis sammen med klubbe.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stender

Vertikal, lastbærende og kledningsbærende stav eller stokk av mindre dimensjon. Avstand mellom stendere er 12 ganger stenderbredden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stenderverk

(A): Se ramverk. (B): Konstruksjon med bare stendere og ingen staver.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stikkband

Bord eller firkant som er satt på skrå mellom to konstruksjonsdeler for å avstive konstruksjonen. Går fra underliggende tømmer til stav.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stikkbjelke

Sperrelunn som er kuttet og fastlåst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stikker

Taktekkingsmateriale som er kuttet og fastlåst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stikkjern

Smekkert hoggjern som er bestemt for bruk med håndkraft. Har vanligvis fasede sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stikksperre

(A) Se raftesperre. (B) Den ene saksen i en storsperre. (C.) Se kilskifte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stikksperrebjelke

Den beten (B) stikksperren (B) står på.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stikkspon

Til taktekking. Håndkløyvd spon, ca. 40 cm lengde. Tykkelse ca. 0,5 cm. Varierende bredde. Legges som tredobbelt tekking og med omlegg sideveis.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stillas

Konstruksjon som brukes ved oppføring og vedlikehold av bygg.
Kilde: BoligABC

Stjerne

System av horisontale, kryssende bjelker i en hjelm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stokkbeitski

Beitski hvor stokkene er felt inn i spor i beitskia.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stokkverk

En etasje i laftebygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stolpe

Se stav.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stolpebeitski

Se stokkbeitski.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stolpehus

Byggemetode hvor veggen består av jordgravde, kløyvde stokker med flatsiden inn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stolpeverk

Bærekonstruksjon av hovedsakelig vertikale stolper.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stoppstykke

Se skunk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Storsperre

Åsbærende sperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Straffet tapp

Se halvtapp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Strekkfisk

Loddrett stokker parallelt på begge sider av en laftevegg, med gjennomgående bolter. Fungerer som avstivning av lange eller høye vegger.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Strekkstokk

Se kronstrokk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Strever

(A) Skråstilt stav eller stolpe som opptar trykkrefter og virker som velte- eller bøyesikring. (B) Bord eller firkant som er satt på skrå mellom to konstruksjonsdeler for å avstive konstruksjonen. Går fra liggende tømmer til tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Strykprofil

Dekorativ profil laget med profiljern. (Høvel).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Strø

Spikerslag for spontak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Strøbjelkelag

Bjelkelag av små dimensjoner som ikke er selvbærende, men lagt oppå et undergulv e.l.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Strøbord

Bord på et underlag til spikerfeste for et tettere bordlag, f.eks. mellom åser og liggetro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Strødd åstak

Åstak utført med strøbord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stubbegulv

Gulv som legges mellom gulvbjelkene for å bære isolasjonsmaterialet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stubbeloft

Det rom som dannes mellom to gulvbjelker, avgrenset av gulvbord og stubbegulv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stubbreising

Huset har stubbreising når det er reist en liten vegg oppå den opprinnelige veggen, for å øke etasjehøyden ved om ombygging.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stuking

Se vigging.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stukkatur/ stukkarbeid

Dekorative arkitektoniske elementer/bygningsdekor støpt i gips, stukk eller betong. Stukkaturen kan ha form som rosetter, masker, gavlmotiver eller profilerte gesimsbånd/trekninger.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Stuttspon

De nederste, avkortede spon på et spontak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Støpt takstein

Samlebetegnelse på materialer lagt på taket for å gjøre det tett. Fra gammelt av ble det benyttet skifer, never og torv. På mur- og betongbygninger anvendes gjerne skifer- eller teglstein.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Støpul

Frittstående klokketårn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Støt

Tømmerbinding. Endestykker bruttskjøtes mot hverandre, eller ende mot sidestrykke. Deles inn i rett eller skrått støt etter vinkelen mellom stykkene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Støtteplanke

Se veggeband (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stålbrett

Brukes til å legge på tynnpuss og finpuss på murvegger.
Kilde: BoligABC

Su

(A) Sammenfelling av bord eller stokker etter langsidene. (B) Kantene på medfaret.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sule

Stav som bærer takkonstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sulurompe

Se svalehale.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Supanel

Liggende panel. Panelbord overlapper hverandre, slik at bordene blir liggende i en spiss vinkel til veggflaten. Kan være falset eller ufalset, med eller uten profilering.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sutak

(A) Taktekking med bord som legges på tvers av sperrene eller åsene og har omlegg. (B) Undertak av plater med omlegg, eller bord med omlegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svai

Se snei (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svaiet tak

Konkav takflate
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sval

Overdekket åpen/lukket gang langs utsiden av yttervegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svalehale

Tømmerbinding. Sammenblading hvor bladbredden gjøres kileformet. Kan også utføres med forsats. Benyttes til mindre konstruksjonsdetaljer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svalerumping

Tillaging av svalehaleforbindelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svalgang

Åpen gang innenfor fremtrukket fasade oppført av bindingsverk og kledd med enkel bordkledning eller eldre stavkonstruksjon. Svalgangen går ofte langs hele langveggen og har ofte et lite avlukke i hver ende.
Kilde: BoligABC

Svank

Nedbøyning av åser pga. laster.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svarving

Dreiing av stolper.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sveifing

Bueskjæring av stokke-ender.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sveiserstil

En stil som oppsto omkring 1850 og var dominerende frem til 1900.
Kilde: BoligABC

Sveitserrøst

Takkonstruksjon der taklastene blir tatt opp av tettstilte sperrer og lastene ført ned til grunn gjennom takstoler og bærevegger.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svenn

En håndverker som etter fastsatt teoretisk opplæring og praksis har avlagt og bestått fagprøven (svenneprøven) i et fag. Se fagprøve.
Kilde: BoligABC

Svenneprøve

Se fagprøve.
Kilde: BoligABC

Sverte

Skråstilte bord/planker til midlertidig avstivning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svill

(A) Solid trestokk som er underlag for andre trekonstruksjoner. (B) Nederste stokk i laftevegg. (C.) Alt liggende tømmer som har en bærefunksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svillegang

Et omfar sviller.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svillstokk

Se syllstokk (C.).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svilltoppkrans

Reim på toppen av hovedsøylene i en stavkirke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svol

Rom mllom indre konstruksjon og ytre vegger i jærhus. Plassert på byggets bakside med egn inngang.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sy

Å kle med bord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sydd

Svill i laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sying

Liggende panel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Syldstokk

Se syllstokk (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Syll

Se svill (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Syllplanke

Se grunnsvill.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Syllstokk

(A) Horisontal stokk med spor for nedre feste av vertikale panelbord. (B) Første omfar i laftevegg. (C.) De innvendige stavers fotstokker i stavkirker. (D) Den enkelte stokk i en svill.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Syning

Se bordkledning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Synketid

Den tid det tar før en laftekonstruksjon har stabilisert seg mht. høydereduksjon pga. tørking og sammentrykking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Synkningsgrad

Betegner hvor mye en laftevegg beregnes å synke, vanligvis 3 cm pr. m vegghøyde for medhugglaft, 2 cm pr. m for plankelaft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Synkningsmon

Fri plass over vertikale konstruksjonsdeler, som tillater at resten av bygget kan få synke fritt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sære

Skjære (rispe) i barken i toppen av et tre for å minske krona. Reduserer næringsopptak og øker andel malme.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Seteritak

Saltak eller valmtak som er avbrutt langs mønet av en loddrett avsats med vinduer.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Søyfe

Løs fjær benyttes i firskåret laft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Søyle

Se stav.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen