Ordbok

Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Ta skjeven

Bestemme vinkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tak

Utvending, overdekkende element på bygning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takark

Ark uten sidevegger, bare fasade og takflater.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takavsats

Lav vegg langs mønet, når takflatene har ulike høyder.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takbinder

Konstruksjon av sperrer som står tvers over bygningen og bærer bordtak eller åser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takbjelke

Bjelke som er synlig under himlingen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takbjelkelag

Se loftsbjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takbærer

Sperrebind eller fagverksbind.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takfall

Takets heningsgrad.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takform/Taktyper

Takform er avhengig av hvordan loftsrommet skal brukes, bærekonstruksjon og husets utseende.
Kilde: BoligABC

Takhølkiste

Se takhølstut.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takhølstut

Røykrør av tre i røykovnstuer. (Nedforet, isolert tak)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takkvist

Alle typer takoppbygg med vindu, uten sidevegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takreis

Takkonstruksjon med knebukk hvor tengene er byttet ut med gjennomgående strekkfisk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takrestar

Taktro som underlag for stein eller spon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takrygg

Se møne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takrytter

Oppbygg på tvers av mønet. Inneholder ofte mindre klokker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takskjegg

(A) Den del av taket som stikker utenfor langveggen. (B) Takflatens endekant utenfor langvegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takspon

Se spon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takstol

(A) Konstruksjon i husets lengderetning mellom møne og yttervegg, eller i mønet som understøtter saksene. Utført som stavrekke med reimstykke oppå. Ofte utført med puter og koppband under reimstykket. (B) Se fagverksbind.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takstol

En takstol er en selvbærende konstruksjon.Det benyttes spikerplater i sammenføyning av de enkelte delene.Takstolen overfører kreftene fra takflaten til ytterveggene.
Kilde: BoligABC

Takstolstolpe

Stav i takkonstruksjon. Vanligvis står stavene med 2,5 - 4,5 m avstand.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takstolsvill

Se reimstykke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Taktekker

Taktekkeren legger forskjellige typer takbelegg som papp, skifer, takstein osv. på hus og andre bygninger.
Kilde: BoligABC

Taktekking

(A) Den del av takkonstruksjonen som tetter. I torvtak f.eks. er never tekking. (B) Den del av takkonstruksjonen som blir båret. Dvs. både tetting og værhud.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Taktro

Undertak av bord eller plater.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takutheng

Se takutstikk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takutstikk

Den delen av taket som tikker utenfor gavlveggen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takverk

Konstruksjon av sperrebind, takstoler, åser e.l. som bærer bordtak og taktekking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takvinkel

Se røsting (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takås

Fellesnavn på alle åser i tak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tang

Konstruksjon av to parallelle bjelker som griper om to eller flere konstruksjonsdeler og låser disse.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tapp

Tilformet ende på et trestykke som med sin endeved skal gripe inn i et annet trestykkes langved. Mange forskjellige utførelser: rett tap, skrå tapp, hjørnetaoo, slisstapp. Brysttapp og tapper med enkel eller dobbel forsats. Tappen kan også utføres med tilbaketrukket forsats.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tapphull

Uthugget hull som er tilpasset en tapp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tapplaft

Sinkraft, med tapp for å bedre tettingen i laftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

T-beitski

Se stavbeitski.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Teglpanner/ taktegl

Takstein i tegl, ubehandlet eller glasert.

Kilde: Fortidsminneforeningen

Teglstein

Murstein av brent leire. Tekniske egenskaper avhenger av brenningsgrad. Teglstein benyttes i ulike typer murverk, som vegger og murte pilarer, himlinger og hvelv. Teglsteinsfasader er som oftest pusset. I enkelte tilfeller benyttes upusset teglsteinen som fasadestein. Teglstein som fasadestein er brent på høyere varme og har høyere kvalitet enn vanlig teglstein, som bør pusses.

Kilde: Fortidsminneforeningen

Tekking

Permanent tildekking av konstruksjon for å beskytte mot værpåkjenninger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Telehiv

Frost i jord og fyllmasser fører til at grunnen hever seg. Fører til skade på veier, murer, plasser og bygg.
Kilde: BoligABC

Telgt tømmer

Se bjelka tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Telttak

Tak med flere enn to takflater hvor takflatene løper sammen i en spiss.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tennar

Hard, brun eller rødlig ved, oftest mørkere enn normal ved (ikke kjerneved).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Terazzobelegg

Betongbelegg eller støpt plastbelegg der det anvendes knuste, dekorative materialer som tilslagsmateriale istedenfor sand, og der effekten av disse fremkommer ved sliping av belegget.
Kilde: BoligABC

Terrasse

Planert avsats foran fasade.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Terrasseblokk

Blokk der hver etasje på én eller begge sider er trukket noe inn i forhold til den etasjen som ligger under. Blokktypen ble opprinnelig utviklet for bygging i bratt terreng. Se hustyper.
Kilde: BoligABC

Terrazzo

Består av en blanding av farget eller vanlig sement med marmorkorn. Legges ut i forskjellige tykkelser, eventuelt som fliser, og slipes. Brukes mye som gulvbelegg i trapper og våte rom.
Kilde: Eldar Juliebø

Tile

Gulv av sammenføyde bord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tiler

(A) Utfyllende veggplanker mellom bærende konstruksjoner. (B) Stående panel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tilfarer

Se strøbjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tilfår

Gulv av bord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tili

Se tile.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tilslag

(1) Kornet, mineralsk materiale som er egnet til bruk i betong. Tilslag kan være naturlig, kunstig eller av resirkulert byggemateriale. (NS-EN 206-1). (2) Granulært materiale som brukes i byggearbeider. Tilslag kan være naturlig, industrielt framstilt eller resirkulert. (NS-EN 12620)
Kilde: Eldar Juliebø

Tilslag

Forteller om blandingsforholdet mellom sand og bindemiddelene kalk og sand/betong eller sement.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Tilsyn

Myndighetene skal i henhold til plan- og bygningsloven føre tilsyn i byggesaker. Kan være dokumenttilsyn, byggeplasstilsyn eller systemtilsyn.
Kilde: BoligABC

Tiltakshaver

Betegnelse på byggherre, som også har juridisk og økonomisk ansvar. Se byggherre.
Kilde: BoligABC

Tiltakshaver

Den som har det overordnete juridiske ansvar for gjennomføring av tiltak.
Kilde: Odda kommune

Tiltakshaver

En tiltakshaver er den som har det overordnete juridiske ansvar for gjennomføring av tiltak.
Kilde: Riksantikvaren

Titanhvitt

Framstilt første gang i 1916. Pigmentet dekker best av de hvite pigmentene, men tørker langsomt. Utvendig vil fargen vaskes av. Ved å blande zinkhvitt og titanhvitt framkommer tidohvitt - en god farge som er i ferd med å forsvinne fra markedet.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Tomme

Lengdemål. 1824-1875: 26,1 mm - norsk tomme. 1875-DD: 25,4 mm - engelsk tomme. Finnes flere variasjoner i lengde.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tomtestokk

Se syllestokk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Toppbrudd

Se vre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Toppstiver

Kort boks som går fra takstolpen til saksebjelken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Toppstiver

Korte, skrå avstivere i forbindelsen mellom stolpe og drager.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Toppsvill

(A) Kraftig svill som ligger oppå stenderne. Hører sammen med sveitserrøst/tungt bindingsverk. (B) Svill som ligger oppå stenderne når stenderne ikke er i fase med sperrene, som i fotingsrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Torvhald

Se torvol.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Torvkjøl

Tekking av never og torv langs mønet på tak tettet med heller.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Torvol

Stokk som ligger nederst på takfoten for å holde på torven.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tre

Treets hovedbestanddeler er cellulose, hemicellulose og lignin. Disse gir form, styrke og stabilitet. I tillegg består treet av stoffer som gir det naturlig beskyttelse mot insekter og sopp.
Kilde: BoligABC

Treduk

Tynne lister sammenvevd med jerntråd. Benyttes til underlag for puss.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Treforbindelser

Se tømmerbindinger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tregger

Slinder plassert inni i rommet. Bæring for hjell ets. I fjøs.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Trekkjern

Se meddragsnål.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Trekninger

Stukkatur i horisontale bånd som gesimsbånd og gerikter rundt vinduer og portåpninger.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Trekonstruksjon

To eller flere bjelker, boks, planker eller bord innbyrdes forbundet med tømmerbindinger eller andre forbindelser for å kunne motstå påvirkning fra ytre krefter.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Treungsrøst

Takfall der mønehøyden målt fra raftet er 1/3 av husbredden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Trev

Gulv på tverrbjelker over husdyrrom.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Triforiekors

Andreaskors benyttet i triforiehøyden i stavkirker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Triforium

Partiet over arkader i stavkirker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Trimpelvegg

Se knevegg (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tro

Se taktro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Troe

Et bord troar seg når det tørker slik at margsiden buler ut. Bordet får en langsgående bul.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Trondrygg

Kort stolpe oppå beter.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Troski

Bord til taktro under never-/farvedkonstruksjonen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Trykkfasthet

Fasthet mot trykkrefter. Den største trykkraft per flateenhet som betongen kan tåle før den bryter sammen. Trykkfastheten er bruddlasten dividert med trykkflaten, og angis i Mpa (megapascal) = N/mm^2.
Kilde: Eldar Juliebø

Trykkimpregnering

Trykkimpregnering er kjemisk beskyttelse av trevirke mot sopp- og insektskader.Hele den gjennomtrengelige delen av trevirket, for eksempel yteveden i en furuplanke, blir impregnert.Det er bare furu av bartreslagene som lar seg trykkimpregnere 100 %. Cellene i granvirke er så tette at trykkimpregneringsvæsken ikke trenger igjennom. Se impregneringsklasser.
Kilde: BoligABC

Trædd tømmer

Se ringhoggi tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Trånn

Se sperrebukk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Trånnbukk

Se hest (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tunger

Se raftesperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tungt tak

Tak som er tekt med torv eller stein.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrband

Se losholt (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrbete

Se krone.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrbind

Se bete (E.)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrbjelke

(A) Bete som bæring for åsstav. (B) Horisontal del i en knebukk. Kan ofte være laget som en tang.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrline

Bete inne i huset.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrplanke

Planke oppunder stavlægje.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrpost

Se losholt (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrstavline

Stavline i gavl.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrsvill

Liggende tverrtømmer inne i huset eller i gavl
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrsyll

Syll i gavl.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrtre

Se losholt (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrtømmring

Laftevegg parallell med gavlvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrvegg

Vegg parallell med gavlvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Typologi

Læren om hus- og bygningstyper.
Kilde: BoligABC

Tyri

Furuvirke gjennomtrukket med harpiks.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tømmer

Felt og barket tre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tømmer

Kappet og kvistet del av en trestamme, beregnet som råstoff til industri.
Kilde: BoligABC

Tømmerbindinger

Sammenføyningsmetoder til konstruksjonsdeler av tre. Kan grupperes i skjøt etter lengde, bredde, høyde og skjøt under forskjellige vinkler.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tømmerforbindelser

Se tømmerbindinger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tømmerkasse

Tømret rom inne i annen bygning. Bare tømret til bygningsens raftehøyde.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tømmermannspanel

Stående utvendig panel av upløyde bord som over-/under-liggere.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tømra røst

Røst som er laftet opp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tømring

(A) Se lafting. (B) Arbeid med grove konstruksjoner av trevirke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tømtestein

Se laftestein.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tørkesprekk

Langsgående sprekk som tilnærmet følger fiberretningen
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tørkesprekker

Sprekk i trelasten. Tørkesprekker kalles sprekker som oppstår i planker og bord under tørking som følge av ulik krymping i forskjellige retninger.
Kilde: Treteknologi

Tørr kvist

Død kvist som ikke er fast sammenvokst med veden omkring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tørrmur

Mur som er laget uten bindemiddel.Ofte av naturstein eller betongelementer. Se steingjerde.
Kilde: BoligABC

Den del av (hane)-bjelken som går utenfor sperrends anlegg på bjelken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tårntak

Telt- eller kjegletak som er meget bratt og høyt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen