Slik virker huset ditt

Luft, varme og fukt

Fra Energiboken, Svenska byggnadsvårdsföreningen. Illustrasjon: Lars Hammarlin

Store eller små, tre eller mur, gamle eller nye spiller ingen rolle. Alle hus fungerer etter bygningsfysiske lover. Disse lovene beskriver hvordan varme, luft og fukt oppfører seg i hus, og fremfor alt i huset klimaskall. Husets klimaskall? Ja, det er tak, vegger og gulv, det som omslutter bygningen og beskytter den bærende konstruksjonen mot ytre påvirkninger.

Hva skjer med varmen i huset?

I alle materialer skjer det en transport av varme fra områder med høy temperatur til områder med lav temperatur. I Norge er det kaldt det meste av året. Da skjer det en varmetransport fra den varme innsiden til den kalde utsiden. Varmeoverføringen skjer på tre måter: varmeledning, stråling og konveksjon. Varmeledning er når varmen forflytter seg fra et varmt punkt til et kaldt punkt. For eksempel når stålhåndtaket på en gryte blir varmt.  Metall leder varmen godt, mens luft og gasser har dårlig varmeledningsevne. Isolasjonsprodukter har derfor et høyt luftinnhold. Stråling beveger også varme fra en varm del til en kald. For eksempel når jernovnen stråler varme ut i rommet. Konveksjon har i motsetning til stråling og varmeledning lufttrykk som drivkraft. For eksempel en som en varmevifte.

I gamle hus skyldes storparten av varmetapet som regel konveksjon. Det vil si at trykkforskjellen mellom det varme inneklima og kalde uteklimaet forårsaker luftlekkasjer. Dette skjer som regel ved utettheter og sprekker i klimaskallet. Ofte finnes lekkasjer i overgangen mellom tak og vegger, gulv og vegger samt rundt vinduer.

Hva skjer med fukt i huset?

Som varme transporteres også fukt på ulike måter i huset ditt. De vanligste måtene er diffusjon, konveksjon og kapillærsug.

Diffusjon Illustrasjon Lars Hammarlin , Svenska Byggnadsvårdsföreningen
Diffusjon. Illustrasjon: Lars Hammarlin , Svenska Byggnadsvårdsföreningen

Diffusjon innebærer at en høy konsentrasjon av vanndamp vil bevege i retning av lav konsentrasjon. I hus innebærer det at den varme og fuktige inneluften beveger seg mot utsiden av veggen.

Konveksjon Illustrasjon Lars Hammarlin , Svenska Byggnadsvårdsföreningen
Konveksjon. Illustrasjon: Lars Hammarlin , Svenska Byggnadsvårdsföreningen

Konveksjon har forskjeller i lufttrykk som drivkraft. I hus vil vanndamp følge med luft som har høyere trykk mot luft med lavere trykk, oftest fra innsiden gjennom konstruksjonen og ut.

Kapillært Illustrasjon Lars Hammarlin , Svenska Byggnadsvårdsföreningen
Kapillært. Illustrasjon: Lars Hammarlin , Svenska Byggnadsvårdsföreningen

Her er det fuktforskjeller som er drivkraften. Det innebærer at vann transporteres i materialenes porer mot områder med lav fuktighet.

Hvorfor er huset kaldt og strømregningen høy?

Varme og energitapet i boligen din fordeler seg på 5 ulike områder. Her kan vi grovt skissere en prosentvis andel av energiforbruket. Variasjonene vil imidlertid være store fra hus til hus. Omlag 55 % av varmetapet transporteres gjennom kjeller, loft, yttervegger og vinduer. 20 % forsvinner gjennom ventilasjon, frivillig og ufrivillig (sprekker og utettheter). Oppvarming av vann bruker ca 10 % av energien, mens husets drift (vifter, pumper, kompressorer etc.) forbruker 5 %. De siste 10 % forbrukes via tekniske apparater, som vaskemaskiner, TV-apparat, belysning etc.

Hva kan skje når du energieffektiviserer huset ditt?

Et gammelt hus er et vitnesbyrd over gode materialer og en velfungerende bygningsfysikk. Det vil si at huset har håndtert varme, fukt og luft uten å ta betydelig skade. Imidlertid er alle hus i en eller annen form utsatt for påvirkning av sopp eller annen skade. Det kan være lokale angrep som ligger latente i konstruksjonen. Som regel utgjør ikke disse fare for huset eller beboerne. Gjøres derimot inngrep som endrer betingelsene for hvordan huset fungerer – kan i verste fall latente skader blomstre opp. Det kan få konsekvenser for både husets og beboernes sunnhetstilstand.

Når man etterisolerer endres fukt og varmetransporten i huset. Mange gamle hus er trekkfulle, men varmetapet bidrar i mange tilfeller til fuktsikringen i huset. Temperaturen er gjerne høy i klimaskallet, kjellere og loft. Ved en etterisolering endres disse forholdene.

Varm luft vil kunne "holde" på mer fuktighet en kald luft. Når varm og fuktig luft møter en kald flate vil vannet i luften kunne kondensere. Det samme skjer når den varme sommerluften møter det kalde glasset på en sommerdag. Det dugger. Når vi etterisolerer et hus stoppes varmetapet, det øker bokomforten og senker energiforbruket. Samtidig vil deler av huset bli kaldere enn det var før og bygningsfysikken endres.

Illustrasjon Temperatur I Veggen Christer
Temperaturfall i veggen etter innvendig isolering. Illustrasjon: Christer Stenby

  

Dersom du for eksempel etterisolerer bjelkelaget mot et kryperom, vil ganske sikkert temperaturen i kryperommet bli lavere. Ved lavere temperatur kan også fuktigheten bli høyere. Dersom varm og fuktig luft i tillegg trenger inn i rommet vil den kondensere på overflatene. I verste fall kan dette føre til store soppskader i en konstruksjon som tidligere var relativt upåvirket. Dersom man etterisolerer på innsiden av en murvegg, risikerer man at kondensering inne i veggen. Da kan store frostskader oppstå på fasaden. Man risikerer dessuten fuktskader på innmurte organiske materialer som bjelkelag og takkonstruksjoner.

Når huset etterisoleres og vinduer byttes ut vil luftutskiftningen i huset kunne endres. Mange eldre hus har få eller ingen ventiler, ved etterisolering kan slike hus bli for tette. Dersom ventilasjonen ikke forbedres, vil et isolert og tettere hus gi dårlig inneklima og fuktig inneluft. Risikoen er da kondens på kalde overflater om vinteren. Dette kan føre til sopp og muggskader.

Moderne og eldre bygningsteknologi

I det tradisjonelle byggeriet var det et fåtall tilgjengelige materialer. De fylte flere funksjoner og tre eller murstein var det dominerende bygningsmateriale. For å forbedre varmeisolasjonen kunne vegger og gulv være fylt med leire, sagspon, torv etc. Disse materialene hadde langt på vei de samme egenskapene som de øvrige materialene i huset. Det var derfor ikke behov for ulike sjikt for å beskytte følsomme bygningsdeler. Som regel var materialene diffusjonsåpne. Det vil si at både fukt og gasser beveger seg gjennom materialene. Dette ga en viss uttørking og noe ventilasjon.

Moderne byggeri baserer seg derimot på å konstruere så tette hus som mulig. Mange isolasjonsmaterialer må beskyttes mot den fuktige inneluften. Derfor brukes tette sjikt som plastfolier og platematerialer.  Nye hus håndterer fukt, varme og luft på en annen måte enn gamle hus. Bygningsfysikken er derfor også annerledes.

Veldig tykke isolasjonssjikt krever meget god tetting. Dette kan være utfordrende i gamle hus, men det er mulig. Imidlertid må man være klar på at lekkasjer kan blant annet føre til råte- og muggproblemer. Tette hus kan dessuten være helt avhengig av et velfungerende ventilasjonsanlegg til enhver tid.

Bruk kvalifiserte fagfolk

For å få et godt resultat når man energieffektiviserer er det avgjørende at det gjøres en god tilstandskontroll. Det bør dessuten planlegges godt for å ha kontroll på hvilke konsekvenser endringene vil ha for huset. I denne prosessen er det lurt å bruke tverrfaglig kompetanse, både innenfor skade, byggteknikk og energi.

Dersom du selv ikke har svært god byggeteknisk kunnskap må du bruke erfarne fagfolk. Det er spesielt viktig i gamle hus hvor kulturhistoriske og bygningstekniske utfordringer krever ekstra oppmerksomhet.

Undersøk markedet nøye. Byggmesterforbundet har en medlemsoversikt som gir opplysninger om medlemmer i ditt nærområde. Byggmesterforbundet arrangerer dessuten kurs i fukthåndtering og etterutdanning for tømrere. Det kan være lurt å kontrollere om håndverkeren har slik utdanning.