Kontroll av kryperom og krypkjeller

#

Kryperommet er rommet mellom det nederste gulvbjelkelaget og bakken. Det er ofte svært lavt, gjerne 50 – 60 cm eller lavere, helt ned til at gulvbjelkelaget ligger rett på baken. I mange tilfeller har kryperommet ingen inspeksjonsmulighet på grunn av manglende luker i grunnmur eller bjelkelag. 

Det er meget vanlig med råteskader og angrep av treskadeinsekter i kryperommet. Man regner med at minst 50 % av alle kryperom er eller har vært mer eller mindre skadet. 

 

Skadebeskrivelse og årsaker

Fuktigheten er ofte høy i kryperom. De vanligste fuktkildene er oppstigende fuktighet fra grunnen og innsig av vann. Dette er mest problematisk ved vårløsning og om høsten.

I tillegg kan kondensering forekomme hele året. Sommerstid kan varm, fuktig uteluft kondensere mot indre deler av det kjøligere kryperommet. Om vinteren vil varm luft fra kryperommet kondensere mot yttermur, bunnsvill og de ytre delene av gulvbjelkelaget.

Muligheten for utlufting kan være svært begrenset. På eldre bygninger er det vanlig med få og små lufteluker, dessuten er de ofte plassert på en måte som gir liten effekt. Av og til kan lukene stå så lavt at de leder vann inn i kryperommet ved snøsmelting. Med tiden tettes lukene ofte igjen, enten med isolasjon for å unngå kalde gulv, eller av planter på utsiden.

I kryperommet vil konstante temperatur- og fuktforhold gi gode vekstbetingelser for sopp. Spesielt utsatt er trevirke som er i kontakt med grunnmuren, dvs bunnsvill, bjelkehoder og stubbeloft, men også områder med mangelfull gjennomlufting er skadeutsatt.

 

Skadesymptomer

Skader i kryperommet utvikles langsomt og over tid, som regel helt fra bygningen ble oppført. Et typisk trekk er at gamle konstruksjoner kan stå relativt bra, inntil det skjer forandring (forverring) av forholdene ved etterisolering av gulvet, nytt gulvbelegg, bruksendringer ol.

Misfarging av treverk og andre bygningsmaterialer: Dette kommer gjerne raskt, og er derfor en viktig detalj å se etter. For å finne ut om det er aktiv utvikling, kan man legge inn biter av nytt, friskt tre for å se om det blir misfarget. Størst problemer er det inne i hjørner og steder med lav takhøyde, hvor utluftingen er dårligst.

Insekter og edderkopper: I et fuktig miljø er det vanlig å finne ulike arter av insekter og edderkopper (inkl. kokonger). Slike dyr forårsaker som regel lite skade, men de kan indikere at den relative luftfuktigheten er så høy at det er fare for råteskader. Vanlig forekommende insekter er stripet borebille og råteborebille. Under barkrester kan de ufarlige artene myk borebille og blåbukk opptre.

Råteskader: Trevirke svekkes som regel langsomt på grunn av råte. Overflaten av trevirket kan være intakt, mens de indre delene er råtne. Se etter om bjelker og sviller synker eller trykkes sammen. Stikk med syl eller kniv for å avklare om det er råte. Vanligst forekommende råtesopp er kjellersopp og hvit tømmersopp. Under meget fuktige forhold forekommer dessuten huspluggsopp og ildkjuker.

 

Vær oppmerksom på angrep av ekte hussopp. Se mer informasjon:

Kjellersopp

Råtesopper

Ekte hussopp

 

Skadeforebyggende tiltak

Kontroll: Det anbefales at man sørger for en jevnlig kontroll av kryperommet, helst 2 ganger pr år, om våren og om høsten. Hvis det er mulig å undersøke også om sommeren og vinteren, vil dette være gunstig. Vurder å ta en inspeksjonsluke i gulvet hvis kryperommet er utilgjengelig.

Orden: Trematerialer må ikke lagres i kryperommet. Det vil redusere utluftingen. Råte oppstår ofte i materialer som lagres på bakken eller på fuktige gulv, og råten kan spre seg til bygningen.

Ventilasjon: Minimumsløsningen er å holde luftelukene åpne. Ved tegn til problemer kan det være aktuelt å sørge for bedre gjennomlufting. Dette kan enten gjøres ved å ta flere utsparringer i muren eller ved å montere en liten mekanisk vifte som lager undertrykk i kryperommet. Luftekanal kan føres over tak, hvis ikke inngrepene blir for store i bygningen. Alternativt kan kanalen ha inntak midt i kryperommet og utblåsning gjennom en av de eksisterende lufteluker.

Terreng: Terrenget bør ha fall fra bygningen. Vann fra nedløpsrør kan ledes et stykke ut fra bygningen i hjelperenner eller i steinsatt grøft med fall utover. Drenering av grunnen kan også bedre forholdene i kryperommet.

Fuktsikring: Et vanlig råd i forbindelse med fuktsikring av kryperom er å legge ut plast på bekken i kryperommet slik at fordampningen fra grunnen stanses. I visse tilfeller kan dette også gjøres ved fuktskader på eldre bygninger. Det er meget viktig at det ikke ligger trematerialer under plasten, som må ha en klaring på ca 10 cm innenfor grunnmuren. Følg med etter at plasten er lagt ut, for å se hvordan tiltaket fungerer i praksis.

Materialvalg: Bruk av trykkimpregnerte materialer på de mest fuktutsatte stedene kan være aktuelt, men dette må vurderes i forhold til evt. vernekriterier.

Kjemikalier: Dette er ikke å anbefale, da påføring kun gir en meget overfladisk beskyttelse, og derfor ikke kan stanse etablerte angrep.

 

Utbedring

For å vite hvilke tiltak man bør sette inn, må man kjenne til:

  • Årsaken til skaden
  • Skadeomfanget

 

Skadetype

Fuktigheten må i alle tilfeller reduseres. Videre tiltak er avhengig av hvilke skader som opptrer, tilstanden på materialene, samt konstruksjonen.

Råtesopp:

Generelt sett må materialer som er så svekket at de ikke lenger kan bære, skiftes ut. Hvis skadeområdet i fremtiden kan holdes tørt, kan angrepne materialer beholdes, evt etter forsterkning. Ved større skadereller vanskelige tilfeller anbefales det å søke eksperthjelp.

Mugg/svertesopp:

Den kosmetiske skaden kan reduseres ved rengjøring av overflater (vask med soppdrepende middel, eksempelvis klorin). Undersø samtidig om det forekommer skjulte råteskader. Etterkontroll kan skje ved å legge inn nye biter av treverk i skadeområdet, såkalte "offerbiter". Ved jevnlig etterkontroll, kan man enkelt registrere evt. Videreutvikling i de nye materialene.

Treskadeinsekter:

Alvorlig svekkede materialer må forsterkes eller skiftes ut. Ved mindre skader som ikke har betydning for bæreevnen, er det i første omgang nok å forsøke å skape et tørrere klima i kryperommet, og deretter følge opp de kartlagte skadene ved jevnlige inspeksjoner et par års tid for å vurdere om det er nødvendig med flere tiltak.

Reparasjon av råte- eller insektskader i fredete bygninger skal være godkjent av kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen

 

Første gang publisert av Riksantikvaren 1996

Logo RA-gull kopi.jpg
Riksantikvaren

Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for Klima- og Miljødepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken.

Klikk her for å gå til Riksantikvarens hjemmeside