Sopp- og råteskader

Victoria og Lars har bygningsvern som hobby og arbeid. Sammen driver de bedriften Historiske hus med rådgivning, tapettrykkeri, bygningsvernbutikk og blogg. Samtidig setter de i stand sin egen eiendom. Skjeggenes gård er slett ikke deres første prosjekt sammen heller. Men like vel var det ikke langt unna panikk da de fant ekte hussopp i kjelleren hjemme. Da er gode råd dyre ...

Ekte hussopp har gråhvitt, kraftig overflatemycel, som kan dekke store flater. Strengmycelet er kraftig og kan ofte vokse i og gjennom murverk. Strengene blir sprø i tørr tilstand. Fruktlegemene er rødbrune, flate med folder og rynker på oversiden, og de produserer store mengder rødbrune sporer. Ekte hussopp er en meget aggressiv råtedanner.

Bygningsdeler som utsettes for fukt kan lett få overflatevekst av alger, lav eller mose.

Kryperommet er rommet mellom det nederste gulvbjelkelaget og bakken. Det er ofte svært lavt, gjerne 50 – 60 cm eller lavere, helt ned til at gulvbjelkelaget ligger rett på baken. I mange tilfeller har kryperommet ingen inspeksjonsmulighet på grunn av manglende luker i grunnmur eller bjelkelag. 

Trevirke som utsettes for langvarig nedfukting blir angrepet av råtesopp. De fleste råteskader i bygninger forårsakes av 5 – 6 sopparter.

I gamle bygninger finner man ofte spor etter insekter. Stripet borebille, husbukk og stokkmaur er de insektene som kan gjøre størst skade i bygninger. De lever alle i friskt, ikke råteskadet virke. Her kommer en oversikt over disse - og mange flere som kan finne på å trives i et gammelt hus.

I områder med mye nedbør og høy luftfuktighet kan det lett oppstå alge- og muggsoppvekst i sluttpussens overflate. Algevekst oppstår lettest på lyse overflater og på skyggefulle fasader. Vintrene er blitt mildere, og det har ført til mer svertesopp på norske hus. Tall fra Meteorologisk institutt viser at temperaturene hittil i vinter har ligget 4,5 grader over normalen. Det gir gode vekstvilkår for alger og sopp også i vinterhalvåret.

Sopp, det høres veldig skummelt ut. Når veggen er full av sorte prikker, så er det som første kapittel i historien om forfallet er skrevet. Svertesopp er vanlig i hele Sør- og Midt-Norge og trives på maling, beis og ubehandlet tre. Ubehandlet treverk vil bli grått over tid når det står eksponert for vær og vind. Dette skyldes vekst av en type mørkfargede muggsopp-arter, som kalles malingssopp, svartsopp eller svertesopp. På lyse, malte flater kan soppen se ut som skitt, og være svært skjemmende. Svertesoppen er ikke farlig, men den kan gi større risiko for råtesopp og den kan gjøre at vepsen vil elske å bygge bol i huset ditt. Derfor kan det lønne seg å ta et oppgjør med soppen nå, og la sommersolen være med å tørke veggen for deg.

Den viktigste jobben ved energieffektiviseringstiltak gjøres før selve tiltaket! I denne artikkelen tar fagsjef Johan Mattsson for seg hvilke forhold som bør vurderes og undersøkes før man tar hammeren i hånden. En uunnværlig huskeliste for alle som går med tanker om etterisolering.

Risiko og skader i våtrom med moderne og tradisjonelle konstruksjoner

Mange er veldig redde for hussopp! Det første man tenker er at det er veldig dyrt og kanskje umulig å bli kvitt. Nå er ikke all sopp som trives i husene våre, hvis forholdene blir riktige, like farlige. Men du må sjekke det ut! Her finner du en oversikt over de vanligste soppene og hva du kan gjøre med problemet.

Hytter befinner seg gjerne ute i naturen. Det kan føre til ekstra belastninger for bygningskroppen. Det er viktig å tenke på at det til enhver tid er tusenvis av soppsporer langs husveggene som ønsker å etablere seg.