At det var grønt tak og grønne dører med karmer som skulle til for virkelig å få frem den lilla fargen på veggen, var en spennende bekreftelse. Min erfaring tilsier at man alltid skal lytte til instinktet sitt og magefølelsen! For det er alltid en grunn til valg av farger. Ikke minst i historiske interiører. Og i møte mellom historiske interiører, spennende spor og intense ønsker!

Ved å hente frem de opprinnelige fargene og materialene i fasadene til Villa Christoffersen, ønsket eierne å løfte frem arkitekturen i et funkishus hvor formspråket med årene hadde blitt kamuflert bak lag med grå og hvit maling. Samtidig hadde de et ønske om å formidle kunnskap om funksjonalismens fargesetting, og å inspirere til økt bruk av farger i Drammens villabebyggelse. Funkisvillaen fra 1937 har en rik og ekspressiv fargepalett, som man ikke lenger ser mange eksempler på i dag.

Hver tid har sin smak, stil eller mote. I ettertid kan man noen ganger lett se hvilken påvirkning for eksempel kontakt med det store utland har hatt på smaken. Både innen klær og arkitektur. Noen perioder er mer sammensatt, med inspirasjon fra ulike hold. Politiske strømninger, oppdagelser av nye deler av verden, nye materialer og teknisk utvikling. Mange faktorer spiller inn i hvordan man utformer bygningsmiljøene og dekoreringen av dem til ulike tider. Her kommer en liten oversikt:

Fargen på et hus er ikke likegyldig. Valg av farger er avgjørende for husets uttrykk. Med farge kan enkeltelementer og detaljer i fasaden fremheves eller nedtones.

Hvordan finner man originalfargen? Hjelper det med et gammelt foto når det er fargen på huset man er ute etter? En måte å finne fargen er å skrape gjennom malingslagene på veggen. Da lager man en fargetrapp.

Bygningsdeler som utsettes for fukt kan lett få overflatevekst av alger, lav eller mose.

Forskere i SINTEF har på oppdrag fra Riksantikvaren undersøkt utslipp og effektivitet i gamle ovner. Resultatene viser at gamle ovner slipper ut mer svevestøv enn nye ovner, men ikke så veldig mye mer. Og virkningsgraden er tilnærmet på linje med nye ovner. Gamle ovner er langt bedre enn sitt rykte.

Visste du at hager også er kulturminner? Tenk hva en herregård hadde vært hvis ikke hagen hadde blitt ivaretatt som den engang var. Synes du dette høres spennende ut? Da finnes det en fagskoleutdanning for deg! 

Så lenge det har vært husdyrhold og jordbruk har det vært behov for å holde beitende dyr unna dyrket mark, enten ved å sperre dem inne eller holde dem ute. I trefattige områder ble ulike stengsler bygd av stein, hvor det fantes rikelig med tømmer bygde man gjerder av tre, ofte ble det en skigard. 

Hva gjør et hageanlegg verneverdig, og hvordan går man fram for å undersøke hagens historie? Grundig kjennskap til hagens utviklingsforløp gir et godt utgangspunkt for både skjøtsel og endringer. Her er rådene som inspirerer deg til bevaring og god forvaltning av hagens kulturarv

Dersom du skal søke midler fra kulturminnefondet, kommunen, SMIL fondet eller lignende må du kunne levere fra deg en god tilstandsrapport over huset.  Ved TREseminaret på Dovre ble det avholdt kursrekke om temaet. Vi gir deg en oppsummering de viktigste punktene du må ha med og hva du kan sløyfe.

Tre tiår ubebodd og uten vedlikehold setter sine spor. Erkestova eldes på en verdig måte, men ingenting varer evig. I 2015 kjøpte byggmester Inge Kolås det særegne huset og nå skal storheten gjenreises. Gode håndverkere sørger for det

Sortering og høvling av panelbord til ytterkledning har vært en viktig oppgave for byggmestrene i tidligere tider. Kunnskapen om saktevokst og kvaerikt virke er bygget på erfaring gjennom århundrer. Kvaliteten måtte være god, for disse byggene er ment å vare lenge!  Har du et gammelt hus med ujevne kledningsbord, så tenk deg om før du skifter dem ut. Ikke bare er huset mest verdt med den originale kledningen, den er ofte et unikt fagarbeid - fra skogen til veggen din.

I Villa Bergfall har de satt i stand gjenbrukte og originale dører. Her får du være med på prosessen med fjerning av maling, fargevalg, maling og detaljarbeid. 

"Det er ingen sak å male – fordi folk tror de er malere." For å male, det er noe vi alle gjør, det er å pensle farge på en vegg eller? Vi møtte malermester Ole Andreas Klaveness og fikk inblikk et fag som er langt fra en enkel sak.  

Kurset går over to dager og omhandler mer avanserte reparasjoner av vinduer enn nybegynnerkurset

Kulturminner for alle er en kompetanse- og tilskuddsprosjekt som forvaltes av Fortidsminneforeningen etter en gave fra Sparebankstiftelsen DNB. Tilskudd kan søkes fra eiere av kulturminner som står i fare for å gå tapt, prosjekter med fokus på kompetanseoverføring og bygninger som er tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnet må være allment tilgjengelig.

SINTEFs rapport “Grønt er ikke bare en farge – Bærekraftige bygninger eksisterer allerede” er utarbeidet under prosjektet “Kartlegging av gjennomførte klimaberegninger på eksisterende bygg” som ble igangsatt av Riksantikvaren i oktober 2019.

Visste du at Oslo har en egen fargeveileder? Den skal inspirere innbyggerne til å velge farger med utgangspunkt i områder og byens historie.

Ida Skjæveland Moi kommer fra Rogaland og er smed og stipendiat hos Norsk Håndverksinstitutt. Bloggen hennes følger hennes betraktninger i perioden som stipendiat. 

Liv Sandvik Jakobsen er frilansjournalist, fotograf og lager en fantastisk blogg til inspirasjon for alle som er glad i gamle hus - og kofter!

Bygningsvernbutikken Gamletrehus.no holder til i Villa Bergfall sentralt på Hamar og har åpent etter avtale, samt nettbutikk.

For museer og kommuner er det gull verdt å ha tilgjengelig malekunnskap som skaper harmoniske forhold for malte overflater og dermed bidrar til forlenget levetid.

Det har dukket opp mange spennende historiske interiørfarger mens vi har jobbet med Villa Bergfall. Noen av dem har vi gjenskapt og brukt om igjen. Noen steder har vi ikke hatt mulighet til å finne originale farger og har da valgt å bruke farger fra andre historiske paletter som vi synes passer inn i interiørene. Nå deler vi fargefunnene og -valgene våre gjennom Villa Bergfalls eget historiske interiørfargekart.

Fagskolen Vea tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning for gartnere og anleggsgartnere, blant annet innenfor historiske hager. Skolen er statlig eid og finansiert, direkte underlagt Kunnskapsdepartementet.  

Tre tiår ubebodd og uten vedlikehold setter sine spor. Erkestova eldes på en verdig måte, men ingenting varer evig. I 2015 kjøpte byggmester Inge Kolås det særegne huset og nå skal storheten gjenreises. Gode håndverkere sørger for det.

Vi følger i fotsporene til Wildenvey og "følger alléen til Brunla". Her møter vi en mor/datter-duo med masse pågangsmot og tæl. I 2021 kjøpte familien Brunla Herregård og satte i gang med en omfattende restaurering av "den lille låven" som er ganske så stor og veldig flott! Vi får høre mer om den reisen.

Historiske hus eies og drives av Victoria Brand Munthe-Kaas og ektemannen Lars. De leverer produkter som maling, egenprodusert tapet og bygningsdeler til gamle hus. Du kan også få restaurert vinduene samt få rådgivning og foredrag innen bygningsvern 

Vi tillater oss å nerde litt i denne episoden. Vi følger i arkitekt Herman Major Schirmers fotspor fra Borgund til Dovre og snakker om hans betydning for det moderne kulturminnevernet, hans arbeid på Tegneskolen i Christiania, og besøker steder på veien som var med å forme hans karriere og virke.

Foto: Riksantikvaren

Dette er et heldagsseminar for arkitekter, interiørarkitekter og designere, men kan også være aktuelt for prosjekterende og utførende som ønsker en praktisk innføring i historiske interiører. I løpet av dagen vil du får en innføring i stilhistorie, materialbruk og fargeutvikling.

Hva skjer egentlig når et håndknyttet teppe skal restaureres? Vi følger prosessen fra start til slutt.

Levanger har 31 fredede bygninger med blant annet Norges eneste intakte kavalerileir, samt 1260 SEFRAK-registrerte bygninger.

Tenk deg å sitte under stjernehimmelen i en bakgård og se film på en hvitmalt sky oppe på murveggen. Den følelsen vil kinoeier Jan Vardøen gjenskape når han vekker Frogner kino til live. Mange brikker må på plass før åpningen i 2019 og Fortidsminneforeningen har en viktig finger med i spillet.

Det var vel nærmest ved en tilfeldighet at vi oppdaget at de hadde en forhistorie. At den brunlige fargen var sekundær, og at deres forrige liv hadde vært langt mer gyllent og glamorøst enn vi kunne forestille oss. Og tilfeldigheten var at konservator Fredrik Jong gjorde en liten fargeundersøkelse. Mest for å sjekke ut at alt virkelig var under kontroll.

Lurer du på hvilke farger som kan passe til ditt gamle hus? Fargevelgeren hjelper deg å finne tilbake til historiske farger! 

12 februar 1915: «Directionen anmoder om Bevilgning af det nødvendige Beløb til nybygning for utvidelse af Kontorrum og Lager …». Vi er på sporet av noe. Endelig.

Terje Granås jobber egentlig ikke så mye med gamle hus, vel indirekte gjør han det. Verktøyet han lager er nemlig i sving på mange gamle hus landet rundt.

Miljømal AS er en butikk som fører produkter til innvendig og utvendig overflatebehandling. Miljømal leverer dessuten tidsriktige bygningsdeler til gamle hus. 

Frode Hilleren som til daglig jobber hos Kulturhåndverkerne as viser hvordan man lager et vindu på tradisjonelt vis

Bli med å restaurere Norges mest kjente rønne! Er du mellom 18 og 30 år og er interressert i tradisjonshåndverk? Les mer om årets store Håndlag kurs på Røst!

Om farger, valg av mønster og hvordan man vedlikeholder malt gulv. Fargeoppskrift, malingstips og skalenliga. 

Hvor ofte har jeg ikke ønsket meg fasitsvar og enkle valg? Eller ja takk, begge deler! Men eier man et gammelt hus så er hverdagen oftere fullere av valgets kval enn av enkle løsninger og fasitsvar. Og med valgets kval følger overkommelige kompromisser etter. Forhåpentligvis;-)

Få steder har så mange gilde dører som Røros. Men over hele Norge finner vi fargeglade dører. En gang i tiden var maling dyrt. Og noen farger, som kobolt-blått, var mye dyrere enn andre. Å male hele huset var utenkelig. Men døra fikk litt ekstra. Her er noen dører til inspirasjon. Slipp fargene fri! 

Du kan utdanne deg til smed ved Handverksskolen på Hjerleid. I tillegg til svennebrev etter læretid og kunnskap om smiing lærer du flere slags varmebehandling av jern og stål, sveising og dreiing. Du lager egne verktøy og redskap som kniv, øks og hammer, hengsel, lås, skulptur, smykke og kroker.

Vi tilbyr innføringskurs i smiing. Målsettingen med kurset er at deltakerne skal lære seg grunnleggende smiteknikker og kunne lage enkle produkter.

MøreTyri leverer olje- og tjæreprodukter til trebehandling og trebeskyttelse. 

Norge kommer i fremtiden til å ha behov for 60 000 håndverkere som kan og forstår bygningsvern. Norsk Folkemuseum vil bidra til at bygningsvern og tradisjonshåndverk blir en del av håndverkerutdannelsen. Tanken er at gammel kunnskap skal bidra til å løse dagsaktuelle miljøutfordringer.

Byantikvaren er Oslo kommunes faglige rådgiver i alle spørsmål som gjelder bevaring av arkitektoniske og kulturhistoriske verdifulle bygninger, anlegg og miljøer og arkeologiske kulturminner.

Foreningen FREDET ble etablert i 2006 som en landsdekkende interesseorganisasjon for private eiere av hus og eiendom fredet etter Kulturminneloven.

Har du lyst å lære klassiske handverksteknikkar innan snikkar- og tømrarfaget så er dette studiet for deg

Husvener frå barndomen - fargerike gjestar i Erkegarden. Ivar Mork minnast mange gjestar frå Erkegarden, ikkje minst sigarettrøyken og motorsyklane deira.

Fortidsminneforeningens sentrale administrasjon er lokalisert i Magistratgården (1647) i Oslo. 

Den Gamle Krambod fører bygningsdetaljer til gamle hus for deg som skal bygge om eller restaurere. Kramboden reparerer og produserer egne beslag og lamper. Vi har også mulighet for å lage spesialprodukter etter egne tegninger eller modeller i jern, rødgods, lettmetall eller porselen.

Norsk håndverksinstitutt arbeider med å dokumentere, bevare og fremme tradisjonelt håndverk som kunnskap, kultur og yrke.

Norsk håndverksinstitutt arbeider med å dokumentere, bevare og fremme tradisjonelt håndverk som kunnskap, kultur og yrke.

Visste du at Oslo har en egen fargeveileder? Den skal inspirere innbyggerne til å velge farger med utgangspunkt i områder og byens historie.

Farger til linoljemaling fremstilles som pasta, som blandes med linoljen i forholdet 1:1. Pastaen kan fremstilles på to måter, enten ved håndkraft eller ved hjelp av maskiner. 

Materialbanken for bygningsvern er en ombrukssentral som omsetter brukte byggevarer produsert før 1940. 

Husasnotra er en avdeling av Stiftelsen Geitbåtmuseet og er et lærested for tradisjonshåndverk. Her får håndverkere tilbud om opplæring ut over svennebrev gjennom kursing og styrt praksis.

Takstein produseres både i tegl (tradisjonell taktegl) og betong, og finnes i en rekke forskjellige varianter: flat, enkeltkrummet og dobbeltkrummet, med og uten glasur, med og uten fals, og i flere farger.

Pølsefuger, Hamburgerfug, brennfuger, pølsespekking… Morsomme navn! Har du lagt merke til fenomenet? De finnes overalt og ble populære under historismen og forekommer på mange industribygg fra perioden 1850-1920. Pølsespekking er et dekorelement man finner igjen på trepanel, som perlestaffpanel. Fugeteknikken var først og fremst et dekorativt element, men med riktig utførelse vil det også hindre fuktinntregning.

Dersom en vegg av tegl eller betong pusses, beskyttes konstruksjonen mot vær og vind. Det gir også mulig for valg av ulike farger og strukturer i pussen. Men ulike underlag krever ulike metoder. Her får du tips om fremgangsmetoden for ulike typer pussystemer

Hvilke fargeskalaer kunne oppnås før, når man blandet tradisjonelle pigmenter i linolje? Kulturkulør er et nytt fargesystem utviklet av Riksantikvarieämbetet i Sverige i samarbeid med NCS Colour AB. Kulturkulør for linoljemaling viser historiske pigmenter i over 300 farger og er ment å være til nytte for profesjonelle så vel som til dem som ønsker å blande maling selv.

Tidligere var man mer uredd i bruk av klare og kraftige farger. I dag velges ofte hvitt og lysegrått. Men noen er slett ikke redd for å live opp med kulører og fargekombinasjoner vi ikke er vant til å se på hus. 

Da dronningens barndomshjem ble pusset opp på 80-tallet, ble store deler av det originale interiøret omgjort. Heldigvis har håndverkerne som jobbet med huset etterlatt spor, som har gjort det mulig å finne tilbake til originale farger og tapeter på dronningens ungdomsrom. Jon Brænne forklarer hvordan de har funnet tilbake til 30-tallet i disse filmene. 

I 1938 laget malingsprodusenten Alf Bjercke en mappe med fargeforslag til kjøkken basert på firmaets kulører. Mappen ble sendt til arkitekter rundt omkring i landet. I ettertid er det interessant og opplysende å se hvilke farger som var populære den gang.

Små, tykke engler, overdådige banketter, dramatisk kunst og masse gull! Det er muligens de assosiasjonene de fleste av oss får når vi tenker på barokken. Barokken førte med seg en overdådig arkitektur med rik belistning, buede overstykker og sterke farger. Mye av dette var en videreføring av de antikkinspirerte grunnelementene fra renessansen.

Levanger i Trøndelag fredes som kulturmiljø. Dette innebærer at gater, plasser, parker og bygninger i Levanger sentrum fredes etter kulturminneloven

Terrazzo er et byggemateriale som fremstilles av marmor og stein, og som blandes med et bindemiddel. oftest hvit, grå eller farget sement. Mønstre og figurer som lages i slike gulv kalles ofte intarsia.

Under Håndverksdagene 2018 på Rørosmuseet, holdt Jon Brænne foredraget "Om å lese hus - farge- og bygningsarkeologiske undersøkelser".

Saltutslag består av hvite, utstående krystaller på vegger av mur, betong eller naturstein. Ofte faller pussen av murveggene. I svært fuktige områder kan gulbrune, klissete avleiringer forekomme.

Om dagens standardspon, om ulike produksjonsmetoder, spon av eik og andre treslag, samt ulike former for overflatebehandling av gjennom ulike tider.

Velkommen til tre dager på Maihaugen med praktisk håndverk, kulturfaglig dialog og mye moro

Oppussing av en 120 år gammel sveitservilla i sterkt forfall kan skje uten at kulturarven ofres, mente materstudenter ved NTNU, og fikk Statsbyggs pris for fremragende arkitektarbeid. Opprusting for 50 millioner kroner er så vidt i gang, og byr på utfordringer.

En halv million bygninger står tomme i norsk landbruk. Er det virkelig slik at det ikke er bruk for dem? Representerer denne kulturarven bare utgifter og ingen inntekter, bare sorger og ingen gleder? I Bredablikk 27. september fortsetter vi der vi slapp før jul 2011, og setter fokus på bygningsarven i landbruket. Denne gangen er det erfaringene med tilpasning til både ny og tradisjonell virksomhet som er tema.

På Fannremsgården holder bedriften Reinhekla til. Reinhekla ble startet av Jon Fredrik Skauge i 2008. Ordet reinhekla stammer fra tilberedningsprosessen av lin. De fineste linfibrene som blir igjen når linet er hekla, er reinhekla. Historien om Reinhekla er historien om Jon Fredrik Skauge, som vokste opp i matteveven hos farmor og til farfars detaljrike fortellinger om livet før.

Her lager jeg en tre høvel med en gammel Eskilstuna høveltann.

I denne videoen lager jeg en bue på høvelen og tilpasser høvel tanna.

Når kulda kommer og livet leves best i sofakroken, fyrer nordmannen med ved. Og like sikkert som at kulda kommer ser vi oppslagene om den gamle ovnen.  Budskapet er: "Bytt ut det gamle skrapet, kjøp ny og rentbrennende ovn". Men må du ha dårlig samvittighet når du fyrer?

Tetting mot luftlekkasjer har stor betydning for å redusere oppvarmingsbehovet. Det gjelder særlig for luftlekkasjer som gjør at kald luft trenger inn i hulerommene og fører til luftsirkulasjon. 

Snekkeren Olof Appelgren lager høvler, samt profilerte og buede arbeider i utviklingsprosjektet Tottieska gården på Skansen i Stockholm.

Hvis du vurderer å male med linoljemaling og trenger råd, kontakt en produsent av linoljemaling eller en forhandler av linoljemaling. Ikke spør i en vanlig fargehandel eller byggevareforretning som ikke fører slike produkter. 

På grensen til Sverige, like ved den gamle stasjonsbygningen på Kornsjø i Halden, holder gipsmaker Maths A. Løland til. Det gamle butikklokalet er fylt til randen av former, skulpturer og vakre rosetter.

Bensinstasjoner handler om neonfarger som lyser opp i mørket, om standarddesign og stramme former, om knutepunkter og sosiale møtesteder, om fristende boller, brus og blader, om hestekrefter. Og ikke minst om å være underveis.. 

Så mye kobber skulle til for å tekke taket på Historisk museum i Oslo. Her har fagarbeidere fått utfolde seg på tradisjonelle materialer og former som ikke lar seg skape av maskiner. Arbeidet ga Karlsen og Nordseth as Bygg og Bevarprisen for 2021. 

Kulturminneloven av 1978 er særloven for vern av kulturminner. I likehet med en del andre lover gir også kulturminneloven adgang til å regulere private eieres rådighet over egen eiendom. Den viktigte reguleringen er en fredning. Loven er ment å beskydde de kulturminnene som har nasjonal verdi. mange kulturminner og  kulturmiljø faller derfor utenfor loven.

Fasadeelementer og gjerder i smijern, finner vi eksempler på over hele landet. I perioden 1880 til 1930 ble Oslo beriket med mye vakkert smijern. Leiegårdene, særlig på vestkanten, fikk balkonger med forseggjorte rekkverk, og parker og villahager ble utstyrt med gjerder og porter i smijern.

Bygningene er en viktig del av vår kulturarv. Bygningene tas best vare på ved normal bruk kombinert med et jevnt tilsyn og vedlikehold. Faren er ofte større for at man gjør for mye - enn for lite med dem - i en istandsettingsprosess. I beste mening. Men av og til får det uopprettelige konsekvenser.  Gamle hus er ikke en fornybar ressurs!

Carl Bilgrei var en av de helt store mestere innen faget, og har utført en rekke vakre smijerns-arbeider som fortsatt preger bybildet. Bilgrei var en dyktig formgiver innen jugendstilen, men brakte også andre europeiske forbilder til hovedstaden.

Det finnes en rekke tilskuddsordninger for kulturminnevern som forvaltes av fylkeskommuner og Sametinget. Her følger en oversikt med lenker til fylkenes tilskuddsordninger. Ta også kontakt med din kommune for informasjon om hvilke tilskuddsordninger de tilbyr.

Murstein av tegl er kunstig fremstilt av tørket eller brent leire. Teglmurstein er den mest vanlige, i hvert fall historisk, selv om en begrepet murstein også kan referere til naturstein og støpt stein (sementstein). Murstein av tegl inneholder i hovedsak sand og leire, samt noe jern og kalk. Høyt kalkinnholdet gir en lys eller gul teglstein. Høyt jerninnhold gir den klassiske røde fargen. I moderne produksjon kan man imidlertid tilsette fargestoff for å fremstille en rekke andre nyanser.

Tømmerhus er kjente og kjære innslag i landskapet. De fleste av oss betrakter dem som de mest typiske norske hus. Ytterveggene har alltid stått ubeskyttet, og under påvirkning av vær og vind har de fått en naturgitt gyldenbrun eller sølvgrå farge. Men fordi treverket står ubeskyttet, er det også mer utsatt for nedbryting enn om huset hadde fått en eller annen form for overflatebehandling.

Marmor er et vakkert materiale, men med begrenset holdbarhet hvis den brukes på fasader utsatt for vind og vær. Operataket i Oslo er et eksempel på hvordan marmor endrer farge når den eldes. Gulningen av marmoren er en prosess som ikke kan vaskes bort for den kommer innenfra steinen og er egentlig rust.

Tekking med taktegl har lange tradisjoner i Norge. Gammel taktegl varierer i form og farge og gir taket et livfullt og vakkert preg. Skal taket tekkes om bør man så langt som mulig gå for gjenbruk. Vi viser deg hvordan du skal gå frem.

Inngangspartiet i dronningens barndomshjem hadde blitt totalrenovert, og det var lite igjen av det originale. Heldigvis fant man plater fra den opprinnelige kledningen i en benk. Dette gjorde at man kunne begynne å finne tilbake til farge, og materialer for å sette det tilbake slik det stod på 1930-tallet. 

Med maling setter vi farge på huset og beskytter samtidig treverket. Linoljemaling kan anvendes på både nye og gamle hus med like bra resultat. Vi vet at linoljemalingen – teknisk sett – fungerer svært godt når den er riktig sammensatt og brukes på en korrekt måte.

Rørosmuseet Bygningsvernsenteret ønsker for 22. gang velkommen til Handverksdager på Røros. Handverkskursene går over fem dager og er retta mot handverkere, forvaltere, handverkslærere, huseiere og andre som ønsker mer kunnskap om tradisjonelle handverksteknikker

Bylivet kunne være en tvilsom fornøyelse i gamle dager. Man bodde tett på hverandre, fattige og rike, folk og fe. Med åpne kloakker, støv og støy er det forståelig at innbyggerne ønsket seg ut på landet når sommeren nærmet seg. 

Hovedideene fra den funksjonalistiske retningen holder seg og utvikler seg etter krigen. Mange bygninger fra etterkrigsperioden er planlagt organisk "innenfra og ut". Det er romdisposisjonen som bestemmer formen, i stedet for kravet til symmetri og enhetlige bygningsvolumer som preget mange tidligere stil-arter.

Sonja Haraldsen ble født i 1937, og Tuengen allé 1b var hennes hjem helt til hun flyttet inn på Skaugum sammen med kronprins Harald i 1969. På barneværelse hennes har Jon avdekket originaltapetet og fargene på listene fra den gang huset var nytt i 1935. Tapetet er blitt rekonstruert og er så langt det er mulig identisk med det opprinnelige tapetet.

Klimaendringene gjør at vi står i fare for å miste viktige kulturmiljø, både som følge av hyppigere ekstremvær og som følge av råte og kjemisk nedbrytning. Samtidig kan kulturmiljø bidra til reduksjon av klimagassutslipp.

En kvalitetspensel gjør malerarbeidet lettere og resultatet bedre. Selv om en kvalitetspensel er mange ganger dyrere enn de billigste variantene er det en lønnsom investering. Forutsetningen er at du vet hvordan den skal vedlikeholdes slik at den gjør jobben like godt hver gang. 

Eier du et sveitserhus hvor vinduene er byttet ut med husmorvinduer eller et empirehus med panoramavinduer fra 1960-tallet? Noen ganger er det nødvendig å bestille vinduskopier. I denne artikkelen vil du få gode råd om hva du bør tenke på når du skal kjøpe nye vinduer til hjemmet ditt.

Det er mulig å få trykket opp gamle mønstre. Men mange synes det er ekstra stas å ta vare på originalgulvet der det er mulig. Noen ganger har den gamle linoleumen ha fått hard medfart, limrester fra belegg som har ligget over. Eller stygge flekker. Hvordan kan man få det pent igjen?

Driftsavdelingen i Ås kommune hviler ikke på spaden. Kommunen satser nemlig på kompetanse blant sine håndverkere. I regi av Riktig Restaurering Akershus avholdes Materialprosjektet "Fra skog til vegg" hvor flere ansatte i avdelingen deltar. Prosjektet har fire samlinger og fredag 11. april var det klart for saging. 23 karer i alt møtte opp på Haugen gård i Spydeberg med varm drikke, hørselvern og barkespader og vi var med.

Kobber har historisk vært det mest eksklusive materialet å tekke taket med. Derfor har det også vært forbeholdt de få. Eldre bygg med original heltekking av kobber eller sink er en sjeldenhet i Norge, som oftest er kun kompliserte former som spir og tårn tekket med de storslåtte materialene.

Når kulda kommer og livet leves best i sofakroken, fyrer nordmannen med ved. Og like sikkert som at kulda kommer ser vi oppslagene om pant på den gamle ovnen.  Budskapet er: "Bytt ut det gamle skrapet, kjøp ny og rent brennende ovn". I tillegg kan man få flere tusen kroner for å gjøre dette. De gamle ovnene skulle skiftes ut, og det skulle ikke lenger være lov å omsette eller montere dem. 

I områder med mye nedbør og høy luftfuktighet kan det lett oppstå alge- og muggsoppvekst i sluttpussens overflate. Algevekst oppstår lettest på lyse overflater og på skyggefulle fasader. Vintrene er blitt mildere, og det har ført til mer svertesopp på norske hus. Tall fra Meteorologisk institutt viser at temperaturene hittil i vinter har ligget 4,5 grader over normalen. Det gir gode vekstvilkår for alger og sopp også i vinterhalvåret.

Med unntak av ett soverom har man funnet tilbake til de opprinnelige fargene og tapetene i alle soverommene i andre etasje. Da huset ble utvidet mot slutten av 80-tallet ble foreldrenes soverom så omfattende renovert at det ikke var noe igjen av det gamle interiøret. Dette rommet har i dag fått et tidstypisk, moteriktig tapet fra 30-tallet - et tapet som går i grått, da det var slik dronningen kunne huske dette rommet.

Det har blitt laftet i Norge i over 1000 år. Ingen annen konstruksjon har dominert byggeskikken i samme grad. Frem til 1900-tallet var laftet praktisk talt enerådende. Det laftes fortsatt, men i mindre utstrekning og med annet verktøy. Heldigvis finnes det tradisjonsbærere som fortsatt holder det historiske faget ved hevd og folk som ønsker å lære det.

Kobber- og blikkenslagerfaget har gjennomgått store endringer i takt med den teknologiske utviklingen. Blikkenslagerne har gått fra å være kjelesmeder til å bli moderne bygningsarbeidere. Dagens blikkenslagere arbeider med tak, fasader og ventilasjon. Materialene som brukes spenner fra kobber, sink og stål til skifer og teglstein. Håndverksproduksjon og god materialkjennskap preger faget og gjør at blikkenslageren kan skreddersy bygningsdetaljer som passer nettopp ditt hus.

Karl Bruno Bilgrei er den kunstsmeden som best representerer spennet i tid og forandring innen faget på 1900-tallet. Han ble født i Kristiania i 1898 og døde i 1990, nesten 92 år gammel, - aktiv til det siste. Bilgrei regnes som den siste kunstsmed av den gamle skolen som drev verksted her i byen.

Smedmester C. F. Andersen var en av dem som reiste til Europa for å lære mer og la seg inspirere. Hans faglige dyktighet og engasjement for faget, for lauget og fagutdannelsen står i en særstilling. Ingen kan være en bedre representant for standen enn han.

Med sjekken på 50 000,- kroner i hånden, ga juryens leder, Sjur Mehlum, Stokk & Stein AS Bygg og Bevar-prisen for 2014. Sammen med pengene følger også mye heder og gode ord, både om bedriftens innsats for tradisjonshåndverket og for bygningsarven. Siden 1997 har årets prisvinner utført 80 restaureringsprosjekter og oppført 100 hus.

Gamle vinduer kan energieffektiviseres på mange måter. Det vet Anders Aaserud som bor i et hus fra 1927 med mange trefags-vinduer i klassisk jugendstil. Han valgte å beholde rammene men skifte glasset med moderne isolerglass. Mye arbeid men for et godt formål og med et godt resultat. Her følger hans egne beskrivelse av fremgangsmetoden. 

Det å flytte bygninger fra sin opprinnelige plassering har foregått til alle tider. Husene hadde en så stor økonomisk verdi for de som eide dem at det var naturlig å ta dem med seg til sitt nye bosted. Ved arv ble gjerne bygningene delt i biter og flyttet hvert til sitt. Noen ganger ble også husene delt i to, muliggjort av laftens konstruktive evne. Mange klyngetun ble oppløst på denne måten.

Da poteten gjorde sitt inntog hos allmuen på begynnelsen av 1800-tallet meldte det seg et behov for frostfri lagring av avlingen. Snart spratt det opp små kupler dekket av gress og torv i gårdstun og hager. Jordkjellerens storhetstid var i emning. På Vestlandet ble jordkjelleren forenet med den urgamle utkragingsteknikken. Vi skal se nærmere på teknikken og verktøyene som brukes i en vestnorsk jordkjeller!

Frodige, gamle hager er deilige! Men det kan by på ulemper for huset ditt hvis det får gro for tett. I allefall en gang i mellom bør du sjekke hvordan huset har det bak alt det grønne. Eierne av dette fine, røde huset tok jobben!

Det gamle bølgeblikktaket hadde sett bedre dager og snøen lå i fonner inne på loftet. Det var liten tvil om at huset måtte ha nytt tak. Men under platene fant vi det originale stikketaket fra 1898 og en gammel byggeskikk skulle bli brakt til live

Hvordan laget man egentlig gamle takrenner og nedløp før fabrikkene overtok? Kan man fortsatt få tak i blikkenslagere som kan tradisjonelle teknikker? Ja det kan man og her får du se hvordan man lager varene. Fra plater til ferdige takrenner og nedløp! Dette dokumentasjonsprosjektet ble initiert og utført med finansiering fra Norsk håndverksinstitutt. Norsk Håndverksintitutt arbeider med flere prosjekter som dokumenterer tradisjonelt blikkenslagerarbeid.

Småbrukets låver er ofte mer originale enn låvene vi finner på de større gårder. Småbrukerne la i mindre grad om driften på en måte som krevde ombygging og spesialiserte funksjoner. Om driften tok slutt kunne låvene brukes til lager eller hobbyvirksomhet. 

• Byggeår: 1938
• Arkitekt: Georg Greve
• Stil: Funksjonalistisk
• Vegger: Plasstøpt betongkonstruksjon med utvendig puss, 5 cm treullsement og gassbetong på innsiden. Etterisolert på utvendig side med 200mm mineralull
• Tak: Flatt tak. Ca. 350 cm innblåst isolasjon på øvre betongdekke under en oppforet konstruksjon av tre. 
• Vinduer: Flyttet ut sammen med isolasjonssjiktet

Mange synes det er vanskelig å velge riktig tiltak når boligen skal energieffektiviseres. Hvordan er det da når et skolebygg på 9000 kvm skal til pers samtidig som man skal forsøke å bevare bygningens opprinnelige uttrykk? Vi skal se nærmere på hvordan ekspertene løste oppgaven da en funkisskole i Oslo ble etterisolert både i vegger og tak. 

Kjøkkenet var et arbeidsrom, og var helst ikke tilgjengelig for husets gjester. Det er kanskje derfor det ikke ble tatt så mange bilder på kjøkkenet, noe som gjorde det vanskelig å rekonstruere rommet. Det vil si med unntak av ett bilde av fru Haraldsen, Sonjas mor, som står på kjøkkenet og lager mat. Dette bildet ble viktig i rekonstruksjonen av kjøkkenet, og gav mye informasjon man ellers ikke ville hatt.  

Sopp, det høres veldig skummelt ut. Når veggen er full av sorte prikker, så er det som første kapittel i historien om forfallet er skrevet. Svertesopp er vanlig i hele Sør- og Midt-Norge og trives på maling, beis og ubehandlet tre. Ubehandlet treverk vil bli grått over tid når det står eksponert for vær og vind. Dette skyldes vekst av en type mørkfargede muggsopp-arter, som kalles malingssopp, svartsopp eller svertesopp. På lyse, malte flater kan soppen se ut som skitt, og være svært skjemmende. Svertesoppen er ikke farlig, men den kan gi større risiko for råtesopp og den kan gjøre at vepsen vil elske å bygge bol i huset ditt. Derfor kan det lønne seg å ta et oppgjør med soppen nå, og la sommersolen være med å tørke veggen for deg.

Jon Bojer Godal er håndverker, forsker, forfatter og formidler, og har arbeidet i en mannsalder med tradisjonelt håndverk.

Tekking av et helt nytt kobbertak i 2018-2019 - til toner av Beethoven og Dvorák

• Lagerbygning på bryggen i Bergen
• Byggeår: ca 1769
• Konstruksjon: Laft med sperretak
• Prosjekt: Skadeutbedring, etterisolering av yttervegger og tak

• Bygård, Bergen, Hordaland.
• Byggeår: ca 1918.
• Arkitekt: ukjent.
• Stil: Jugend. 
• Konstruksjon: Mur. Pusset fasade Murt kjeller og grunnmur.
• Etterisolering og utbedring av skader