Ødehus vi har truffet

#

Vi har vært på mange reiser gjennom årene i Bygg og Bevar. Vi har fått glede av å se mange flotte restaurerte hus. Men på veien har vi ofte passert byggene som skjebnen ikke har fart like godt med. Her er en liten samling med forlatte hus vi har sett på vår vei.

 

Knubbehuset 

I Østfold renner Glomma ut i havet etter 600 kilometer gjennom landet. Det ble også et endestopp for tømmeret som ble fløtet fra det skogrike innlandet. Rike sagbrukseiere eksporterte skurlast til skogfattige land i Europe. Avkappet fra brukene havnet hos arbeiderne som bygde knubbehus av dem. Her står ett, som til og med har løftet litt på sløret til sitt indre for å la oss studere veggkonstruksjonen. Som for å gjøre motivet optimalt ble en hestevogn plassert ved veggen for sånn 50 år siden.. En meget fjern slektning av knubbehuset, er kubbehuset.

Bølgeblikk

Vi vet at bølgeblikkplater har reddet utallige hus, men her må det være noe mer? For i Solvorn er det noe som heter husbukk som er veldig glad i å spise hus, sjøhuset har derimot greid seg godt. Uten maling i yrende regn i tiår. Vi besøkte den gang Beat Friedrich i Solvorn laft og bygg. Han kunne fortelle om hus som nesten raste sammen av det sultne insektet. Men det er vel intet uappetittelig med dette huset.

 

 

Det gamle verkstedet

Ikke et bolighus, heller ingen vanlig driftsbygning. Kanskje et gammelt snekkerverksted? Ting kan i alle fall tyde på at bygningsdeler ble gjenbrukt. Andre etasje har empirevinduer, mens det i første etasje er gamle rokokko vinduer. På taket er det klassisk enkeltkrummet teglstein. Der er ingen kunst å fastslå hvor spikerslagene er, etter avrenningen å bedømme. Bildet er fra Hankø i Østfold.

 

 

Kronbladhuset

Før ferdighuskatalogen kunne driftige karer bygge hus basert på egne ideer og visjoner, på godt og vondt. En selvbygger i de svenske skoger gjorde nettopp det. Kronblader over vinduer og dører sikret huset en plass blant særegenhetene i den svenske floraen. I dag står det tomt, selv om det ser ut til at noen engang har forsøkt å male litt på lektepanelen i første etasje. Det ble med det forsøket.

 

 

Bilde 15 Stige inn vindu.JPG
Bilde 14 sliten vegg.JPG

Nedfallet

Gjest Baardsens siste brekk slo vi engang fast. Men ingen innbruddstyv har plassert en stige ved vinduet, det er bare en vindusramme som har valgt å falle pent og pyntelig ned. Den værslitte veggen er fortsatt litt rød, sikkert komposisjonsmaling. Vi tar med to bilder fra dette laftede huset som holder stand i Spydeberg i Østfold.

 

 

I grenseland

I Rømskog kommune, på grensen til Sverige ligger dette lille huset. En imponerende ansamling av mose på taket vitner om et skyggefullt sted. Huset som har gjemt seg inne i barskogen holder seg godt. Til og med de tynne sprossene i vinduet har klart seg, og kledningen ser ikke så ille ut den heller. Med en utkraging på pipa ser det nesten litt veslevoksent ut.

 

 

 

 

Også på Ringebu!

Skifertekking er tungt, også på Ringebu. For å bære det som ikke er en byrde, men et aktivum, trenger man en sterk rygg og gode bein. Her har beina sviktet. Hellingen i terrenget har bare gjort vondt verre. Kanskje ble det noe galt ved byggingen? Mest sannsynlig oppga man vedlikeholdet for mange tiår siden. Syllstokk og grunnmur sank sammen.  

Bilde 25 Lupiner og nedfall.JPG
Bilde 27 Låvekonstruksjon.JPG

Lupinenes invasjon

Lupiner er fint, men et uhyre i store mengder. Sånn som dette så det i hvert fall ikke ut da småbruket hadde sine glansdager. Litt nedenfor ligger en gammel driftsbygning for fall. Fordelen er at man kan se hva den har i seg. Mange ganger har vi ønsket oss røntgenbriller når vi passerer røde låver i bedre stand.

Fabrikken ved Alnaelva

Tidligere var fabrikkpiper et symbol på modernitet og fremgang. I dag tilhører industriens utropstegn fortiden. Nordiske Destillationsværker A/S er ikke lenger i drift. Men bygningen fra 1906 som ligger ved Alnaelva, den mindre kjente lillebroren til Akerselva, holder fortsatt stand. Kombinasjonen av granittblokker og teglstein er standhaftig og gir ikke opp med det første.

Butikken på Possåsen

Den gamle butikken på Possåsen i Hedmark har stengt for godt. Her må de ha solgt kaffe, sjokolade og tobakk – klassiske kolonialvarer. Men også byggryn, hermetikk og en og annen frukt til beboerne på Finnskogen. Markedet for poteter og ved var ikke så godt.

 

Moderne markiser og persienner

Butikken er stengt og Haldenserne må andre steder for å kjøpe markiser og moderne persienner. Trehus med murgaavl sier at kåken vil være et byhus på linje med de store bygårdene i Oslo. Steinen på taket er såkalt patentsteinen. Den ble patentert av den kommende statsministeren i Norge Gunnar Knudsen i 1895. Mange kaller i dag den flate steinen for fredrikstadstein. Årsaken er at Fredrikstad-firmaet P. B. Andersen & Sønner produserte den såkalte "Fredrikstadpressa", som kunne masseprodusere den flate taksteinen.