Klassisisme 1800 - 1860

Nyklassisisme eller nyantikk, er en betegnelse brukt om flere stilretninger innen europeisk kulturhistorie, men er særlig gjeldende om retningen som blomstret mellom 1770-1830. I denne perioden tok man bevisst utgangspunkt i å etterligne antikke forbildene. Klassisismen ble innledet med Louis Seize-stilen. Navnet viser til Ludvig den 16., kongen i Frankrike under denne stilens storhetstid. I Europa gjorde også empirestilen først sitt inntog i Frankrike, nærmest som nasjonalstil, under Napoleons keiserdømme - derav navnet. Empirestilen varte i Frankrike ca. 1800-1820, mens i Norge ca. 1810-1840.

Spesielt villaarkitekturen har klare referanser til empire og klassisisme. Perioden omtales ofte som "Det nye Norge". 

Det er vel ingen stilperiode som har vært så utskjelt som historismen. Historismen bruker alle de tidligere historiske stilperiodene som materiale, og i begrepet «historisme» finner vi etterlikninger av gotikk, barokk og orienten. Mangfoldet og dekorasjonsgleden er så variert at noen mener man ikke kan snakke om én stil men en stilforvirring.