Hvilket vindu skal huset ha?

#

Dette er ingen fasit. Har man tilgang til gamle fotografier eller tegninger av huset som viser hvordan vinduene opprinnelig har vært, er det selvsagt det beste. Men ofte er man ikke så heldig. Se også tabbelisten under :-)

Mange år betyr gjerne ofte mange endringer. Til slutt er det ikke lett å vite hva som er originalt eller ikke. Det kan av og til være et poeng å ta vare på de ulike stadiene en bygning har gått igjennom. Endringene er jo også en del av historien. Men ofte er nyere endringer så i strid med den estetiske sansen til de fleste, at tilbakeføring blir løsningen. Lurer du på hvilke vinduer huset ditt hadde opprinnelig? Finn ut omtrentlig byggeår, type bygning og se om listen under kan hjelpe deg.

Barokk og rokokkovindu fra 1750

Vindu - barokk-Bygg og Bevar.jpg

Rokokkovindu med mange små ruter, ruglete glass gjerne svakt farget. Barokkvinduer kunne ha enda flere, mindre ruter og gjerne i tre høyder pr fag. Ill.: Bygg og Bevar

  •  Barokken: vindusramme med tre ruter i bredden, tre til fem i høyden.
  • Oftest to rammer, hvor en er fast og en kan åpnes.
  • Hengsel på midtsprossen, spesielt vanlig i værharde strøk.
  • Omramming: ganske svulstig, med vekselvis konvekse og konkave buer. Symetrisk dekor. Mange hadde lemmer.
  • Rokokko: Vindusramme med to glass i bredden. 4 eller fler i høyden.
  • Utforming ellers som barokkvinduet.
  • Omramming: "Krullskrud", akantusornamentikk, asymetri.
  • Louis XVI: smårutete som rokokkovinduet, men ofte litt flatere lister. Spinkle sprosser og riflete gerikter.
  • I stedet for gjerdete hjørner brukes hjørneklosser.
Barokk i Stavanger

Tre hus i barokk-stil, Stavanger. Blåfargen var den aller dyreste. Derfor ble den kun brukt på detaljene. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Smijernskunst

Hjørnejern fra perioden kan være svært forseggjorte. Dette eksemplet er hentet fra Røros Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Aspåsgården fra Røros. Rokokkodetaljer fra 1790-årene. Foto: CEWG

Aspåsengården, opprinnelig fra Røros har rik vindusdekor i barokk- og rokokkostil. 1790-årene. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Kongsberg3lo.jpg

På Kongsberg ligger denne stua med barokke vindusruter. 3 ruter i bredden på hvert vindusblad. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Empirevindu - fra 1800

Vindu - empire2-Bygg og Bevar.jpg

Empirevinduer kjennetegnes ved at de har tre ruter i høyden i hver ramme. Men de kan ha fler. Stilen har klassiske forbilder og symetri er viktig. Manglet et vindu i fasaden, ble det malt på veggen. Ill.: Bygg og Bevar

  • Den vanligste typen i perioden har to rammer med tre ruter i høyden.
  • Større hus kan ha fire ruter i høyden, eller krysspostvindu med to ruter oppe og to ruter nede.
  • Vindustypen er kjent fra ca 1800 på bla Eidsvoldsbygningen (som nå tilbakrføres med rokokkovinduer - se over) men ble vanlig fra ca 1830.
  • Forbildene til stilen var antikkens arkitektur, gjerne trekantet eller oval gavl over vinduene og listverk som etterlikner søyler.
  • Karmene var ofte grå eller hvite, omrammingene kunne være mørkebrune. Monumentalbygg kunne ha mørkegrønne dører og vinduer - for å likne på antikke forbilder i bronse. Universitetet i Oslo er et eksempel på denne fargesettingen. 
4-vindushus. Folkeempire på Sørlandet. Foto: Eirik Knudsen
4-vindushus. Folkeempire på Sørlandet. Foto: Eirik Knudsen
Fargerik butikk.jpg

Empirevinduer i kusntnerisk fargesetting i Stavanger.

Noen deler dør, Stavanger. Foto: Marte Boro
Noen deler dør, Stavanger. Foto: Marte Boro

Sveitserstil - fra 1850

Vindu - sveitser2- Bygg og Bevar.jpg

Sveitservinduet har tre eller fire ruter. Denne typen er kanskje mest vanlig og kalles T-postvindu.

Vindu - sveitser-Bygg og Bevar.jpg

En annen vanlig variant av sveitservinduet er "flaggvinduet". Vinduene kunne ha to eller fire rammer.

Når de øveste rutene får sprosser - er vi over i jugend. Ill.: Bygg og Bevar

  • Krysspostvindu med to store rammer nede og et liggende eller to mindre rammer oppe.
  • To-rams vinduer med to glass i hver ramme ble også brukt i mindre hus.
  • Beslag på tidlige sveitserhus var smidd.
  • Kanthengsler vanlig fra slutten av 1870-årene.
  • Skruer har blitt vanlig som festemiddel. (Men ikke med stjernehode ...)
  • Profiler i sprosser, midtpost, gerikter mm ble nesten alltid frest ut på maskin, gjerne solgt som metervare.
  • Vindusrammen er tykkere enn tidligere. Alminnelig å dele karmen i en utforingsdel og en karmdel.
  • Vinterhager med ruter i farget og sandblåst glass.
  • Oftest var karmene malt i en annen farge enn omrammingen. Fargebruken var ment å fremheve ornamentikken og "snekkergleden". 
Villa Snøringsmoen

Villa Snøringsmoen. Sveitservilla i Lillesand, men typisk fargesetting i tre valører. T-postvinduene har en empire-lik inndeling med en sprosse på de nedre vindusfeltene. Denne perioden har mange, ofte fantasifulle varianter, av vinduer. Ikke minst i ulike typer glass. Felles for vinduene er at de er høye. Mange tror i dag at toppen av vinduene skal flukte med dørene. Det gjør de ikke! Da blir formatet feil. Foto: Else "Sprossa" Rønnevig

Krusesgate 7, Oslo. Foto: Per Bjerke AS

Krusesgate 7, Oslo. Den høye grunnmuren er også et trekk ved sveitserstilen. Foto: Per Bjerke AS

grunerløkka1

Ikke bare sveitservillaene hadde T-postvinduer. Denne bygården på Grünerløkka i Oslo har rikelig av dem. Høye, slanke karmer - og de slår innover! Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Jugendstil 1900 - 1920

Vindu - jugend-Bygg og Bevar.jpg

Jugendstilen leker med organiske former og bryter de klassiske, strenge reglene. Øvre del av vinduet kunne gjerne ha en slak, buet form. Dekoren er inspirert av natur, og har en elegant linjeføring.

  • Krysspostvindu med fire eller seks rammer.
  • De øverste rammene har gjerne ruteinndeling.
  • Ofte buet midtfelt.
  • Små gangvinduer med farget glass, gjerne blomstermotiv.
  • Blyglassvinduer med motiv fra sagn eller natur.
  • Enkelt, flatt, bredt listverk med enkle profiler.
  • Gjerne rik dekor på murbygningene inspirert av planter, dyreliv eller dragestil.
  • Lyse hus har ofte mørke vinduer. Dyp fargepallett, men også lysegrått og hvitt er brukt. Hvitt og gull, kjennetegner den østeriske jugendstilen, mens den franske/belgiske Art Nouveau er tyngre og mer dramatisk fargesatt.
Vinduer i jugendstil. Foto: Byantikvarens arkiv
Vinduer i jugendstil. Foto: Byantikvarens arkiv
IMG_0344

Murgård i jugendstil på StHanshaugen i Oslo. Spesielt vinduene , men også ornamentikken over  er typisk for stilen. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Jugend vindu og port fra gamlebyen i Fredrikstad. Foto: CEWG

Jugend vindu og port fra gamlebyen i Fredrikstad. Selv om jugendstilen ble en mur-stil pga av murtvangen som kom som en følge av Ålesund-brannen i 1905, finner vi også mange trehus i jugendstil. Ofte i glidende overgang mellom sveitser eller nyklassiske trekk. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Vindu i jugendstil. Foto: CEWG

Vindu i jugendstil på Volvat i Oslo. Legg merke til det høye slanke formatet.  Foto: Christel Wigen Grøndahl

NB! Nå gjør vi et hopp. Vi skipper nyempire, nybarokk mfl. - det vil si alle stilene man samlet omtaler som nyklassisisme. Og det er nettopp derfor: stilene gjenbruker de gamle klassiske bygningsdetaljene. Ofte mikses stilene sammen slik at man kan gjenkjenne ulike elementer fra ulike stilarter i samme bygning. Se beskrivelsene over. Husk at fargesettingen kan være en annen.

Funksjonalismen 1935 - 1950

Vindu - funkis-Bygg og Bevar.jpg

Funksjonalismens arkitekter lekte fritt med de geometriske formene. Store glassflater slapp lyset inn. Vinduene ble trukket mot bygningens hjørne, eller satt i rekke slik at de laget et horisontalt bånd. Glassbyggersten er også en av periodens nye favoritter! Ill.: Bygg og Bevar

Vindu - funkis2-Bygg og Bevar.jpg

Og runde vinduer! Lek med geometriske grunnformer preger funksjonalismen som stil. Ill.: Bygg og Bevar

  • Store vindusflater uten sprosser.
  • To- eller trefagsvinduer som gjerne er plassert helt ut i hjørnet av bygningskroppen.
  • Trappevinduer i stående format med rutemønster.
  • Runde vinduer!
  • Uprofilert listverk, gjærede hjørner.
  • Lite eller ingen dekor, bortsett fra Art Deco-stilen (som kan by på grafiske mønstre og stor sans for moderne teknologi og fart: tog, biler, sport mm.)
  • Funkis er ikke synonymt med hvitt! Perioden er svært fargeglad, med røde, gule, grønne og blå hus. Gjerne hvitmalte vinduer.
IMG_2061.JPG

Funkis i tegl på Frogner i Oslo. Her er vinduene skiftet, men ruteinndelingen behodt. Midtposten føles spinkel, ettersom vinduet nå er en topphengslet rute som vippes ut, og ikke to rams og sidehengslet. Heldigvis har de beholdt de store vinduene i trappeløpet. Der ser man stilens sans for geometriske former. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Vinduer plassert ut til hjørnene av bygningskroppen, et sentralt motiv i funkis-arkitekturen. Foto: Ivar Ole Iversen, Byggeskikksenteret i Flekkefjord
Vinduer plassert ut til hjørnene av bygningskroppen, et sentralt motiv i funkis-arkitekturen. Foto: Ivar Ole Iversen, Byggeskikksenteret i Flekkefjord

Vanlige tabber når man tilbakefører vinduene - dette må du unngå!

1 Feil format.

Når man skal tilbakeføre vinduene glemmer mange at de vinduene som står i veggen ikke nødvendigvis ikke har målene til de opprinnelige vinduene. Nye t-postvinduer i kvadratisk format er ikke uvanelig. Et sveitservindu skal ha helt andre dimensjoner enn et funkisvindu. Ofte er heller ikke vinduene i første etasje lik i størrelse med dem i annen - og det er meningen! Det kan variere fra noen centimeter (bare for å kompensere for perspektivet) eller mer, for å markere en etasjes viktighet fremfor de andre.

Gale vindusformater.jpg

Huset er en husmannsplass, laftet tømmerkasse med stående tømmermannskledning. Vinduene er torams uten sprosser med hjørnejern, trolig fra 1930-tallet. Opprinnelig kan huset ha hatt empirevinduer eller småruter med 6 ruter i hver ramme. Endringene her blir feil på flere måter. De nye vinduene skal likne på jugendstil, men er i feil format. De nye vinduene har også en materialbruk og utførelse som bryter med det gamle huse, de er laget i PVC og har løse sprosser. Et klassisk eksempel på at man forsøker å pynte opp litt ekstra og gjøre huset "finere", istedet for å la huset sette premissene.

2 Feil stil

Som på bildet over viser, faller mange for fristelsen å lage "koseligere" og "gamlere" stil av huset. Men det er ikke lett å endre husets arkitektur uten å bygge om fullstendig. Endringer kan falle svært uheldig ut. Proporsjoner og detaljering, vinduenes plassering i veggen - mange detaljer er ofte med på å stilbestemme et hus. Bevisste valg er derfor viktig.

Vindusutskifting med uheldig resultat. Foto: Else "Sprossa" Rønnevig
Vindusutskifting med uheldig resultat. Foto: Else "Sprossa" Rønnevig

3 Nesten likt, bare enklere å pusse - og billigere!

Det er en udiskutabelt sannhet at koplete vinduer med mange ruter tar lengre tid å pusse enn nye du kan svinge rundt. Og de kan jo fås "nesten" like de opprinnelige. Men for huset ditt er det like klart at "nesten" slett ikke holder bestandig. Mange moderne materialer ser også fremmed ut i en eldre bygningskropp. Isolerglass har ikke den ruglete brytningen av lyset, og fargen på glasset er en annen. PVC eldes på en annen måte enn tre, og kan ikke vedlikeholdes men må byttes ut etter en tid. Mange synes det betaler seg å velge kvalitet både i materialer og utførelse når det kommer til vinduene.

Det finnes heldigvis mange dyktige snekkerbedrifter som fortsatt produserer vinduer i kjerneved og som kan sin stil-historie.

Rimelige vinduer.jpg

Her har man også hatt en ide om jugendvinduer passer best i en bygning som trolig skulle hatt tofags sidehengslete empirevinduer. Antall vinduer trolig også endret. Valget falt til slutt på vippevinduer med løse sprosser. Kjellerens butikklokale har fått en annen løsning, med kraftige karmer mot den øvrige spinkle utenpåliggende dekoren. Vindusomrammingene har fått moderne beslag og vannbrett, noe som gir huset et inntrykk av å være en moderne kopi, selv om det er en original.

Kilde: Gamle vinduer. Historikk, restaurering og vedlikehold. Håkon Gøthesen, 2012

Mange år betyr gjerne ofte mange endringer. Til slutt er det ikke lett å vite hva som er originalt eller ikke. Det kan av og til være et poeng å ta vare på de ulike stadiene en bygning har gått igjennom. Endringene er jo også en del av historien. Men ofte er nyere endringer så i strid med den estetiske sansen til de fleste, at tilbakeføring blir løsningen. Lurer du på hvilke vinduer huset ditt hadde opprinnelig? Finn ut omtrentlig byggeår, type bygning og se om listen under kan hjelpe deg.

Barokk og rokokkovindu fra 1750

Vindu - barokk-Bygg og Bevar.jpg

Rokokkovindu med mange små ruter, ruglete glass gjerne svakt farget. Barokkvinduer kunne ha enda flere, mindre ruter og gjerne i tre høyder pr fag. Ill.: Bygg og Bevar