Etterisolering – tenk estetisk!

Etterisolering - tenk estetisk! Foto: Per-Willy Færgestad

Som tommelfingerregel skal man alltid trå varsomt når man restaurerer et gammelt hus. Dette gjelder også når det kommer til etterisolering. Det er fort gjort å bytte ut for mange bygningsdeler, slik at man til slutt sitter igjen med et nytt hus – og det er jo ikke ønskelig! Etterisolering handler faktisk vel så mye om det estetiske som det tekniske.

Fram til 1950 var det vanlig å isolere med naturlige materialer som for eksempel avispapir, kutterspon, sagflis, sand og leire. Mineralull kom på markedet først i 1953 og etter dette har anbefalt isolasjonstykkelse økt i takt med endringene i byggeforskriftene, ønsket om energieffektivisering og bokomfort. Fra krav om 10 centimeter isolasjon isoleres nå nye passivhus med opptil 40 centimeter i vegg. Det er viktig å huske at kravene til isolering gjelder nybygg og ikke gamle hus.

I eldre hus finner du garantert stubbloftsleire som isolasjonsmateriale. Denne kan du trygt la ligge mellom etasjene, Den isolerer og demper lyd. Foto: Norske Hjem
I eldre hus finner du garantert stubbloftsleire som isolasjonsmateriale. Denne kan du trygt la ligge mellom etasjene, Den isolerer og demper lyd. Foto: Norske Hjem

I denne artikkelen har vi samlet en del typiske spørsmål vedrørende temaet etterisolering. Det er ikke sikkert du får svar på akkurat det du måtte lure på angående egne prosjekter. Ulike konstruksjoner krever ulike løsninger, i denne artikkelen vil vi hovedsakelig omtale trekonstruksjoner.Isoleringsarbeider på fredede hus skal godkjennes av kulturminnemyndighet, og for hus som er verneverdige, eller ligger i områder som er definert verneverdige, skal arbeidene godkjennes av kommune og fylkeskommune. Alle fasadeendringer skal omsøkes. Dette gjelder uansett husets alder og verneverdi.

 

Enkle tiltak som gir effekt

Start med å tette for trekk. Stopper du trekk vil du oppleve at huset holder bedre på varmen og blir enklere å varme opp. Bruk tetningslister på varevinduer og rundt dører. Husk at du ikke skal benytte tetningslist i yttervindu – da vil du få kondensproblemer. Det skal komme til litt luft slik at fukten tørker opp.

Saueull er godt egnet til å hindre trekk. Dyttes inn i sprekker mellom vindu og vegg, eller for eksempel i lafteknuter og rundt dører. Foto: Norske Hjem
Saueull er godt egnet til å hindre trekk. Dyttes inn i sprekker mellom vindu og vegg, eller for eksempel i lafteknuter og rundt dører. Foto: Norske Hjem

Du kan også ta forsiktig av vindus- og dørlister, og tette med for eksempel ull eller lignende, mellom vinduskarm og vegg.

Deretter settes listverket pent tilbake på plass. Husk eventuelt å merke delene. Etter at du har utført disse enkle grepene, vurder deretter eventuelle tiltak på nytt. Det er også mulig å utføre en byggtermografering av huset, da vil du kunne se hvor lekkasjene er og sette inn tiltak der behovet er størst.

 

Hvor skal jeg etterisolere?

Gå varsomt til verks og gjør deg først godt kjent med huset ditt. Har du et solid tømret hus hvor det er benyttet tømmerstokker av god kvalitet og hvor laftingen er tett og fin, er det liten vits i å bruke flere titusener på å etterisolere veggene. Konsentrer deg heller om å tette lafteknuter og etterisolere mot kjeller og loft. Dette er løsninger som ikke forringer husets arkitektoniske uttrykk, men som gir energibesparelse og økt komfort for beboerne.

Utvendig etterisolering anbefales ikke for eldre og antikvariske bygninger, da dette endrer proporsjonene og bygningsdetaljene, både når det gjelder eksteriør og interiør. Konsekvensene vil bli at gesimser og utstikk i gavlene bli mindre, veggene flyttes utover og vil komme langt utenfor grunnmuren, vinduer blir stående dypt inne i veggene, vindskiene blir tykkere og pipe må forlenges. Til sammen utgjør endringene store inngrep og unødige ekstra kostnader for deg som huseier. Husets proporsjoner endres og husets særpreg og arkitektur ødelegges.

På dette bildet ses et hus hvor ytterveggen er isolert utenfra. Normalt sett ligger panelet tett på grunnmuren. Her har ettersioleringen gjort at veggen stikker svært langt ut. I dette tilfellet er vinduene flyttet tilsvarende - det er svært lite estetisk dersom vinduet blir stående innsunket inne i veggen. Foto: Per-Willy Færgestad
På dette bildet ses et hus hvor ytterveggen er isolert utenfra. Normalt sett ligger panelet tett på grunnmuren. Her har ettersioleringen gjort at veggen stikker svært langt ut. I dette tilfellet er vinduene flyttet tilsvarende - det er svært lite estetisk dersom vinduet blir stående innsunket inne i veggen. Foto: Per-Willy Færgestad

I denne artikkelen har vi samlet en del typiske spørsmål vedrørende temaet etterisolering. Det er ikke sikkert du får svar på akkurat det du måtte lure på angående egne prosjekter. Ulike konstruksjoner krever ulike løsninger, i denne artikkelen vil vi hovedsakelig omtale trekonstruksjoner.Isoleringsarbeider på fredede hus skal godkjennes av kulturminnemyndighet, og for hus som er verneverdige, eller ligger i områder som er definert verneverdige, skal arbeidene godkjennes av kommune og fylkeskommune. Alle fasadeendringer skal omsøkes. Dette gjelder uansett husets alder og verneverdi.

 

Enkle tiltak som gir effekt

Start med å tette for trekk. Stopper du trekk vil du oppleve at huset holder bedre på varmen og blir enklere å varme opp. Bruk tetningslister på varevinduer og rundt dører. Husk at du ikke skal benytte tetningslist i yttervindu – da vil du få kondensproblemer. Det skal komme til litt luft slik at fukten tørker opp.

Vegg mot svalgang isoleres med vindpapp og fem centimeter tykke cellulosematter. Dette tilsvarer 15 cm isolasjon, men bygger svært lite ut. Foto: Norske Hjem
Vegg mot svalgang isoleres med vindpapp og fem centimeter tykke cellulosematter. Dette tilsvarer 15 cm isolasjon, men bygger svært lite ut. Foto: Norske Hjem

Gamle trehus er bygd slik at fuktigheten vandrer fra den varme innerveggen og videre ut. Varmen innenfra bidrar til at veggen tørker opp. Overisoleres eller tettes veggen med plast, risikerer du fukt og råteskader fordi ytterveggen blir våtere og kaldere. Du skal av samme grunn være forsiktig med innblåsing av isolasjon (mineralull) utenfra på reisverkshus og tømmerhus med utlektet kledning. Blåses hulrommet fullt av isolasjon, som ikke er hygroskopisk, kan det oppstå råte i både kledning og vegg fordi luftgjennomstrømning hindres.

Skal du etterisolere et loft hvor det ligger stubbloftsleire fra før av holder det med 10-15 cm isolasjon, da vil noe av varmen fra etasjen under slippe gjennom og du vil ikke få en så stor kontrast mellom oppvarmet rom og loft – noe som igjen kan skape kondensproblemer. Stubbloftsleiren isolerer også, så du kan la denne ligge, med god samvittighet. 20 cm av dette materialet tilsvarer isolasjonsverdien av 10 centimeter mineralull. Det er viktig å passe på at en god ventilasjon opprettholdes når du etterisolerer.

Et effektivt tiltak dersom du ikke har plass til hengslede varevinduer er å montere glass i en ramme som skrus fast i yttervinduets ramme. Foto: Norske Hjem
Et effektivt tiltak dersom du ikke har plass til hengslede varevinduer er å montere glass i en ramme som skrus fast i yttervinduets ramme. Foto: Norske Hjem

Før du starter

Vi anbefaler at du tar kontakt med en kyndig fagmann før du setter i gang med etterisolering. Rådfør deg gjerne ved et regionalt bygningsvernsenter, fylkeskonservator eller søk opp håndverkere med gode referanser på nettstedet Bygg og Bevar. Les mer om emnet før du setter i gang arbeidene. Se forslag til litteratur i listen nedenfor.

Lykke til!

Artikkelen har stått på trykk i magasinet Norske Hjem 1 - 2013

For mer informasjon om Norske Hjem - se deres hjemmeside!

Kilder: 

"Gamle Trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold." T. Drange, H.O. Aanensen og J. Brænne. Universitetsforlaget. 3. opplag, Oslo, 2011
"Gamle hus. Vern, valg og muligheter." Else "Sprossa" Rønnevig. H. Aschehoug & Co. Oslo, 2004.
Riktig Restaurering Akershus. WS 9. Etterisolering og takkonstruksjoner. Per-Willy Færgestad. 
 

 

kari-marte-og-tor-harald_shv.jpg
Norske Hjem

I magasinet Norske Hjem kan du lese om levende hjem med en historie, byggeskikk og arkitektur – alt fra husmannsplasser til herregårder.

 Alt som gjør gamle hus så spennende!

Etter flere års erfaring med restaurering av egne hus savnet Kari-Marte og Tor Harald Frøyset et norsk interiørblad med fokus kun på eldre boliger.

Så da laget de et riktig godt et! 

Les mer om Norske Hjem