Kulturminner for alle er en kompetanse- og tilskuddsprosjekt som forvaltes av Fortidsminneforeningen etter en gave fra Sparebankstiftelsen DNB. Tilskudd kan søkes fra eiere av kulturminner som står i fare for å gå tapt, prosjekter med fokus på kompetanseoverføring og bygninger som er tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnet må være allment tilgjengelig.

Hva er Bekken i Stange? En uslepen diamant, et urørt hus, mange menneskers drøm og snart en realitet! Dette er historien om veien frem. 

Christiania Seildugsfabrik etablert i 1856 var i sin tid blant de største fabrikkene i byen. Den produserte seil, fiskeutstyr, garn, tau og sekker. Som enhver betydelig bedrift, måtte også seilduksfabrikken ha et anselig styrerom. Denne bloggen handler om nettopp dette rom, som etter nedleggelsen i 1960 forble urørt. Nå skal rommet istandsettes og vi skal følge håndverkerne og rådgiverne som er med.

Nå reiser hun hele Norge rundt med foredrag. Følg "Norge rundt med Sprossa" på Bygg og Bevar!

En blogg som tar for seg de glemte kulturminnene vi omgir oss med. Her får du gode tekster og bilder av retro design og arkitektur som du hadde glemt, eller kanskje ikke visste at du likte.

Raulandsloftet kommer fra gården Søre Rauland i Numedal, hvor det sto fra 1200-tallet til 1945 da det ble flyttet til Folkemuseet. I bloggen kan du lese mer om arbeidet med å lage ny taktro på loftet.

Bachelorstudiet i tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern ved NTNU har en egen blogg. Her skriver studenter og lærere om de ulike opplevelsene og aktivitetene på studiet

Tre tiår ubebodd og uten vedlikehold setter sine spor. Erkestova eldes på en verdig måte, men ingenting varer evig. I 2015 kjøpte byggmester Inge Kolås det særegne huset og nå skal storheten gjenreises. Gode håndverkere sørger for det

Våre gamle hus tas vare på av engasjerte personer over hele landet. Men hvem er de egentlig, håndverkerne og kulturminnevernerne?  I denne serien vi har kalt stafetten kan du bli bedre kjent med dem. Vi graver litt i bakgrunnen deres, arbeidsoppgavene, favorittverktøyene og får med noen gode historier på kjøpet. Foto: Ove Kirkestuen

Handverksskolen på Hjerleid har unike tilbud i tradisjonshåndverksfag for de som vil lære mer om gamle hus, restaurering, bruk av håndverktøy og tradisjonelle materialer. 

Dreyergården på Kvesmenes blei oppført som handelsgård omkring 1904, av tippoldeforeldrene til dagens eier. Hun overtok huset etter sin oldemor i 2004, og bruker bloggen «Min Oldemors hus» som en dagbok og inspirasjonskilde for prosessen med å sette huset tilbake i stand.

Det er noe uklart når Lia egentlig ble bygget, for vi har kun et par kilder og de sier alle litt forskjellig. Så kom det nye eiere som ga plassen nytt liv!

Boni Wiik er stipendiat ved Norsk Håndverksinstitutt. I løpet av stipendperioden skriver han blogg om jakten på stavkirker som ikke finnes, og på historier som ingen lenger forteller. Han skal banke rusten av metallskrap og støvet ut av gamle tepper, og plukke opp løse biter, -noen glemt, andre ennå ikke oppdagede-, og forsøke å pusle i hop et større og klarere bilde av treskjærerhistorien. Et bilde av hvorfor ting er som de er, og ble som de ble.

Victoria Brand Munthe-Kaas og ektemannen Lars Mathias lever av og i gamle hus. Sammen driver de bygningsvernbutikk, rådgivning, vindusrestaurering m.m. I denne bloggen kan lese om alt fra bygningsarkeologiske undersøkelser til reparasjoner og tilbakeføring!

Sjur Harby deler sine erfaringer med å gjøre eiendommen Nordengen om fra fritidshus til helårsbolig. Det skal handle om prosessen med huset, avveiningene, men også om hans vei tilbake fra Oslo til Hedemarken.

Et mål med matslinder.no er å heve interessen og kunnskapen rundt design fra Skandinavia ved å publisere designerbiografier, bedriftsomtaler og reprodusere gammel reklame. Bildet er fra Rolf Hansens keramikkverksted.

I 2017 tok familien Wessel over et vakkert men dog så forfallent og forlatt 282 m² tømmerhus fra 1890 i Jordet i Trysil. Nå skal Villa Wessel tilbake til fordums prakt og du kan følge reisen på denne bloggen.

En blogg om å leve med restaurering av gammelt hus og ivareta historikk og sjel. Gjenbruk, oppussing, restaurering, vurderinger underveis, finne løsninger og veiledning. 

Villa Bergfall ligger i hjertet av Hamar. Oppført i 1897/98 med et praktfullt interiør. Her deles erfaringer om restaureringen, og generelt om oppussing av gamle trehus.

Handverkerne ved Stiftelsen Bryggen formidler handverkeren sin dokumentasjon og viser mangfoldet i restaureringsarbeidet på denne biten verdensarv

Trond Oalann er byggmester i tradisjonell tømring og tidligere stipendiat ved Norsk Håndverksinstitutt. På bloggen Strilamaksel gir han gode tips for alle som er interessert i gamle håndverksteknikker, arbeidsmetoder, konstruksjoner m.m.

Sarahuset vart bygd rundt 1870 av oldeforeldra, Sara og Mathias Svendsen. Huset har status som verna. Med hjarte og kløkt settes huset no i stand av ein ustoppeleg tidsoptimist.

Liv Sandvik Jakobsen er frilansjournalist, fotograf og lager en fantastisk blogg til inspirasjon for alle som er glad i gamle hus - og kofter!

Ida Skjæveland Moi kommer fra Rogaland og er smed og stipendiat hos Norsk Håndverksinstitutt. Bloggen hennes følger hennes betraktninger i perioden som stipendiat. 

Slengen er den eneste gjenværende husmannsplass på Rygnestad i Valle. Nå er den kursarena for tradisjonshåndverkere. Arbeidet følges av bygningsvernsenteret i Aust-Agder.

Lær deg reparasjon og tekking med skifer

Ta med et prosjekt du arbeider med og få veiledning og hjelp

Lær mer om fukt- og soppskader i bygninger 

Ta med et prosjekt du arbeider med og få hjelp og veiledning

Ta med deg et prosjekt du arbeider med

Vi tilbyr kurs om lafting med rundtømmer. På dette kurset kan du enten bygge nytt eller restaurere / skifte ut stokkar på eit gamalt laft. Hent tømmer i eigen skog og bygg ei lita bu! Målsettinga er å gje deltakarane innføring i lafting og/eller restaurere laft.

Vi tilbyr snekkarkurs for ferskingar. Deltagarna på kursen får göra ett eller flera föremål. Vilka föremål det blir är utifrån deltagarnas önskemål och tidigare erfarenhet. Det kan vara en pall, ett lite skåp, en hylla, ett skrin, lådor. ett tråg, egen verktygslåda.

Vi tilbyr snekkarkurs for ferskingar. Deltagarna på kursen får göra ett eller flera föremål. Vilka föremål det blir är utifrån deltagarnas önskemål och tidigare erfarenhet. Det kan vara en pall, ett lite skåp, en hylla, ett skrin, lådor. ett tråg, egen verktygslåda.

Vi tilbyr innføringskurs i smiing. Målsettingen med kurset er at deltakerne skal lære seg grunnleggende smiteknikker og kunne lage enkle produkter.

På kurset skal me lære å lafte. Det blir mest praktisk arbeid men også noko teori. Me kjem inn på fleire typer lafteteknikkar.

Velkommen til kurs i tekking med Valdresskifer.

Bli med å restaurere Norges mest kjente rønne! Er du mellom 18 og 30 år og er interressert i tradisjonshåndverk? Les mer om årets store Håndlag kurs på Røst!

De som er så heldige å bu i gamle hus kan gjerne få ei kjensle av at det kan vera litt kaldt om vinteren. Heldigvis er det grep ein kan gjera for å få det betre.

Dette er et heldagsseminar for arkitekter, interiørarkitekter og designere, men kan også være aktuelt for prosjekterende og utførende som ønsker en praktisk innføring i historiske interiører. I løpet av dagen vil du får en innføring i stilhistorie, materialbruk og fargeutvikling.

Murbyen Oslo arrangerer Murbyskolen, en kursrekke om vedlikehold av eldre murgårder.

Murbyen Oslo arrangerer Murbyskolen, en kursrekke om vedlikehold av eldre murgårder.

Hogge ved, stable ved, bruke handsag og motorsagbruk for nybegynnarar.

Ta med deg et prosjekt du arbeider med.

Lær deg tørrmuring

Vil du lære å ta vare på gamle vinduer? Vi holder to intensive 1-dagskurs i vindusrestaurering i Villa Bergfall, sentralt i Hamar i januar. Kursleder er Roger Falldalen hos Gamletrehus.no som har lang og bred erfaring med bygningsvern, deriblant å sette i stand vinduer.

Skifer er et tidløst og “evigvarende” materiale å tekke tak med.

Lær deg sliping av eggverktøy

Vil du lære å ta vare på gamle vinduer? Vi holder to intensive 1-dagskurs i vindusrestaurering i Villa Bergfall, sentralt i Hamar i januar. Kursleder er Roger Falldalen hos Gamletrehus.no som har lang og bred erfaring med bygningsvern, deriblant å sette i stand vinduer.

Kurset går over to dager og omhandler mer avanserte reparasjoner av vinduer enn nybegynnerkurset

Vestfold bygningsverntjeneste arrangerer i samarbeid med Fortidsminneforeningen kurs i vindusrestaurering 

Materialer til ymse bruk og vøling

Ta med noe du skal restaurere

Det finnes flere ulike sertifiseringsordninger, merkeordninger og kriteriesett for ombruk av byggematerialer. Hva er forskjellen på dem, hva kan de brukes til, og kan de kombineres?

Kva skjer i hjernen når vi driv med kunst, kultur og handverk? Eller: Kvifor har mennesket drive med kulturaktivitet til alle tider, utan at det nokon gong har døydd ut?

TREseminaret på Hjerleid arrangerer i uke 17 hvert år.

"Bevaring og tilbygg" er et heldagsseminar for arkitekter og andre prosjekterende med interesse for bygningsvern og som arbeider med istandsetting, tilbygg og påbygg av verneverdige og bevaringsverdige bygg.

Lær deg rosemaling

Lær deg å sette i stand gamle vinduer

Smikurs

Hvordan kan vi best verne tradisjonshåndverket?

Murtreff er et halvårlig fagtreff for rådgivere, arkitekter og håndverkere med interesse for eldre murbygninger.

Kurs i leirrapping på en fredet klokkerbolig som ble bygd rundt 1800. Tømmerveggene er rappet utvendig.

Lær det å steinsette en bekk

Det er vår – kanskje trenger huset ditt et strøk maling? Vurderer du utskiftning av panel på en vegg, kanskje er det bare nødvendig med en mindre reparasjon? I dette kurset gjennomgår vi utvendig maling og bordkledning til eldre panelte trehus:

Maling med linoljemaling
Kledningens funksjon som værhud og slitelag
Materialkvalitet
Ulike paneltyper: Når de var vanlige, og hva du skal se etter om noe må erstattes
Rens/husvask/kosting
Bedømme tidl. malingstyper

Kursobjektet er sørfløyen på Marienlyst gård (til høyre i bildet). Kurset er aktuelt for huseiere. håndverkere, lokale malerbedrifter og forhandlere, arkitekter, huseiere, og andre interesserte.

Kurskvelder:

29. april kl. 17-20
6. mai kl. 17-20
13. mai kl. 17-20

Vi tar en kjapp prat før avreise og snakker om turen, stedene vi skal til og folka vi skal besøke på veien.

Turen er i gang, og første stopp på veien er Sundet Nedre for å treffe Helge Skinnes, som er i gang med å redde husmannsplassen som ligger der. 

Tre tårn på stavkirken, tre viktige temaer knyttet til den. Hva gjør Heddal stavkirke spesiell? Hvorfor har Fortidsminneforeningen tilknytning til stavkirker i Norge, og hvilken rolle har kirken i livene til de første kvinnelige arkitektene i landet.

Matvrakene blir invitert på frokost på gardshotellet Nordigard Blessom. Her har familien Blessom holdt til siden lenge før svartedauden. Vi får nydelig frokost, ser på laftebygg fra 1700-tallet og nerder over en pariserblå dør.

Vi tillater oss å nerde litt i denne episoden. Vi følger i arkitekt Herman Major Schirmers fotspor fra Borgund til Dovre og snakker om hans betydning for det moderne kulturminnevernet, hans arbeid på Tegneskolen i Christiania, og besøker steder på veien som var med å forme hans karriere og virke.

Foto: Riksantikvaren

Fra et lite gårdssamfunn til industristed og tilslutt verdensarv. Bergstaden Røros er for mange et naturlig stopp på Norgesferien med sine pittoreske gater med små, gamle hus. Men hva var tanken bak å bygge en by av fjellgårder? Hvorfor er det så viktig å beholde uthusbebyggelsen på Røros? Og hvorfor er sveitserhusene spesielle?

Man kan ikke dra til Hammerfest uten å snakke om gjenreisningshistorie. 

Sør for Tromsø i Balsfjord kommune ligger Elvebakken som er en av Fortidsminneforeningens eiendommer. Huset som ligger idyllisk til ved sjøen, er en gammel sjøsamisk gård og vi stopper innom for å få vite mer om historien til de som bodde her, hva som gjør denne gården spesiell og hvordan man levde her på 1800-tallet da gården ble bygget.

Hva skjer når en gjeng ildsjeler bestemmer seg for å redde et gammelt hus? Jo, de gjør seg til husokkupanter for en periode, og setter i gang. På Finnsnes står et gammelt skolebygg som rommer en sløydsal og en gymsal. 

Vi drar til Stiklestad for å møte en av håndverkerne som jobber med å ta vare på alle de flotte gamle husene vi ser på veien. Ellev Steinsli driver bedriften Bygningsverneren som tilbyr tradisjonelt fremstilte, altså håndlagde, dører og vinduer til restaurering og rekonstruksjon av fredede og særlig verneverdige hus.

For få år siden tok Kari-Anne med seg sauene sine og flyttet til Røst. Med god hjelp fra de få gjenværende bøndene på øya, har hun etablert gårdsbruk med sau, ku, høner, katt og Buster (hunden).

Vi beveger oss videre mot Mosjøen og kjører et stunt for å finne noen som vil møte oss der. 

"I kulturminnevernet er en stein aldri bare en stein", sier Ola Fjeldheim som er generalsekretær i Fortidsminneforeningen.

Første stopp på Røst er 1000 års-stedet Brygga. Vi får høre mer om huset som ble oppført på slutten av 1800-tallet, samt historier om hvem som har bodd her og hvorfor dette var et viktig hus på Røst.

Hva er egentlig et dampbakeri? Det var det store spørsmålet der vi satt klare til å møte Torstein Hatlevik i Uggdal. Han har satt restaurert det gamle dampbakeriet i bygda. På omvisning i bakeriet forklarer han hva et dampbakeri er, hva som er gjort, og hvorfor stien utenfor hotellet hans har fått navnet falloslabyrinten.

Vi besøker turens andre stavkirke og møter en av Fortidsminneforeningens stavkirkedronninger, Tanna Gjeraker. Vi nerder oss inn i kirkelov, dragerhoder og restaureringsideologier, men snakker selvsagt også om hva som gjør begge kirkene på Borgund så spesielle.

Det finnes en rekke ulike bygningsvernsentre rundt om i landet. Vi har samlet tre ulike bygningsvernsentre til en prat om hva de driver med og hvordan de kan hjelpe eiere av eldre bygg. Caroline fra Murbyen Oslo, Linn Marie fra Buskerud bygningsvernsenter og Margret fra Akershus bygningsvernsenter inntar sofaen vår og har tatt en prat med oss.

Den 16. desember 1844 ble Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring etablert. I dag heter foreningen Fortidsminneforeningen, og de er en viktig og fremtredende del av familien som jobber for å ivareta eldre hus og bygg i landet vårt.

Men hva driver de egentlig med, og hvordan kan de være til hjelp for eiere av gamle hus? Vi tar en prat med generalsekretær Ola Fjeldheim om historien til foreningen, hvilke prosjekter de jobber med og hvordan frivilligheten i foreningen er en så viktig for kulturminnevern og bygningsvern.

Hvorfor har vi en kulturminnelov, og hva betyr den? Vi dukker tilbake i historien og ser på jussen rundt fredet og vernet bebyggelse i Norge med Kaare Stang fra Riksantikvaren. Vi lover at dette blir moro og interessant for alle, selv om man ikke har et fredet hus. 

Når du kjører gjennom de nordligste områdene i landet vårt, er en bygningstype fremtredende. Du ser bygd på bygd med enkle hus som er nesten helt like. 

Vi har kommet til Toumainengården i Vadsø. Her møter vi Sigrid og Randi som forteller om kvensk byggeskikk, Varangerhus og gården vi sitter i.

Interesse for gamle hus og kulturminner kan vokse frem fra ulike utgangspunkt. For Svein Harald startet interessen gjennom et ønske om å gi noe tilbake til byen han er så glad i. 

Vi starter rundturen vår i bygningsvernet med å bli litt bedre kjent med Kulturminnefondet. Her får du høre mer om hva de driver med, få tips til hva man bør fokusere på når man søker støtte til restaureringsprosjekter, og hvordan de kan hjelpe huseiere med ulike problemstillinger. Kristoffer Andersen stiller med svar.

Bli med inn i en av Oslos mest spennende bygninger.

Velkommen til Bygg og Bevars podkast! I første episode snakker vi litt om hva Bygg og Bevar driver med, og hvorfor jobber vi primært med hus og bygg som er bygget før 1950?

Kjøpt et eldre hus? - hva nå? Ole Jakob Holt fra Akershus bygningsvernsenter svarer!

Bli med på del to av omvisningen i Observatoriet i Oslo. 

Hvis du kjører Mosseveien på vei ut eller inn av Oslo, så kjører du forbi et skjult kulturminne. Blandt sveitservillaer i Ormsundveien ligger den eneste bevarte Tyskerleiren i Oslo. Vi har pratet med Byantikvar Janne Wilberg om historien rundt leiren og om hvorfor det er så viktig å også ta vare på de vanskelige kulturminnene fra 2. verdenskrig. 

Vi kommer til Hamningberg, ytterst på Varangerhalvøya. Der møter vi Sissel som har restaurert flere bygninger på stedet og som fikk øynene opp for kulturminner og gamle hus i kjølvannet av det arbeidet som ble gjort i forbindelse med verdiskapingsprogrammet til Riksantikvaren tidlig på 2000-tallet. 

Siste stopp på veien er i Polmak i Tana kommune. Med Tanaelva som bakteppe tar Elisabeth Erke oss med rundt i bygda og viser oss hus og bygninger som forteller historien om det elvesamiske samfunnet som har levd her i generasjoner.

Hva er egentlig det vi kaller sveitserstil, og kommer inspirasjonen kun fra Sveits? 

Siste besøk på Røst er i Petra Henriksen-huset fra 1800-tallet. 

Folkets Hus bevegelsen er tett knyttet til arbeider- og industrihistorie. I denne bonusepisoden snakker vi om Folkets Hus bevegelsen med utgangspunkt i Folkets Hus på Lilleaker, og industrien langs Lysakerelven rundt 1905.

Hva er en Byantikvar? Hvor mange finnes det, og hvordan jobber de på ulike steder i landet?

Vi får skyss via vannveien til Lyngør fyr og får høre om hvordan fyret har gått fra å være en arbeidsplass med fastboende til en del av DNT og Kystverkets satsning for å gjøre kysten tilgjengelig for alle. Her står frivillighet og gode  samarbeid i fokus når vi møter Kystverket og Turistforeningen på fyret. 

Vi følger i fotsporene til Wildenvey og "følger alléen til Brunla". Her møter vi en mor/datter-duo med masse pågangsmot og tæl. I 2021 kjøpte familien Brunla Herregård og satte i gang med en omfattende restaurering av "den lille låven" som er ganske så stor og veldig flott! Vi får høre mer om den reisen.

Hva gjør man når man trenger mer plass i et hus som ligger i et trangt og gammelt bymiljø? Man tenker kreativt og engasjerer håndverkere med respekt for tradisjoner og gamle hus. 

Sjøhusmiljøet på Engøyholmen framstår slik det ble bygd tidlig på 1800- tallet. Fra disse bygningene har man drevet hummereksport, sildesalting og utrustet fartøyer til fiskerier. De siste 20 årene har aktiviteten i bygningene vært preget av kulturvern, kystkultur og et spennende ungdomsprosjekt som har gjort holmen til en levende kulturøy. Her på holmen har man reddet både folk og hus! an de siste 20 årene 

Vi blir nok en gang fraktet sjøveien til en bygningstype som er helt ny for oss begge - en hummerpark. Vi lærer om hummerparkens historie, og driften i dag og får et innblikk i hummerfiskets betydning for samfunnet på Kvitsøy. 

Badehus, bedehus? Nei, det er Baadehuset. Vi drar til Espevær for å besøke Baadehuset, et hus oppkalt etter mannen som en gang bodde der: Baade. Vi snakker med to av de frivillige som jobber for å ivareta huset og historien bak. 

Hvordan er det å være 9. generasjon som tar vare på et hus og en eiendom? Engevik gaard ligger idyllisk til ved Sævareid i Fusa kommune. Her har Loren tatt over driften og vedlikeholdet og snakker om hvordan det er å vokse opp midt i familiehistorien og hvordan det føles skrive neste kapittel. 

Vi møter Trygve Sundt i hans fredede ferieperle i vakre Loshavn. Her snakker vi om hvordan det oppleves å være eier av et fredet hus, og hvilke utfordringer (og mange gleder) det gir i møte med forvaltning og lovverk. 

Hva er det med gamle hus som gjør at vi orker all jobben, kulden og de krokete løsningene? Eva er forelsket i gamle hus, og lever drømmen i et lite sørlandshus i Arendal. Vi treffer henne for å finne ut av hva det er med gamle hus som gjør at det er er verdt all jobben. 

Mangor Baardsen er tømrer og jobber kun med gamle hus i Skudeneshavn. Vi har bedt han om å vise oss et prosjekt han er skikkelig stolt av, og vi drar til Badehuset. 

Vi er ikke helt ferdige på Kvitsøy og får omvisning i den flotte gamle kirken som ligger på øya. Vi får også høre litt mer om prosjektet Lys i Gamle Hus som Helene jobber med. 

Byggeskikkveilederen skal være med på å bedre omgivelsenes utseende i Alta kommune, og dermed være med på å gjøre Alta til et enda bedre sted å bo.

Vest-Agder har fire historiske byer, og med dette har tre av dem – Mandal, Flekkefjord og Farsund – fått sin egen veileder. Hver av de historiske byene har sin fortelling og sitt særpreg.

Ceavccageađge/Mortensnes kulturminneområde i Unjárga gielda/Nesseby kommune ble fredet av Miljøverndepartementet i samsvar med kulturminneloven §§ 21 og 5 den 24. juni i 1988. 

Kulturhistoriske bygninger er en sentral del av museenes
samlinger. Rundt 5 000 kulturhistoriske bygninger og anlegg gir et bredt grunnlag for kunnskap, utvikling av kompetanse og formidling. Bygningene er arenaer for lange historiske utviklingstrekk, med ulike teknikker og tradisjoner lokalt og regionalt.

Flekkefjord kommune og byens innbyggere forvalter store kulturhistoriske verdier. Den godt bevarte trehusbyen
Flekkefjord – den vestligste av de hvite sørlandsbyene – representerer en kulturarv av nasjonal betydning.

Begrepet byggeskikk brukes om det som faktisk bygges i et område og er ofte et resultat av en tradisjon der ulike løsninger og produkter er prøvd ut.

Veiledningen gir en oversikt over byggskikk, stilhistorie og bebyggelsesstruktur.

Dette er en veileder fra Riksantikvaren om plan- og bygningsloven som verktøy i forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer.

Dette er en inspirasjon til å ta vare på byen og byens egenart, og ikke minst byens sjel.

Dette er en veileder om plan-og bygningsloven og dens bruk som verktøy i forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer, særlig innrettet mot kommunenes arealplanlegging og byggesaksbehandling.
Veiledningen omfatter også informasjonsgrunnlaget, overordnede nasjonale mål og retningslinjer og vernelovgivningen.

Hovedmålsettingen med heftet er å øke interessen for byggeskikk hos de som eier og bor i gamle hus, og å gi dem selvtillit og å lære dem å verdsette husene som ”barn av sin tid”.

Med kulturarven som ressurs for utvikling.

Byggeskikkveilederen skal gi økt forståelse for vern av bygninger og deres fysiske miljø.

Kulturminne og kulturmiljø er i dag rekna som fellesverdiar i samfunnet. Dei er kjelde til kunnskap, oppleving og bruk, både for den einskilde og fellesskapet.

Retningslinjer for byggetiltak og bruksendring i kystsonen.

Oslo Museum og Byantikvaren i Oslo har laget en interaktiv byvandring i kvadraturen. 

Fritidsbebyggelsen i Rennebu har sitt forbilde i den lille bua på fjellet.  Den ble brukt til setring, jakt og fiske og annen utmarksaktivitet som en del av livsutkomme for bonden i bygda. Etter hvert tok turister og familie i bruk hytta til rekreasjon. Dette er en av fire byggeskikkveiledere fra Rennebu kommune.

Den første faste bosettinga i Rennebu fant sted for over 2000 år siden. Gjennom århundrer har et aktivt jordbruk lagt grunnlaget for det velstelte og vakre kulturlandskapet som vi opplever i Rennebu idag.

Dette er den første kulturminneplanen til Nes kommune. Kommunen har vært preget av næring og bosetting knyttet til naturgitte forhold som skogen, jorda og elva. Disse premissene speiler i stor grad utvalget av kulturminnene og kulturmiljøene i kommunen. 

Byggeskikkveilederen skal gjelde hele Orkdal kommune og har fokus på BOLIGEN som byggverk.

Området Møllenberg, Kirkesletten og Rosenborg omtales idag ofte kun for Møllenberg, selv om det er Rosenborg som utgjør det største av de tre områdene

Alle er tent med at det finst klare reglar for byggeskikk, for kva som bør gjerast og kva som ikkje bør gjerast. 

Planens formål er å bevare og til dels gjenopprette den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen og det særpregede bygningsmiljøet i området.

Denne veilederen henvender seg både til erfarne og mindre erfarne fagfolk og huseiere.

Visste du at Stavanger har Europas største samling av trehus? Omlag 8000 hus. Alle mulige stilarter - fra empire til jugend og funksjonalisme. Det er det vi kaller trehusbyen. Her bor det 30 000 mennesker.

Veilederen bruker Berkåk som eksempel på et tettsted i Rennebu kommune - for å vise hvordan byggeskikk kan og bør brukes aktivt i tettstedsutviklingen.

I heftet er det samlet en del detaljer, råd og tips om utvendig istandsetting/restaurering av de mest vanlige bygningstypene i Agder og Telemark.

Veileder: Røros bergstad ble innskrevet på Verdensarvlisten i 1980.

Et hovedfokus på fjellområdene med eksempler fra Grimsdalen i Dovre.

Veilederen gjelder et område innerst i Reisafjorden på 159 daa i kommunal eie. Det er tre felter, Rovdas 1, 2 og 3. 

Denne samlingen bilder av samisk byggeskikk er laget av Randi Sjølie.  

Industriarven i Telemark: Vi er stolte over å være på UNESCOs verdensarv-liste.
Bli med på reisen og bli kjent med stedene, ideene og ikke minst menneskene som fikk oss dit.

I Vestby kommune ligger de tre gamle ladestedene Hvitsten, Son og Hølen. Stedene har bevart mye av «den gamle sjarmen». Slike små trehusbyer er det svært få av i Norge. I europeisk perspektiv er de enda mer sjeldne. Vi som forvalter og bygger og bor på disse stedene har derfor et stort ansvar for å holde de unike bygningsmiljøene ved like.

Tynset kommune ønsket å utarbeide en estetisk veileder i forbindelse med utviklingen av to nye boligområder i kommunen: Røesgrenda i Tylldalen og Krullhaugen på Kvikne.

Bakgrunnen for arbeidet med denne veilederen er det presset Vega, og spesielt Nes Kirkøy, er utsatt for etter at Vegaøyene ble tatt inn på Unescos liste over verdens kulturarv.

Tradisjon og vern. Vedlikehold og utbedring av bevaringsverdige bygninger og anlegg i kystsonen i Aust-Agder og Vest-Agder.

Med dagens lovverk og politiske føringer er det forventninger til at alle personer, inkludert mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne oppleve kulturminner på en likestilt måte.

Vi formar staden vår ... 

God byggeskikk og visuell kvalitet i plan- og byggesaker på Søre Sunnmøre, felles rettleiar for Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda og Ørsta.

Erfaringene fra prosjektet og seminarserien med tittelen ”Utearealer med kvalitet” oppsummeres i denne veilederen. 

Hagebyen representerer en viktig fase i utviklingen av Oslos boligbygging.

På nettportalen Trøndersk byggeskikk presenteres den sørsamiske byggetradisjonen som tilhører dette geografiske området. Blant annet viser en bildeserie hvordan man bygger en gåetie, en sørsamisk gamme!

Universitetsbiblioteket i Tromsø har utviklet og tilrettelagt denne guiden til  Svalbard og  Nord-Norges arkitektur. 

Veileder for tilgjengelighet til verneverdig bebyggelse i Oslo er et viktig bidrag til Byantikvarens arbeid med kulturminner og universell utforming. Veilederens målgruppe er private tiltakshavere, arkitekter, kommunale forvaltere av verneverdige bygninger og kommunale etater, som Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten.

Denne veilederen er ment å være en hjelp til eiere av bebyggelsen i Øvrebyen, men henvender seg også til alle som er interessert i byen og byens bebyggelse. Offentlige instanser og eiere av eldre bygg utenfor Øvrebyen vil også ha nytte av veilederen. Veiledernes intensjon er å dekke hele spekteret fra helhet til detaljer. Utearealer og det offentlige rom inngår også.

Veilederen Prosessverktøy for Kulturminnevern og universell utforming bygger på et pilotprosjekt som hadde som mål å avdekke kommunenes behov for mer veiledning om hvordan universell utforming kan løses innen kulturminnevernet. 

Kulturhistoriske bygninger er en sentral del av museenes samlinger. Rundt 5 000 kulturhistoriske bygninger og anlegg gir et bredt grunnlag for kunnskap, utvikling av kompetanse og formidling. Bygningene er arenaer for lange historiske utviklingstrekk, med ulike teknikker og tradisjoner lokalt og regionalt.

Denne veilederen har som hensikt å sikre en god estetisk utforming av omgivelsene, både i tettstedene, i boligområdene og på bygdene. I den forbindelse er det avgjørende at man tar utgangspunkt i de lokale forholdene i kommunen knyttet til landskap, terreng og historiske verdier.

Besøk uthavnene på sørlandet - virtuelt!

Byggeskikkveilederen er et praktisk hjelpemiddel i arbeidet med å skape almenne gode holdninger til lokal byggeskikk. Den skal veilede i byggesaker og i kommunalt planarbeide og samtidig skape identitet for den lokale treindustrien.

Registrering og vurdering av nyere tids kulturminner og kulturmiljøer

Forollhogna-området er et tilnærmet urørt høgfjellsområde omgitt av daler med tradisjonsrik bebyggelse, aktivt landbruk og levende setermiljø. Forollhogna nasjonalpark med 8 tilgrensende landskapsvernområder ble samlet vernet ved Kgl. res. 21. desember 2001.

Indre Østfold kommune ønsker å løfte frem kulturmiljøene til stasjonsbyene, og i dette heftet presenteres forslag til ny fargepalett for Tomter

Visste du at Oslo har en egen fargeveileder? Den skal inspirere innbyggerne til å velge farger med utgangspunkt i områder og byens historie.

Uke 6 på Slengen var dedikert til høvelmaking og høvelkurs. Denne gangen hentet vi inn Jarle Hugstmyr, fra håndverksinstituttet på Maihaugen, som instruktør. Høvelen som skulle lages blir også kalt for stut eller okse og kan brukes til sletthøvling av bord og panel på Slengen. Tanken er at kursdeltakerne skal få en opplevelse av fleksibiliteten ved å kunne kunne lage og tilpasse en høvel ut fra behov. Dette er sentral kunnskap innen restaurering av eldre bygninger.

- I påska kommer familie og venner på besøk til mitt gamle hus på landet.

Da dekker Lars Johan det flotte gamle spisebordet med flat rose fra Theodor Olsen og porselen. 

Startskuddet for en forrykende norgesturné går i den idylliske sørlandsbyen Lillesand. Til sammen 40 steder i landet står for tur.  I sentrum står Else Rønnevig, like kjent som "Sprossa", en bil med en henger full av gode råd for gamle hus.

Sprossa er klar, er du?

Ring, ring... Ragnar Kristensen svarer telefonen. – Hvordan går det møblene? Spør jeg.

– Ah, en Rönisch, sier pianoteknikker Per Øyvind Johansen fra Aspheim Flygel- og Pianosenter her i Oslo. – En riktig fin, gammel Rönisch. Ikke dårlig, må jeg si. Jeg hadde gjettet på at det kanskje skulle være en Brødrene Hals.

Det var vel nærmest ved en tilfeldighet at vi oppdaget at de hadde en forhistorie. At den brunlige fargen var sekundær, og at deres forrige liv hadde vært langt mer gyllent og glamorøst enn vi kunne forestille oss. Og tilfeldigheten var at konservator Fredrik Jong gjorde en liten fargeundersøkelse. Mest for å sjekke ut at alt virkelig var under kontroll.

– Slik blir den, sier Terje Marthinsen. Vi kikker bort på den skinnende dingsen han har lagt frem på benken. Ikke til å kjenne igjen. Rett og slett.

– Det er nok lys, takk. Konservator Fredrik Jong kikker opp i taket. Det samme gjør Jan Svendsen og jeg. Litt skittent?

Om det er interessen for tradisjonshåndverk blant lokalbefolkningen eller den svært spektakulære kursarenaen ved et av Lofotens best bevarte fiskevær, er usikkert. Men at kurset i vindusrestaurering er smekkfullt, er helt sikkert.

På den idylliske øya Veierland har Per Louis Bjelke skapt en lekeplass for voksne tømrere med øks. Gjennom kurs og egeninnsats skal en laftet høylåve gjenreises. Dermed bevarer de også et 500 år gammelt kulturminne.

Audun Eken (42) har ingenting til overs for glatthøvla laftestokker fra fabrikk. Når han bygger hus skal det gjøres med bare nevene. Og øks.

Ella er ikke som 19-åringer flest. Mens hennes jevnaldrende går på café, bruker den kunnskapstørste båtbyggerlærlingen fritiden sin på kurs i vindusrestaurering.

Møte med et godt håndverkermiljø og en inspirerende murer ga livet en helt ny vending for irskfødte Chris Millar (43). Slik gikk det til at lingvisten begynte å jobbe med stein.

Først strie, så papir, deretter gipsarbeid i taket og belistning før maleren slapp til. Det var rekkefølgen. I 1916.

Du åpner en dør som har vært lukket i mange tiår. Bak den finnes et rom ingen har vært i eller egentlig husket var der. Et rom der tiden har stått stille, der støvet har lagt seg, hvor luften er innestengt og stemningen dempet. Tenk deg at dette rommet ligger midt i Oslo. Midt i travelheten. Midt blant menneskene.

Tenk deg å sitte under stjernehimmelen i en bakgård og se film på en hvitmalt sky oppe på murveggen. Den følelsen vil kinoeier Jan Vardøen gjenskape når han vekker Frogner kino til live. Mange brikker må på plass før åpningen i 2019 og Fortidsminneforeningen har en viktig finger med i spillet.

En håndfull lokale malere har tatt turen til Stordal for å lære seg tradisjonsmaling. Den vakre og godt bevarte Rosekyrkja skal istandsettes, og det skal gjøres på gamlemåten. Med naturlig pigment, kokt linolje og pensler laget av ekte grisebust.

Langt inne i ville og frodige Aurlandsdalen finner vi den gamle fjellgården Sinjarheim. Stedet er en møteplass for forbipasserende turister, studenter, geiter og håndverkere i skjønn forening. Dugnadsånden er til å ta og føle på. Her blir alle satt i arbeid!

– Du ser ikke ut som en maler, får Cecilie Breen ofte høre. Men malermester ville hun bli. Og det ble hun.

Smekre jernporter som har prydet Frogner kino, er lagt i arbeidsnevene til en real smed langt oppe i Valdres. Med 30 håndsmidde elementer på bestillingslista, er det bare å holde essa varm!

Så langt, så bra. Når dette avsnittet skrives har våren for lengst kommet til Vestbygda i Stange. Våronna er ferdig og jordene grønnes og sommertemperaturene har erstattet den iskalde nordavinden.   

Jess. To prosjekt har blitt kryssa ut på to-do-lista vår i helga.

Fraukjelleren er endelig fri for møkk og taille, og på setra har sjølfolket tatt over husa etter de underjordiske - og fått vaska før sommerens opphold.

Og jada, vi sørga for å varsle da vi kom! 

Det er påstått at det i Norge finnes 1000 ulike typer laft. Eller er det bare 1000 ulike navn på klart færre varianter?

Dette er kanskje et triks mange kjenner til, men jeg har ikke hørt om det før. Å få listene av i mange biter er ikke noe problem, men man vil jo som regel ha dem av slik at de kan brukes igjen.

Etter noen år som eier av et gammelt hus har jeg (og vi) gjort oss noen erfaringer som har kommet oss til nytte. Kanskje disse erfaringene også kan komme andre til nytte? Jeg har i alle fall satt opp noen "husvettregler" som oppsummerer våre viktigste erfaringer så langt.

At det var grønt tak og grønne dører med karmer som skulle til for virkelig å få frem den lilla fargen på veggen, var en spennende bekreftelse. Min erfaring tilsier at man alltid skal lytte til instinktet sitt og magefølelsen! For det er alltid en grunn til valg av farger. Ikke minst i historiske interiører. Og i møte mellom historiske interiører, spennende spor og intense ønsker!

Hvor ofte har jeg ikke ønsket meg fasitsvar og enkle valg? Eller ja takk, begge deler! Men eier man et gammelt hus så er hverdagen oftere fullere av valgets kval enn av enkle løsninger og fasitsvar. Og med valgets kval følger overkommelige kompromisser etter. Forhåpentligvis;-)

Så lenge jeg har holdt på med gamle hus, så har begrepet og bevisstheten om at man må ta hensyn til de ulike historiske sporene, vært et hett tema. For mer enn én gang har jeg spurt meg selv, og andre; må man alltid ta vare på alle historiske spor, spør Victoria Brandt Munthe-Kaas.

På oppdrag fra Håndkraft i Karmøy var jeg med som instruktør på restaureringa av grindkonstruksjonen på badehuset. Bygget var opprinnelig ei løe som ble ombygd til badehus for fiskere i begynnelsen av 1900-tallet.

Høvelbenken kjem frå garden Oppigard Skori, i Skorigrendi, Åmotsdal, Seljord Kommune. Alder på benken er vanskeleg å seie, men det ser ut til at benken har vore mykje i bruk..

Varme pølser, aviser, Lohengrin og Solo. Kiosk. Ei bu der pølsesultne kunder vinterstid sto hutrende ute i kulda, mens de ventet på en wiener eller sin faste kveldsavis.

Kvartalene mellom Studentersamfundet og St. Olavs hospital på Øya kjennetegnes av flere staselige bygårder. Disse store murbygningene fra årene etter 1910 ble bygget med tanke på byens borgerskap. Her kunne doktorer, disponenter og sakførere bosette seg i romslige leiligheter, med gangavstand til Midtbyen og nybygde NTH. Dessverre måtte samfunnets støtter stadig bruke apostelens hester på sin vei oppover i bygårdens mange etasjer.

Når drømmen om et gammelt hus har gått i oppfyllelse, endelig har du tatt sats og står nå med nøkkelen i hånden. Men det er jammen ikke lett å vite hvor en skal begynne, om en vil beholde husets sjarm og sjel.

Er du som meg? En som ønsker å både ta vare på de gamle detaljene, men samtidig ønsker at det skal være både funksjonelt og praktisk i en moderne familie? Som for eksempel et nytt bad i gammeldags stil:-)

En sjarmerende men en noe sliten fasade skulle vise seg å skjule langt større skader enn fryktet. Utbygget var på vei ned og ville neppe ha tålt en vinter til.

Da reiste konstruksjoner kom opp som tema på tradisjonelt bygghandverk ved NTNU, så var vi ikke i tvil om at det måtte bli et grindbygg.

En viktig del av restaureringsarbeidet på Bryggen er å tilbakeføre så mye av original bygningstruktur som mulig. I denne bygningen mangler omtrent halvparten av laftet på langsiden mot nord. Tverrveggen ble fjernet rundt det forrige århundreskiftet for å gjøre plass til større butikklokale, og de 2 nederste omfarene har råtnet bort.

Vi har kastet et  moderne klosett fullt av plastdeler og fikk tak i (gratis) et skikkelig gammelt «evigvarende klosett» med høytspylende sisterne.

Før oppgangsagene kom til Norge på 1500-tallet, var margkløyving en metode som ble brukt for å lage plank. 

Ved demontering av interiør i Bredsgården 1-2 a ble det avdekket høvelspor/spor etter pjål på innsiden av laftet i enkelte rom. Bryggehandverk har undersøkt verktøysporene nærmere med sikte på å finne ut mer om høvelen og verktøyet som er brukt her og kunne si mer om prosessen.

Hvordan finne lamper som passer til et 100 år gammelt sveitserhus? Vi kom nylig over en ganske så fin lampekatalog når vi søkte etter innendørs belysning for huset, lamper som med sitt tidsriktige uttrykk hadde vært midt i blinken for Villa Wessel.

Under arbeidet med restaureringen av Bredsgården 1-2a og 2a fant man to merker hugget inn i laftet. Det var to identiske merker plassert i dråpefallet mellom bygningene. Det antas at merkene er hugget inn før stokken ble tilpasset, siden de er plassert så høyt på veggen.

I Villa Bergfall har de satt i stand gjenbrukte og originale dører. Her får du være med på prosessen med fjerning av maling, fargevalg, maling og detaljarbeid. 

Det har dukket opp mange spennende historiske interiørfarger mens vi har jobbet med Villa Bergfall. Noen av dem har vi gjenskapt og brukt om igjen. Noen steder har vi ikke hatt mulighet til å finne originale farger og har da valgt å bruke farger fra andre historiske paletter som vi synes passer inn i interiørene. Nå deler vi fargefunnene og -valgene våre gjennom Villa Bergfalls eget historiske interiørfargekart.

Takrosetter gir et særegent og historisk uttrykk i et rom – hos Villa Bergfall støper de ekte gipsrosetter på eget verksted. 

Her er han, klippspikaren. Kanskje ukjent for mange av dykk? Men den som har halde på med gamle hus, har nok sannsynlegvis møtt på denne karen.

Det er lite, som forener eiere av gamle boliger mer enn kald trekk. Et gammelt hus vil aldri bli helt tett. Ikke bør det bli det heller, først og fremst av bygningstekniske årsaker. Sjenerende og ukontrollert trekk kan derimot minimeres. Men hvordan tetter man egentlig et hull?

Vi bestemmer oss for å bygge på. Men hvordan? Brudd eller tilpasning? Stort eller lite?

– Det må være et bad her, sa Morten Nordstad. – Uff ja, svarte jeg. – Det må vel det.

Bruke den plassen som er eller bygge på? Det var det det hele kokte ned til.

Tenk deg følgende: Du åpner en dør som har vært lukket i mange tiår. Bak den finnes et rom ingen har vært i eller egentlig husket var der. Et rom der tiden har stått stille, der støvet har lagt seg, hvor luften er innestengt og stemningen dempet. Tenk deg at dette rommet ligger midt i Oslo. Midt i travelheten. Midt blant menneskene. Det er ikke til tro, tenker du sikkert.  Men av og til er det eventyret som ligger sannheten nærmest.

Lyngdal fikk besøk av "Norge rundt med Sprossa". Foredraget ble holdt i  Laurenhuset i Faråne der malermester Tor M Bekkerhus og kona Turid har gitt nytt liv til et gjestgiveri med historisk sus. 

Turen var kommet til Flekkefjord. Til bydelen som kalles Hollenderbyen. Navnet skyldes det tette handelssamarbeidet med nettopp Nederland på 15-1700-tallet. Byen har et eget byggeskikksenter - og det var de som var vertskap når "Norge rundt med Sprossa" ankom.

Besøket i Volda var preget av stedets historie som skole-sted. Her er engasjementet for bevaring av den gamle gymnasbygningen stort. Turen til Kristiansund får bli litt filosofisk. Preget av fantastiske naturopplevelser. Bygningsarven er, som miljøet, ikke fornybar. Rart å tenke på hvor lite som ofte skal til for å ta vare på den flotte bygningsarven som vi har her i landet. Godvilje og riktig maling! 

NRK gjorde opptak til Norge Rundt for Norge Rundt turneen idag, veldig gøy : ) Kl.11 10. april braker det løs og det vi har brukt 1 år på å forberede er endelig igang. Fortidsminneforeningen og Sprossa på tur over det ganske land.
De stedene som føler seg "forbikjørt" kan melde seg på liste til neste års tur i midt-Norge. Jeg har hengeren full av bøker, brødspader og bakeforklær ; )

Turen "Norge rundt" har tatt "Sprossa" gjennom mye vakker natur, historiske og verdifulle bygningsmiljø og til entusiastiske huseiere og bygningsvernere. Hva med en smakebit fra Rogaland?

Da er turen i gang!

"Jeg kjører av gårde med en henger full av kunnskap", sa Else "Sprossa" Rønnevig i sin tale da hun ble sendt av gårde med kake og korpsmusikk. Statråd Tine Sundtoft ønsket god tur. Det samme gjorde mange oppmøtte som hadde tatt med flagg å ønske farvell med.

Turen innom Viksdalen bød på et møte med et fantastisk hyggelig vertskap. Bygningen der foredraget skulle holdes har slett ikke ligget der bestandig. Det har blitt flyttet. Det var det som reddet det!

– Vi vet mer nå, sier Daniel Gillberg. – Atskillig mer.

Det er blitt torsdag morgen. Torsdag 14. september. Gillberg er ikke lenger alene om tapetene i direksjonsrommet. Med seg har han fått Mark Sandiford, én av Europas mest erfarne konservatorer på gamle tapeter. Og Sandiford er ganske sikker i sin sak – tapetene er franske, fra Paul Balin.

Arbeidslivet består av arbeidsgivere og arbeidstakere. I direksjonsrommet, rundt det ovale styrebordet, under de tunge portrettene, møttes de til forhandlinger. Og det var neppe noen dans på roser.

12 februar 1915: «Directionen anmoder om Bevilgning af det nødvendige Beløb til nybygning for utvidelse af Kontorrum og Lager …». Vi er på sporet av noe. Endelig.

Hva skjer egentlig når et håndknyttet teppe skal restaureres? Vi følger prosessen fra start til slutt.

Har du forsøkt å vaske 21 kvadratmeter gulvteppe? Vel, bli med til København og se hvordan det foregår.

Førsteinntrykket er tungt og solid, et uttrykk for bedriftens posisjon, alder og betydning. Det er viktig å ha i bakhodet at selv om første verdenskrig herjet ute i Europa, selv om det var dyrtid her hjemme med streiker og politisk uro, var perioden fra 1905 til 1920 en vekstperiode for norsk næringsliv. Om Seildukens administrasjonsbygning fremstår som enkel, lot man seg likevel rive med av tidens begeistring for importert luksus og status.

– Dette må ha vært en betydelig investering i 1916, sier Hege Jacobsen i firmaet Trojo Orientalske Tepper. Sammen med reparatør Ali Ahmadi saumfarer hun teppet fra direksjonsrommet.

Det er mandag. Mandag 11. september. Regn. Oslo er grå. Klokken er 10:00. Daniel Gillberg står i døren.

De var unge. De var modige, og de ville ha norske seil på norske skuter. Den unge firerbanden bak seilduken besto av en grosserer, en verftseier, en kaptein og en rittmester. 

Administrasjon og produksjon var sammenvevd, men adskilt. Seilduksfabrikken hadde en egen bygning som huset kontorister og direktører, med fasaden vendt mot byen. Vi nærmer oss direksjonsrommet.. 

I vår ende budde me også på kjøkenet, og det var staden for alle slags gjeremål. Koking, eting, lekselesing, kroppsvask og til dels klesvask og klesturk. Når far kvilte middag, velte kan seg i koll på kjøkengolvet og sovna med det same han la hovudet på trøa til mor si Singer symaskin.

Husvener frå barndomen - fargerike gjestar i Erkegarden. Ivar Mork minnast mange gjestar frå Erkegarden, ikkje minst sigarettrøyken og motorsyklane deira.

Slik var livet i Erkegarden. Ein ustanseleg straum av menneske, gamle og unge, nære og fjerne, høge og låge, som sessa seg rundt kjøkenbordet til mor Andrea, og om kvelden fann seg ei lege under ei raft einkvan staden i det mangfaldige huset.

Tre tiår ubebodd og uten vedlikehold setter sine spor. Erkestova eldes på en verdig måte, men ingenting varer evig. I 2015 kjøpte byggmester Inge Kolås det særegne huset og nå skal storheten gjenreises. Gode håndverkere sørger for det.

Byggmeister Inge Kolås sin bergingsaksjon for «gamlestova» i Erkegarden på Åkre har vekt mykje åtgaum både i media og i ålmenta. Dette underlege huset var barndomsheimen min, og det er sett fram ynskje om at eg skal fortelje eitt og anna frå livet på innsida.

Far hadde eit lidenskapleg forhold til flaggstenger, og truleg var broren Jakob skoren av same stokk. Eit tun med respekt for seg sjølv måtte ha ei ruvande flaggstong, så Erkegarden hadde ei mektig flaggstong. På tidlege bilete kan ein sjå at flaggstonga er på plass alt før huset er halvferdig.

I eine helvta av huset budde Gommer og Gofar. Syver-Anna, tenestetausa frå Kalneset, hadde bite på den snedige planen til Gofar, og vorte Gommer. Ei klart billegare ordning for Gofar, vil eg tru.

Terje Granås jobber egentlig ikke så mye med gamle hus, vel indirekte gjør han det. Verktøyet han lager er nemlig i sving på mange gamle hus landet rundt.

For Trond Oalann dreier det seg ikke først og fremst om de gamle husene, men om håndverket. Han bygger gjerne et nytt hus, men selvfølgelig etter tradisjonelle prinsipper!

For syv år siden startet tømrer Mangor Bårdsen for seg selv. Målet var å sikre seg en liten del av markedet for gamle og verneverdige hus. I dag jobber han nesten ikke med annet. 

Som andregenerasjons tømrer fattet Øystein Mortensen tidlig interesse for gamle hus, bygningsteknikk og håndverksteknikker, men at han skulle ende opp med å jobbe med middelalderbygg var ikke alltid en del av planen.

Sjur har kontorplass hos Riksantikvaren, men ofte er han på reisefot. Enten for å forelese eller for å treffe håndverkere. Noen av de mest minneverdige opplevelsene kommer imidlertid fra et sted langt inne i den russiske ødemarka

Noen trives best inne i en fjord eller dal, tømrer Einar Strand derimot liker seg best i den åpne skjærgården. Da er ingen jobb bedre enn å ha ansvar for å følge opp det fredete kulturmiljøet i Sør-Gjæslingan! 

"Man blir vel litt hekta av å finne ut av og få til forskjellige teknikker og metoder. De små kickene når den nye syllstokken passer, eller du står der og innser hvorfor de gjorde som de gjorde, håndverkerne som var her 100 år før deg, det gir en spennende og meningsfylt hverdag" - Morten Pedersen har både bakgrunnen og motivasjonen som skaper en kremhåndverker!

Terningen er kastet uttalte Julius Cesar da han krysset elven Rubicon og borgerkrigen var et faktum. Litt mindre dramatisk var det da Viggo Ballo fra Levanger trillet terningene for å lande sine livsvalg!

Jappetiden er høykonjunkturen vi hadde på 1980-tallet. Luksusbilene var mange og forbruket høyt, det var også lånene. I november 87 var det slutt, med påfølgende bankkrise og den verste lavkonjunkturen siden krigen. Det var med dette mørke bakteppe at Ellen Giskås bestemte seg for å bli tømrer..

Det må være mye vi fortsatt ikke vet - for ennå avdekkes hemmeligheter! Som initiativtaker bak Bygningsvernprosjektet har Arnstein Brekke sammen med kolleger dokumentert 24 bygninger i Salten som er bygget før 1650. To av dem er fra før 1537. Altså middelalderbygninger!

Hjerleid er kjent som treskjæringens viktigste utgangspunkt og er den eneste skolen i landet som tilbyr treskjæreropplæring på videregående nivå. Treskjærere er etterspurte som kunsthåndverkere, innen restaurering, som instrumentmakere og mye mer! 

Du kan utdanne deg til tømrer ved Handverksskolen på Hjerleid. I tillegg til svennebrev etter læretid, får du en fordypning i tradisjonelle teknikker. Du lærer om alt fra lafting til bruk av håndverktøy og kunnskap om treet som materiale. I tillegg får du en studietid i et spennende miljø - blant smeder, malere og treskjærere! 

Du kan utdanne deg til smed ved Handverksskolen på Hjerleid. I tillegg til svennebrev etter læretid og kunnskap om smiing lærer du flere slags varmebehandling av jern og stål, sveising og dreiing. Du lager egne verktøy og redskap som kniv, øks og hammer, hengsel, lås, skulptur, smykke og kroker.

Nå kan du utdanne deg til maler ved Handverksskolen på Hjerleid. I tillegg får du en fordypning i tradisjonelle teknikker - alt fra gamle malingsstyper, ulike stilarter, fargelære, dekorasjonsmaling pluss mye mer. I tillegg får du en studietid i et spennende miljø - blant smeder, tømrere og treskjærere! 

Bygningsvernsenteret startet i kulturminneåret 2009 - holder til i en gammel soldatbrakke, opprinnelig fra 1888, på Lågdalsmuseet. Her er det innredet kontor, verksted og forelesningssal.

Bygningsvern i Agder skal styrke håndverkskompetansen i fylket, sikre rekruttering til håndverksfagene og øke kunnskapen omkring bygningsvern og verneverdier hos kommuner, eiere og håndverkere.

Byggeskikksenteret i Flekkefjord er lokalisert i de renoverte lokalene til den gamle husmorskolen i Dr. Kraftsgate 19. Senteret tilbyr rådgivning og kompetanse i forbindelse med offentlige og private renoveringsprosjekter i tillegg til å jobbe med sentrumsutvikling.

Vestnorsk kulturakademi har lang erfaring med målrettet undervisning innenfor tradisjonelle fag. Det tilbys antikvarisk rådgivning i forbindelse med restaurering og istandsetting og senteret arrangerer  kurs i sentrale håndverksteknikker.

Bygningsvernsenteret ved NTNU er et møtested for forskning, kunnskapsformidling og etter- og videreutdanning innen bevaring og utvikling av verneverdige bygningsmiljøer.

Nordnorsk bygningsvernsenter er en avdeling i stiftelsen Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum. Senter tar på seg mindre restaureringsoppdrag og gir veiledning og råd ved behov. Nordnorsk bygningsvernsenter er lokalisert på Gratangen

Jensbua Kystkultursenter ligg i Fjaler i Sogn og Fjordane. Her tilbys råd og hjelp til ditt gamle hus eller båt. Senteret lagar også planar og kostnadsoverslag og utfører arbeid på hus og båtar.

Håndkraft- forum for tradisjonshåndverk er et nettverk som samler håndverkere med interesse for tradisjoner i området Haugalandet. I nettverket utveksles kunnskap og håndverkskompetanse gjennom kurs, fagkvelder og studieturer for medlemmene.

Bygningsvernsenteret på Røros ligger under Rørosmuseet. En av senterets viktigste oppgaver er arbeidene på museets antikvariske bygninger. Senteret arrangerer kurs og utfører istandsetting på oppdrag fra andre.

Arbeidet med å etablere Kompetansenettverk for tradisjonelt bygghandverk (KTB-nettverket) tok til i 2001 etter at mange institusjonar og handverkarar hadde etterspurt eit nasjonalt nettverk for tradisjonelle bygghandverk. Sekretariatet for KTB-nettverket er lagt til Norsk handverksutvikling på Maihaugen

Museer fra hele landet har gått sammen om et museumsnettverk for tradisjonelt handverk. Nettverket skaper en arena hvor man drar nytte av og utvikler hverandres kompetanse.

Byggnettverket har som formål å styrke den faglege posisjonen og gjera musea meir synlege i arbeidet med bygnings- og fartøyvern. I 2017 vart Byggnettverket slått saman med Håndverksnett og det nye nettverket "Bygningsvern – Nettverk for tradisjonshandverk og bygningsvern" vart stifta.

Husasnotra er en avdeling av Stiftelsen Geitbåtmuseet og er et lærested for tradisjonshåndverk. Her får håndverkere tilbud om opplæring ut over svennebrev gjennom kursing og styrt praksis.

Bygghytta ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider er av Stortinget utpekt til å være et nasjonalt kompetansesenter for bevaring og restaurering av verneverdige bygninger i stein. I tillegg til å restaurere og vedlikeholde Nidarosdomen og Erkebispegården skal Restaureringsarbeider bevare og videreutvikle de tradisjonelle håndverkene

Spara och bevara er den svenske energimyndighetens program for energieffektivisering av kulturhistorisk verdifulle bygninger.

Svenska byggnadsvårdsföreningen er en uavhengig foreningen som arbeider for å bevare bygninger og bygningsmiljøer fra alle tider. Foreningen arbeider med formidling av kunnskap om bygningsvern, bygggeteknikk og bærekraftig byggeri.

Hantverkslaboratoriet ved Göteborgs universitet er et nasjonalt sentrum for håndverk i bygningsvernet. Nettverket drives av håndverksbedrifter, bransjeorganisasjoner og ulike offentlige aktører.

Center for Bygningsbevaring i Danmark er et vitensenter for håndverk og bygningsbevaring. Senteret gir råd om vedlikehold og istandsetting av eldre bygninger til både offentlige og private eiere. 

Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS (SNK) ble opprettet som nasjonal knutepunktinstitusjon fra 1996, og har spesielt ansvar for formidling av kunnskap om Olav Haraldsson, om slaget på Stiklestad i 1030 og omkring den delen av norsk historie og samfunnsutvikling som kan knyttes til Stiklestad og Olav den hellige.

Foreningen består av en gruppe byggmestere/ håndverkere som har som mål å videreføre de gamle håndverkstradisjonene i byen og distriktet rundt

Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken.

VARDØ RESTORED er en byutviklingsstrategi med respekt for byens særpreg, rike kulturhistorie og lokale næringsinitiativer.

Jugendstilsenteret ligger i den gamle Apotekergaarden fra 1907 i Ålesund, og er et spesialmuseum og nasjonalt kompetansesenter for jugendstilen. 

Stiftelsen Nærøyfjorden Verdsarvpark ble opprettet i 2008 for å samordne innsatsen omkring verdensarvstatusen til Nærøyfjordområdet. Kulturarven har en høy prioritet

Senter for bygdekultur er et kompetansesenter innenfor tre og håndverk. Senter for bygdekultur driver en lærebedrift for lærlinger i treskjærerfaget. Dette er en av få bedrifter i Norge som tar inn lærlinger i treskjæring. Senteret har også en lærebedrift for møbelsnekkere og for smeder.

Norsk håndverksinstitutt arbeider med å dokumentere, bevare og fremme tradisjonelt håndverk som kunnskap, kultur og yrke.

Valdresmusea ble etabler i 1901, og er et av de største friluftsmuseene i Norge. Hvert år arrangerer museet i samarbeid med andre, en rekke kurs og seminarer for håndverkere og huseiere.

Murbyen Oslo er et bygningsvernsenter for Oslos historiske murgårder, den karakteristiske bebyggelsen i pusset tegl fra byveksten i siste halvdel av 1800-tallet og frem til rundt 1930

Fram til 2002 leia Ryfylkemuseet eit prosjekt om byggeskikk og bygningsvern i Ryfylke. Prosjektet som starta allereide i 1995, har gjennom desse åra vunne mye verdfull kunnskap om dei tradisjonelle bygningshandverka. Nettsida gir smakebitar av dei kunnskapane som er nedfelte i den handlingsborne kunnskapen i bygningshandverka.

Ryfylke bygningsvernsenter er den utovervende delen av arbeidet Ryfylkemuseet gjer knytt til bygningsvern og tradisjonshandverk. Me hjelper gjerne privatpersonar som ønsker å ta vare på gamle hus og bygningsdelar, og som ønsker å lære om den handlingsborne kunnskapen.

Innlandet fylkeskommune har lagt til rette for en lokal rådgivingstjeneste i form av et fylkesnettverk av bygningsvernrådgivere med base i regionmuseene.

Bygningsvernprosjektet i Skjerstad ble etablert allerede i 1992 for å bevare bygningene i området. I dag er Skjerstad en del av Bodø kommune og prosjektet tar på seg arbeid også utenfor kommunegrensen.

Vitalisering av veiter og gårdsrom er et prosjekt ledet av Byantikvaren i Trondheim kommune.

Nettverket «Kjerringvern» er for alle kvinner over hele landet. Kvinner med interesse og erfaring fra bygningsvern, både i egne hjem, på arbeids-plassen og i offentlige omgivelser.

Med bygningsvern som faglig fokusområde!

Midt-Troms Museum er sannsynligvis et av de nordligste regionmuseer i Norge med dette fokuset.

Sør-Troms museum er et fagmiljø for Bygningsvern og tradisjonshandverk i Troms. Virksomhet drives som en integrert del av museet.

Fortidsminneforeningen har igangsatt prosjektet Kulturminner for alle med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Prosjektet skal styrke våre gamle håndverk, og sikre fellesskapets kulturminner. En stor del av prosjektet vil være søkbare midler til istandsetting av kulturminner.

I Hordaland er det lagt til rette for en lokal rådgivingstjeneste i form av et fylkesnettverk av bygningsvernrådgivere med base i regionmuseene.

Bygningsverntjenesten Vestfold og Telemark er en rådgivingstjeneste til eiere av eldre, verneverdige hus og anlegg i Vestfold og Telemark

Helgeland Museum, bygningsvern er lokalisert i Mosjøen, Vefsn kommune. De holder til den store bryggen fra 1879, som ligger i den nordlige delen av Sjøgata verneområde, nærmest elven Vefsna. 

Senteret arbeider for å styrke kystkulturen, samt ivareta de kulturhistoriske verdiene i Risør.

Bygningsvernsenteret i Setesdal har lokaler i tilknytning til Setesdalsmuseet på Rysstad, og er et samarbeid mellom Agder fylkeskommune og Setesdalsmuseet

Byantikvaren er Oslo kommunes faglige rådgiver i alle spørsmål som gjelder bevaring av arkitektoniske og kulturhistoriske verdifulle bygninger, anlegg og miljøer og arkeologiske kulturminner.

Byantikvarens hovedmål er å sikre eldre bygninger og miljøer i Trondheim. Byantikvaren gir råd til eiere av eldre hus og er behjelpelig med å bidra til å finne ut av bygningers historie.

Byantikvaren er kommunens antikvariske faginstans, og står faglig ansvarlig for kommunens kulturminneforvaltning. Byantikvaren gir faglige råd til Etat for byggesak og private planer, samt vurderer rutinemessig alle arealplansaker. 

Byantikvaren er kommunes faglige rådgiver i alle spørsmål som gjelder bevaring av arkitektoniske og kulturhistoriske verdifulle bygninger, anlegg og miljøer og arkeologiske kulturminner.

Byantikvaren arbeider for å ta vare på Stavangers kulturarv. Byantikvaren skal gi uttalelser til planer for å sikre at objekter eller områder som inngår i kommunens kulturminneplan, eller vurderes som verneverdige, reguleres til bevaring 

Levanger har 31 fredede bygninger med blant annet Norges eneste intakte kavalerileir, samt 1260 SEFRAK-registrerte bygninger.

Byantikvarens oppgave er å sette fokus på kulturminner og miljøer i kommunen. Byantikvaren kan tilby råd om behandling av eldre eller særpregede bygninger og anlegg ved istandsetting, tilbakeføring eller endring.

Kulturminnevernrådgiveren er kommunens faglige rådgiver innen kulturminnevern. Hovedmål er å sikre eldre bygninger og miljøer i Kongsberg.

Byantikvaren er Moss kommunes faglige rådgiver innen kulturminnevern. 

Byantikvaren er Fredrikstad kommunes antikvariske faginstans, som står ansvarlig for kommunens kulturminneforvaltning.

Karmøy kommune tilbyr eiere av vernverdige bygg gratis og faglig veiledning. Kommuneantikvaren hjelper eiere som ønsker å ta vare på eller restaurere sine kulturminner.

Kulturvernkontoret arbeider for å ivareta kulturminner og kulturmiljøer i Bærum

Byantikvaren fungerer som kommunens rådgiver innenfor kulturminnefaglige og antikvariske spørsmål. De viktigste arbeidsområdene er Røros sentrum og Småsetran.

Sametingets intensjon er å bidra til at den samiske bygningsarven blir ivaretatt og sikret gjennom en målrettet og planmessig forvaltning.

Fortidsminneforeningens sentrale administrasjon er lokalisert i Magistratgården (1647) i Oslo. 

Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag

Fortidsminneforeningens fylkesavdeling i Buskerud

Fortidsminneforeningens fylkesavdeling i Finnmark

Fortidsminneforeningens fylkesavdeling i Hedmark

Fortidsminneforeningens fylkesavdeling i Hordaland

Fortidsminneforeningens fylkesavdeling i Møre og Romsdal

Fortidsminneforeningens fylkesavdeling i Trøndelag

Fortidsminneforeningens fylkesavdeling i Nordland

Fortidsminneforeningens fylkesavdeling i Oppland

Fortidsminneforeningens fylkesavdeling i Oslo og Akershus.

Fortidsminneforeningens fylkesavdeling i Rogaland

Fortidsminneforeningens fylkesavdeling i Sogn og Fjordane

Fortidsminneforeningens fylkesavdeling i Telemark

Fortidsminneforeningens fylkesavdeling i Troms

Fortidsminneforeningens fylkesavdeling i Vest-Agder

Fortidsminneforeningens fylkesavdeling i Fortidsminneforeningens fylkesavdeling Vestfold

Fortidsminneforeningens fylkesavdeling i Østfold

Fibor er en bransjeorganisasjon for rådgivnings- og håndverksbedrifter som arbeider innenfor bygningsvernet. Fibors formål er å bidra til en god og kvalitetsmessig høy utvikling av alle bedriftene som arbeider med restaurering av kulturarven.

Nordisk forum for bygningskalk er et nettverk som samler produsenter, håndverkere, rådgivere, myndigheter, forskere og andre som er interesserte i kalk. Det holdes minst ett nordisk forum i året i et av de nordiske landene. I tillegg arrangeres mindre nasjonale treff om relevante temaer.  

Foreningen FREDET ble etablert i 2006 som en landsdekkende interesseorganisasjon for private eiere av hus og eiendom fredet etter Kulturminneloven.

Kulturminnebøndene er et samarbeidsprosjekt mellom gardene Huser og Veset i Fenstad. Kulturminnebøndene tilbyr seminarer, kurs og opplevelser.

Norsk Kulturarv er en interesseorganisasjon med formål å sikre kulturarven vår for kommende generasjoner gjennom bærekraftig bruk langs kysten, i innlandet og i bystrøk. Organisasjonen er åpen for medlemskap for bedrifter, kommuner, fylkeskommuner, regionråd, organisasjoner og enkeltpersoner.

Svenska byggnadsvårdsföreningen er en uavhengig og ideell forening som arbeider for å beskytte og bevare bygninger og bygningsmiljøer fra alle tider. 

Nettverket «Kjerringvern» er for alle kvinner over hele landet. Kvinner med interesse og erfaring fra bygningsvern, både i egne hjem, på arbeidsplassen og i offentlige omgivelser.

Tradisjonshåndverkere i Buskerud er en forening for utøvende håndverkere som jobber, eller ønsker å jobbe, med restaurering av gamle hus.

Handverkslaget er en nasjonal organisasjon opprettet og driftet av tradisjonshandverkere, som selv skal ivareta og løfte fagene og utøverene av det tradisjonsbundne handverket i Norge.

Håndlag er Fortidsminneforeningen sin satsning på unge håndverkere.

Lys i gamle hus er et prosjekt drevet av Fortidsminneforeningen. Målsetningen er å videreføre engasjementet som er på sosiale medier, og skape en grasrotbevegelse lokalt.

Ombruk av byggematerialer er en betydelig og viktig utfordring å løse for å redusere klimabelastningen fra byggenæringen nasjonalt og internasjonalt.

Handverksskolen ble opprettet i 1886 og tilbyr utdanning som treskjærer og smed fra vg2 og hele veien til svennebrevet. Fra høsten 2018 tilbys også VG2 i overflateteknikk.  

Fagskolen Innlandet tilbyr i samarbeid med Røros Ressurs og Rørosmuseet Bygningsvernsenteret studiet innføring i bygningsvern. Studiet er en spesialisering i lærefaget, og omfatter 30 fagskolepoeng, et halvt års studium som gjennomføres på et år. Inntaksgrunnlag er svennebrev i tømrer- murer- eller snekkerfaget (trevaresnekker), eller tilsvarende realkompetanse. 

NTNU startet fra høsten 2015 opp en ny bachelorutdanning i tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern. Studiet er 4-årig og samlingsbasert, og for de som velger tradisjonelt bygghåndverk inkluderer det bruk av læringsarenaer rundt om i landet.

Raulandsakademiet ligg i fjellbygda Rauland i Vest-Telemark. I 1974 vart Rauland folkehøgskule og Akademi starta. Skulen var ein frilynt folkehøgskule og initiativtakarane var Noregs Ungdomslag, Noregs mållag og Norsk folkehøgskolelag. Linjene på folkehøgskulen var forming, økologi og friluftsliv, drama, filosofi og idehistorie. Folkehøgskulen vart lagt ned i 1987 og Raulandsakademiet Norsk senter for folkekultur blei stifta.

Göteborgs universitet har etablert utdanningsprogrammer for håndverk og kulturvern på både yrkesskole og universitetsnivå.

Norsk håndverksinstitutt arbeider med å dokumentere, bevare og fremme tradisjonelt håndverk som kunnskap, kultur og yrke.

Fagskolen Vea tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning for gartnere og anleggsgartnere, blant annet innenfor historiske hager. Skolen er statlig eid og finansiert, direkte underlagt Kunnskapsdepartementet.  

Fagskolen Vestfold og Telemark har utviklet to nye studier innen Rehabilitering av verna konstruksjoner i betong, mur og puss, og Rehabilitering av verna mekaniske konstruksjoner. De er på 30 studiepoeng og vil gå over ett år. 

Har du lyst å lære klassiske handverksteknikkar innan snikkar- og tømrarfaget så er dette studiet for deg

Bygningsvernbutikken Gamletrehus.no holder til i Villa Bergfall sentralt på Hamar og har åpent etter avtale, samt nettbutikk.

Historisk maling tilbyr den profesjonelle bruker tradisjonelle produkter til overflatebehandling for fredede, bevaringsverdige og nye moderne bygg.

MOLO AS er en bygningsvernbutikk i Oslo. I sortimentet finnes de fleste originale bygningsdetaljer du trenger for å restaurere et gammelt hus, fra linoljemaling, historiske tapeter, ventiler til beslag og lysbrytere.

Miljømal AS er en butikk som fører produkter til innvendig og utvendig overflatebehandling. Miljømal leverer dessuten tidsriktige bygningsdeler til gamle hus. 

MøreTyri leverer olje- og tjæreprodukter til trebehandling og trebeskyttelse. 

Dør og Vindusvern har ulike typer maling, pensler og andre produkter til gamle hus. Blant annet dørvridere.

Den Gamle Krambod fører bygningsdetaljer til gamle hus for deg som skal bygge om eller restaurere. Kramboden reparerer og produserer egne beslag og lamper. Vi har også mulighet for å lage spesialprodukter etter egne tegninger eller modeller i jern, rødgods, lettmetall eller porselen.

Liers produkter leverer blant annet linoljemaling og isolasjonsprodukter til eldre bygg. 

I vognskjulet på Saxenborg har de  utsalg av tradisjonelle malingsprodukter og bygningsvernartikler. 

Lokalisert i en gammel kolonialforretning tilbyr Fagerheim og Solberg tidsriktige produkter til restaurering og oppussing av gamle hus.

Historiske hus eies og drives av Victoria Brand Munthe-Kaas og ektemannen Lars. De leverer produkter som maling, egenprodusert tapet og bygningsdeler til gamle hus. Du kan også få restaurert vinduene samt få rådgivning og foredrag innen bygningsvern 

Gunnar Grorud har spesialisert seg på artikler rundt restaurering/vedlikehold og bevaring av hus og antikviteter.

Bygningsvernsbutikk som kjøper og selger historiske bygningsdeler fra 1720 til 1950.

Bygningsvernbutikken har et stort utvalg av nye og brukte produkter til hus og hage

Far-Far importerer disse håndlagde sementflisene direkte fra Marokko.
Her i Norge finnes de ofte i gamle bygårder og eneboliger fra sent 1800-tall.

På Sagene i Oslo ligger et idyllisk gårdstun fra 1700-tallet med en håndfull nydelig restaurerte bygninger. Går til høyre inne på tunet, møter du den lille forretningen Gamletrehus?

På Nesbru i Asker finner du Gabrielsen Kakkelovner AS. Gabrielsen Kakkelovner importer, selger og monterer de originale svenske kakkelovnene Fra Gabriel Kakelugnar. 

TSH Interiør Design/ Norsk arv er en butikk og kontor hvor man kan få skreddersydd interiør. 

Gipsmakeriet er et eget gipsmakerverksted under Allierokonsernet som gjør oppdrag på fasader, nybygg, reparasjon og montering av stukkatur. 

Fru Blaa har linoljemaling for interiør og eksteriør, linolje og tretjære for båter, produkter for vindusrestaurering, linisolasjon, beslag, belysning, tips og råd for gamle hus.

Norsk Spon har spesialisert seg på kløyvd spon. Det tidløse uttrykk som spon har, forener gamle tradisjoner med organisk estetikk. 

Agder bygningsvern er eneste bygningsvernbutikk i Agder!

Skipshandel med tradisjonellt båt- og skipsutstyr. Verktøy og tilbehør til maritime handtverk

Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø for norske og internasjonale kulturminner. Instituttet driver kulturminnerelatert forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører.

Bygningsvernsenteret ved Prestegårdslåna er en avdeling under Stiftelsen Prestegårdslåna i Melhus, og er et lavterskeltilbud for eiere av gamle hus.

Bygningsvernsenteret er en utadrettet del under MiA - Museene i Akershus. 

Materialbanken for bygningsvern er en ombrukssentral som omsetter brukte byggevarer produsert før 1940. 

Sirken tilrettelegger for enkel ombruk i bygg og anleggsbransjen

OMBYGG er et byggevarehus og mellomlagringstilbud for brukte byggevarer.

For deg som trodde at trevare kom i 2 typer, hvit og grønn: Her er et lynkurs i kvalitetsbegreper og bruksområder. Denne artikkelen gir en kort innføring i behandling av originalt materiale, treslag, fiberretning og årringsbredde, kjerneved og ulik bearbeiding

Bli bedre kjent med de ulike bygningskonstruksjonene, samt egenskapene, skadebildene og mulighetene de gir. Denne artikkelen tar for seg laftehuset.

Bli bedre kjent med de ulike bygningskonstruksjonene og egenskapene, skadebildene og mulighetene de gir. Denne artikkelen tar for seg reisverkshuset.

Bli bedre kjent med de ulike bygningskonstruksjonene og egenskapene, skadebildene og mulighetene de gir. Denne artikkelen tar for seg tungt bindingsverk.

Kjerneveden er den innerste delen av trestammen, mens yteveden ligger mellom vekstlaget under barken (kambiet) og kjerneveden.

Hvordan kledningsbord spikres har noe å si for både varighet og utseende. Frem til 1850-tallet festet man ofte kledningen med treplugger. I årene som fulgte ble jernspikeren enerådende. I dag er det mange som bruker spikerpistol når kledningen skal opp. 

I grindbyggede hus bærer et skjelett av tømmerstokker vegger av tynne bord. Konstruksjonsmåten er materialbesparende og egnet til å konstruere store åpne rom.

I kyststrøkene på Vestlandet holdt konstruksjonen seg lenger enn i landet forøvrig. Det kan skyldes manglende tilgang på trevirke. Derfor ser vi ofte gjenbruk av eldre grinder og stavleier i nyere bygninger. 

Kledningen er husets klær og Nordby skole i Ås kommune trenger en ny drakt. På et hus med aner fra 1750 bør kledningen fremstilles på gamlemåten.  Da kan man også benytte sjansen til å kurse håndverkere i gamle metoder og teknikker. Ingen byggevarehandel her – det går rett fra skog til vegg!

Laftede hus med kledning kan ha rundtømmer i veggen. Men ofte finner vi lafte-plank. Da er stokkene skåret rette. Denne typen konstruksjon er vanlig inni mange typer hus. 

Det har blitt laftet i Norge i over 1000 år. Ingen annen konstruksjon har dominert byggeskikken i samme grad. Frem til 1900-tallet var laftet praktisk talt enerådende. Det laftes fortsatt, men i mindre utstrekning og med annet verktøy. Heldigvis finnes det tradisjonsbærere som fortsatt holder det historiske faget ved hevd og folk som ønsker å lære det.

Sier vi spiker, tenker du hammer. Sier vi laft tenker du øks. For øksen er verktøyet med stor V når det kommer til lafting. Det var en tid da øksen faktisk var enerådende på omtrent alt tømrerarbeid. Den er det første virkelig multiverktøyet. Enkel og solid, kraftfremmende, men også presis - og ikke minst ingen bevegelige deler. 

Ved første øyekast ser en skrue enkel og tilforlatelig ut. Dens oppgave i livet er å holde materialer sammen. Ved nærmere overveielse begynner man imidlertid å forstå at det ligger en hel del tankevirksomhet bak den lille hjelperen. Uten den skulle faktisk verden falle fra hverandre. Skruene sammenbinder alt fra elektriske tannbørster til hengsler og store betongkonstruksjoner.

Ospa er Norges nest vanligste løvtreslag, men har havnet i skyggen av bjørk, furu og gran når det kommer til bruk i hus. Det er synd, for ospen holder både skadedyrene unna og egner seg for deg som ønsker en ytterkledning som ikke mørkner. 

Døm ikke panelet ut i fra utseende! Panelet er en vesentlig del av husets identitet, og kan fortelle mye om husets alder og historie. Som regel er panelet i en bedre tilstand enn det ser ut til. Lær deg triksene for å ta vare på det.

Sortering og høvling av panelbord til ytterkledning har vært en viktig oppgave for byggmestrene i tidligere tider. Kunnskapen om saktevokst og kvaerikt virke er bygget på erfaring gjennom århundrer. Kvaliteten måtte være god, for disse byggene er ment å vare lenge!  Har du et gammelt hus med ujevne kledningsbord, så tenk deg om før du skifter dem ut. Ikke bare er huset mest verdt med den originale kledningen, den er ofte et unikt fagarbeid - fra skogen til veggen din.

Bare 28 stavkirker er i dag bevart i Norge, av det som trolig var over 1000. Disse mektige gamle byggverkene, selve symbolet på norsk byggeskikk, ser ut til å ha en stor appell og vekker fortsatt gjenklang selv hos moderne nordmenn. Om det er en fornyet interesse for den gamle og tradisjonsrike bygningskonstruksjonen eller nostalgi vites ikke. 

Driftsavdelingen i Ås kommune hviler ikke på spaden. Kommunen satser nemlig på kompetanse blant sine håndverkere. I regi av Riktig Restaurering Akershus avholdes Materialprosjektet "Fra skog til vegg" hvor flere ansatte i avdelingen deltar. Prosjektet har fire samlinger og fredag 11. april var det klart for saging. 23 karer i alt møtte opp på Haugen gård i Spydeberg med varm drikke, hørselvern og barkespader og vi var med.

På Tretten i Gudbrandsdalen står kråkeslottet snart like staselig som i byggeåret 1900. Der stort sett nyere reparasjoner og oppussing som er årsak til de største skadene!

Å flytte et gammelt hus kan høres ut som et håpløst prosjekt for de fleste, men har man først forelsket seg i et hus, som kanskje ellers er dødsdømt, er det utrolig hva man kan få til. Skal man ha det som egen bolig er min erfaring at man kan komme veldig godt ut av det økonomisk. Husk at verneverdige hus kun bør flyttes dersom det ikke er andre muligheter for bevaring. I mitt tilfelle var det ikke noe annet alternativ.

Da jobben med å ta ned og flytte tømmerkjernen var utført og alle bygningsdeler fraktet til den nye plassen, var det bare å sette i gang med gjenoppføringen. Når det gjelder arbeidet med å flytte hus består store deler av jobben i å planlegge, administrere og organisere arbeidene.

Hygroskopiske overflatematerialer med stor fuktkapasitet, slik som ubehandlet treverk – kan fungere som et energireservoar. Hvor effektivt avhenger av evnen til å holde på fuktigheten, lede fuktigheten og hvordan dette harmonerer med bruken av rommet.

Kubbehuset er en raritet i norsk bygningshistorie. Ikke bare fordi få ble bygget, men også fordi teknikken er et brudd med tradisjonelle måter å bygge trehus på. Kubbehusene reises omtrent som et murhus, men råmaterialet er leire og tre med endeveden synlig. Det siste kjente kubbehuset ble reist i Oppdal i 1954, ja inntil 2008 da et nytt ble reist på Toftemo turiststasjon! 

De får ut de to beste borda av hver stokk, men det tar tid og er mye arbeid. I en uke har de kløyvet stokker med øks og kiler, og hugget halvkløyvningene til bord. Teknikken med såkalt sprettetæljing eller glepphogging skal studeres og kultiveres.

Å sette opp verktøy handler ikke bare om å få skarp egg, verktøyet må også ha en tilpasning til bruken og materialet det skal brukes i, for å fungere på riktig måte.

Skogeiere nord i Hedmark har bygd opp Norges største materialbank. Her samler og selger de spesialprodukt  som moderne sagbruk ofte vraker.

Ønsket om å ha et varmt og godt hus er ikke noe som kom med TEK 10. I alle år har man brukt mose som tetting ved lafting av hus. Det er uovertruffent, men hvilken mose er "riktig" å bruke? Hvordan varierer tradisjonen fra sted til sted, og fra en tradisjonebærer til en annen? Her rydder Ivar litt opp i forvirringen på det store temaet - husmose!  

Eternitt er produktet som skulle vare evig og gullalderen var på 1950- og 60-tallet. I 1979 kom forbudet mot bruk av asbest i byggeprodukter. I dag er antallet bygninger med tak og fasadeplater av eternitt på tilbakegang. I noen bygninger er det et ønske om å bevare eternitten. I denne artikkelen får du tips om hvordan det kan gjøres.     

Et grantre kan vokse seg til tømmer og trelast på svært ulike måter. De som bygde hus før oss vurderte i større grad egenskapene til hvert enkelt tre. La oss starte med en tur til skogs for å se hvordan grana, vårt viktigste skogstre, blir gode materialer til huset du skal sette i stand.

Materialer av gran var det vanligste byggematerialet over store deler av Norge. Når gamle hus skal settes i stand, kan det være vanskelig å finne trelast som er like tettvokst og har samme preg som det gamle.

Mange eldre bygninger har tak bygd opp med rundtømmer. Med kun små tilpasninger fra øksa har små og store stokker blitt viktige bygningsdeler. Men hva slags kunnskap og verktøy ble brukt da folk reiste hus med disse materialene?

Rundtømmer er et sentralt element i takkonstruksjonen på Garnbua i Nevlunghavn. Fordelen er at det er sterkt og krever mindre bearbeiding på byggeplassen. Forutsetningen er at skogeieren vet å plukke ut riktige materialer. Per Øyvind Berg skriver her om hvordan han som skogeier fant de riktige materialene som trenges for å få et sterkt, tett og tradisjonelt tak i Nevlunghavn.

Godt vedlikehold forebygger skader og dyre reparasjoner. Her er tipsene som sikrer tømmerveggene din. 

Tømmerhus er kjente og kjære innslag i landskapet. De fleste av oss betrakter dem som de mest typiske norske hus. Ytterveggene har alltid stått ubeskyttet, og under påvirkning av vær og vind har de fått en naturgitt gyldenbrun eller sølvgrå farge. Men fordi treverket står ubeskyttet, er det også mer utsatt for nedbryting enn om huset hadde fått en eller annen form for overflatebehandling.

Mange eldre bygningar er prega av store setningsskadar. Veggar kan bule, det kan vera loddavvik i konstruksjon eller store skeive utslag på tak. Det kan vera vanskeleg å finne årsaka til skadane. I denne artikkelen har forfattaren utvikla ei enkel sjekkliste som gir eit bilete av kvifor, og i kva rekkefylgje, konstruksjonen har fått desse skadane. Det kan gjere det enklare å vite kvar ein skal sette inn tiltak i konstruksjonen, for å få bygget tilbake i originalposisjon.

I Norge og de skandinaviske land har never vært en viktig ressurs. Fortsatt etterspørres never, særlig blant museer og tradisjonshåndverkere. Har du mulighet kan du selv hente never. I denne artikkelen får du råd om hvordan du skal gå frem i bjørkeskogen.

Ulike typer skogsdrift gir ulike typer tømmer. For de som ønsker seg trevirke med spesielle kvaliteter kan det være en fordel å bestille dem på rot. Vi har vært med skogeier Per Øyvind Berg for å se på ulike skogsmiljøer og trærne de produserer. 

Her er spørsmålene du alltid må stille for å velge riktige materialer til murhuset. Ofte er det lurt å kontakte en konsulent, en murmester eller malermester som kan uttale seg på et faglig nivå. Benytt alltid anerkjente fagpersoner med en god referanseliste, spesielt når man kommer til selve utførelsen

Valg av maling til pussede overflater er avgjørende for et godt resultat. Feil produkt kan føre til tore skader. Som med puss- så finnes det en maling til ethvert underlag, men ikke EN maling til ALLE underlag

Rene silikatmalinger er uorganiske og gir ingen avdamping av flyktige gasser. Enkelte silikatmalinger inneholder derimot små mengder akryl som bindemiddel. Silikatmalinger er et godt valg for inneklima, men er maleteknisk lite egnet for bruk på annet enn ren mur eller puss. Malingene er svært basiske og krever spesiell beskyttelse ved påføring.

I rehabiliteringssammenheng brukes kalkmørtel fremfor sementbasert mørtel. Er bygningen fra tidsrommet 1890- 1920, skal det kun unntaksvis benyttes noe annet enn kalkbaserte produkter. Men hvordan ser man forskjellen mellom kalk og sementbaserte mørtler?

Mange bygårder har gjennomgått flere endringer i løpet av de 100-120 år de har stått siden "murbyen Kristiania" ekspanderte kraftig sent på 1800-tallet.

En murt, pusset og støpt konstruksjon kan være så mangt. Her omtales det vi ofte tenker på når vi snakker om "murbyen Oslo", leiegårdsbebyggelsen fra siste halvdel av 1800-tallet. Det er murte teglsteins-konstruksjoner som enten står som blank mur (uten puss) eller har en pusset og malt fasade. Det er stor variasjon i utforming, detaljrikdom, med og uten balkonger, og mange fasader har vært utsatt for ombygginger som kan ha endret fasadens uttrykk og kvaliteter. Ofte er dekorative detaljer fjernet og spesielt første etasjen er ofte endret.

Marmor er et vakkert materiale, men med begrenset holdbarhet hvis den brukes på fasader utsatt for vind og vær. Operataket i Oslo er et eksempel på hvordan marmor endrer farge når den eldes. Gulningen av marmoren er en prosess som ikke kan vaskes bort for den kommer innenfra steinen og er egentlig rust.

Det hadde vært veldig enkelt om det fantes én universalpuss som kunne brukes til alle underlag. Den pussen finnes ikke. Underlagene oppfører seg annerledes med hensyn til hvor sterke de er og hva de består av, bevegelser, dampdiffusjonsåpenhet og sug. Her er rådene om hvilken puss du bør bruke på ditt hus

Kalk er et produkt med mange unike egenskaper. Kalk som maling gir levende overflater som varierer med været og som har kjemiske egenskaper som gjør at den puster, endres og lever med omgivelsene. 

En teknisk-faglig vurdering av kvalitet på murstein krever spesialkompetanse – og utstyr. Det er likevel mulig for «lekfolk» å gjøre en grei kvalitetsundersøkelse ved hjelp av noen enkle, uvitenskapelige, tester:

Murmester Terje Berner har i en årrekke jobbet med tradisjonelle murteknikker og -materialer, som kalk. Han er opptatt av håndverkshistorie og er en formidler ikke minst på det praktiske plan. Det var også en av grunnene til at han høsten 2013 mottok Bygg og Bevar-prisen. Han har i ettertid sendt oss dette reisebrevet fra Italia. La deg inspirere!   

Ved hjelp av Bygg & Bevar prisen fra 2013 dro vi, en gruppe på 5 personer fra T. Berner & Co A/S sommeren etter, på workshop i Blackford Skottland.  Tema var bruk av varmlesket mørtel; "Hot Lime Mortars".

Hensikten med å mure en vegg ved å legge steinen i forband, er å lage en sterk vegg. Mange av forbandsmønstrene stammer fra teknikker helt tilbake til middelalderen. Noen er ennå eldre. I antikkens Roma ble leiegårder oppført i en betongliknende materiale og forblendet med stein. I middelalderen var gjerne murverket massivt. Materialet, brent teglstein, er svært holdbart, vedlikeholdsfritt og solid. Ulike forband gir veggen et ulikt visuelt uttrykk. Her presenteres de vanligste forbandsmønstre i Norge.

Da poteten gjorde sitt inntog hos allmuen på begynnelsen av 1800-tallet meldte det seg et behov for frostfri lagring av avlingen. Snart spratt det opp små kupler dekket av gress og torv i gårdstun og hager. Jordkjellerens storhetstid var i emning. På Vestlandet ble jordkjelleren forenet med den urgamle utkragingsteknikken. Vi skal se nærmere på teknikken og verktøyene som brukes i en vestnorsk jordkjeller!

Ingen sedimenter har så stor utbredelse på jorda som leire. Den er praktisk talt et spadestikk unna. Siden tradisjonelt byggeri har basert seg på lokale materialer, har leiren vært et utbredt byggemateriale, også i Norge. 

I sentrum av Oslo befinner det seg en ganske spesiell bygård fra 1888. Denne artikkelen forteller om en like spesiell reataureringsjobb. Har du hørt om dekorteknikken "Sgraffito"? 

Når fasaden er tilgriset av spraymaling frister det å gi den et strøk maling for å fjerne taggingen. Da er det viktig å merke seg tipsene fra proffene slik at du ikke gjør vondt verre.

Murstein av tegl er kunstig fremstilt av tørket eller brent leire. Teglmurstein er den mest vanlige, i hvert fall historisk, selv om en begrepet murstein også kan referere til naturstein og støpt stein (sementstein). Murstein av tegl inneholder i hovedsak sand og leire, samt noe jern og kalk. Høyt kalkinnholdet gir en lys eller gul teglstein. Høyt jerninnhold gir den klassiske røde fargen. I moderne produksjon kan man imidlertid tilsette fargestoff for å fremstille en rekke andre nyanser.

Radiohuset på Marienlyst i Oslo ble påbegynt i 1938. Foran har det et karakteristisk utbygg med buet tak. Det er Store studio, et kjent og kjært studio for de som lyttet til radio før fjernsynet kom til Norge. Fasaden på Store studio ble pusset med mineralittpuss og blir nå rehabilitert.

Pølsefuger, Hamburgerfug, brennfuger, pølsespekking… Morsomme navn! Har du lagt merke til fenomenet? De finnes overalt og ble populære under historismen og forekommer på mange industribygg fra perioden 1850-1920. Pølsespekking er et dekorelement man finner igjen på trepanel, som perlestaffpanel. Fugeteknikken var først og fremst et dekorativt element, men med riktig utførelse vil det også hindre fuktinntregning.

Betong er verdens mest utbredte byggemateriale – allikevel er de grunnleggende begreper ukjent for mange. Hva er bestanddelene i betong og hva er sement? Vi loser deg gjennom de viktigste begrepene.

Storparten av Norges eldre murbebyggelse i tegl stammer fra slutten av 1800-tallet. I løpet av 1900-tallet kom betongen til å overta som førstevalg ved boligbyggingen. Teglstein fikk spille annenfiolin som forblending. I sine glansdager hadde teglsteinen en viktig konstruktiv funksjon. Vi skal se på noen av de vanligste oppbygningene av murvegger av tegl. 

Bergen yrkesskole ble bygget i 1963. I perioden 2004-2016 ble det som nå heter Årstad videregående skole, rehabilitert for 750 mill kroner. Den vanskeligste delen av jobben var å gjenskape gavlveggen med relieffmotiv og mineralittpuss. Oppdraget gikk til spesialistene i Flis & Mur AS.

I årene 1929-1935 drev Sverre Aasland og Arne Korsmo et arkitektfirma sammen. Aasland og Korsmo tegnet i løpet av disse årene en rekke villaer i funksjonalistisk stil hvor lite ble overlatt til tilfeldighetene. Detaljer og interiørene fikk gjerne en utforming i gjennomført stil med husene.

Murverk, fasader av tegl, med eller uten puss, kan være en utfordring når det oppstår skader. Da er det viktig med gode råd for å løse dette på en tilfredsstillende måte.

Hvordan reparerer man himlingen i et gammelt hus? Sparkler eller setter opp gipsplater? Slett ikke! Jobben bør gis til en murer som kan gamle teknikker. Murmester Nils Kristian Høien Nielsen viser hvordan det gjøres

Betongkonstruksjoner er også en del av bygningsarven vår. Jernarmert betong ble vanlig fra slutten av 1920-årene, særlig i industri og kraftutbygging. Hvordan ble tidlige betonghus konstruert og hvordan kan man ta vare på dem?

Kalking av murte og pussede overflater er en gammel overflatebehandling som setter spesielle krav til materialer og utførelsesmåte for at resultatet skal bli vellykket. I denne artikkelen kan du lære mer om kalkblandingens sammensetning og påføringsteknikken

Saltutslag består av hvite, utstående krystaller på vegger av mur, betong eller naturstein. Ofte faller pussen av murveggene. I svært fuktige områder kan gulbrune, klissete avleiringer forekomme.

Kalk er et bygningsmateriale med svært lange tradisjoner. Det har vært benyttet som bindemiddel i mørtel fra middelalderen og langt inn på 1900-tallet. I denne artikkelen kan du lese om ulike mørteltyper, fremstilling og pussing med kalkmørtel

Alle hus er bygget på noe. Det kan være steiner lagt enkeltvis under hushjørnene eller forseggjorte natursteinsmurer. Etter krigen ble mange hus bygget på fundament av betong, senere kom også blokker av porebetong. I denne artikkelen kan du lese om vanlige skader og enkelt vedlikehold av grunnmurer.

Godt bevarte murer og takflater av teglstein er flotte syn. Steinen vi ser er i mange tilfeller fra små lokale teglverk. Et av dem var Moe teglverk i Larvik. Her finnes fortsatt litt av den store ovnen som brant i mange døgn, og noe av utstyret som formet leire og sand til gode byggematerialer.    

På husmannsplassen Bergeli i Ringsaker restaureres en tørrmurt steinmur som første fase i restaurering av en gammel låve. Antikvarisk restaurerer Marius Kalseth er ansvarlig for prosjektet. Her gir han deg gode tips til hvordan du lykkes med restaurering av natursteinmur

Sjarmerende patina, kalkmalt ujevn murpuss, litt skavanker. Vakkert, pittoresk og historisk. Hvor går faktisk grensen mellom sjarmerende patina og skjemmende forfall? Grensen er hårfin, og kanskje skjuler det seg destruktive og eskalerende skader bak det de fleste lekfolk vil kalle bygninger med sjel. 

Dersom en vegg av tegl eller betong pusses, beskyttes konstruksjonen mot vær og vind. Det gir også mulig for valg av ulike farger og strukturer i pussen. Men ulike underlag krever ulike metoder. Her får du tips om fremgangsmetoden for ulike typer pussystemer

De fleste vet at det er viktig å holde vann borte fra bygningen, men hvordan gjør vi det best? Drenering kan være et godt tiltak dersom bygningen har fukt på innsiden av grunnmuren, men feil utført kan det føre til store skader på murgården. Det samme gjelder overvannshåndtering.

Svertesopp er ikke farlig. Det er bare ikke særlig pent. Relativt nymalte flater kan angripes hvis ikke malingen er tilsatt soppmiddel som for eksempel sink. Riksantikvarens informasjonsblad om svertesopp tar for seg problematikken når man maler med linolje. Slik unngår du svertesopp.

Murgårdene fra 1800-tallet er noe av det mest typiske ved Oslos by- og gatebilde. Denne bebyggelsen har som oftest pussede og malte fasader som krever jevnlig vedlikehold.

Hvordan finner man originalfargen? Hjelper det med et gammelt foto når det er fargen på huset man er ute etter? En måte å finne fargen er å skrape gjennom malingslagene på veggen. Da lager man en fargetrapp.

Hver tid har sin smak, stil eller mote. I ettertid kan man noen ganger lett se hvilken påvirkning for eksempel kontakt med det store utland har hatt på smaken. Både innen klær og arkitektur. Noen perioder er mer sammensatt, med inspirasjon fra ulike hold. Politiske strømninger, oppdagelser av nye deler av verden, nye materialer og teknisk utvikling. Mange faktorer spiller inn i hvordan man utformer bygningsmiljøene og dekoreringen av dem til ulike tider. Her kommer en liten oversikt:

Helt siden hulemaleriene i Lascaux i Frankrike, har vi dekorert våre omgivelser. Formålet har vært ulikt begrunnet.

Våren er tiden for å brette opp ermene og ta i et tak. En vask hver vår forlenger intervallene for maling og arbeid  på huset. Men for all del: IKKE bruk høytrykkspyleren. Mange gjør også feil når bart treverk skal oljes. 

Male huset for en billig penge? Og så slipper du å male igjen på minst 20 år. I Norge har kompmaling nesten gått i glemmeboken. I Sverige derimot lever tradisjonen med slamfärg i beste velgående.

Fargen på et hus er ikke likegyldig. Valg av farger er avgjørende for husets uttrykk. Med farge kan enkeltelementer og detaljer i fasaden fremheves eller nedtones.

Vi begynner forfra, ved å besvare de grunnleggende spørsmålene.

Hvilke fargeskalaer kunne oppnås før, når man blandet tradisjonelle pigmenter i linolje? Kulturkulør er et nytt fargesystem utviklet av Riksantikvarieämbetet i Sverige i samarbeid med NCS Colour AB. Kulturkulør for linoljemaling viser historiske pigmenter i over 300 farger og er ment å være til nytte for profesjonelle så vel som til dem som ønsker å blande maling selv.

Hvis du vurderer å male med linoljemaling og trenger råd, kontakt en produsent av linoljemaling eller en forhandler av linoljemaling. Ikke spør i en vanlig fargehandel eller byggevareforretning som ikke fører slike produkter. 

Hva skal man male huset med? Det er det store spørsmålet mange stiller seg. Og spesielt hvis bygningene er eldre og trolig har vært malt med mye ukjent opp i gjennom tiden. Hva velger du da? Til våre mest verdifulle bygninger anbefales linoljemaling. Både inne og ute. Og det er det mange grunner til.

"Det er ingen sak å male – fordi folk tror de er malere." For å male, det er noe vi alle gjør, det er å pensle farge på en vegg eller? Vi møtte malermester Ole Andreas Klaveness og fikk inblikk et fag som er langt fra en enkel sak.  

Høsten og vinteren - med hissige stormer og mange millimetere med nedbør - Mot Normalt - er dessverre sesongen for vannlekkasjeproblematikk. I alle fall har jeg kontakt med flere huseiere som har fått vann inn i stuene og soverommene sine i det siste. Og det er jo det siste en vil ha!

Helgeland museum og Norsk institutt for kulturminneforskning ved malerikonservator Tone Olstad i samarbeid med Vel Bevart! arrangerte nylig en tranmalingsworkshop på Vega. 

Jeg har jo jobbet med gamle hus i mange år så dette er en litt flau innrømmelse: Jeg har aldri malt med linoljemaling. Det har aldri vært et aktuelt alternativ tidligere heller. Utskjelt og med dårlig rykte, dokumentert ved forfalne hus med blærer som minnesmerker over en svunnen tid hvor linoljemaling var eneste alternativ. Var det noen grunn til å bruke det da? Og så fikk jeg nye venner. Det begynner gjerne på den måten. Jeg fikk lære om linoljemalingens fortreffelighet. Så måtte jeg jo se selv om det var så fantastisk.

Bly er malerfagets glemte helsetrussel. Hverken byggherrer eller malerbedrifter har gode rutiner på plass for å pusse opp blymalte bygninger.

For alt vedlikehold på verneverdige og fredete bygninger gjelder det å bevare mest mulig av det opprinnelige utseendet. Når det gjelder maling, er det om å gjøre å bevare de originale overflatene, selv om disse kan virke preget av tidens tann. I mange tilfeller er det nettopp dette alderspreget som gir huset atmosfære og et preg av ekthet.

Du har kanskje ikke hørt om limfarge? Det er ikke så rart.Det er en relativt ukjent type maling i moderne hjem. Men limfarge har vært brukt i flere hundre år. Ingrediensene er lett tilgjengelige; kritt, vann og lim.

Mosen "tyter" ut og det er sprekker over alt! Hvordan får man lafteveggen malingsklar og fin? Hva skal man fuge med?

Å kjøpe bolig er den største investeringen mange av oss noen gang kommer til å gjøre. Få har penger nok i banken, så lånet blir fort skremmende stort. Det siste man trenger er unødvendige utgifter.

Sitter du i styret i sameiet, eier du eller er du andelseier i en bygård, da bør du sette deg inn i hvordan den skal vedlikeholdes. Her finnes det masse god hjelp å få. Vi har samlet den viktige informasjonen og de beste tipsene.

De fleste sier Fortidsminneforeningen, eller synes det er langt og forkorter til bare Foreningen. men visste du at det hele og fulle navnet egentlig er: Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Så har de holdt på siden 1844 også. Og det de har fått til er ikke mindre enn imponerende!

Det er viktig å ha kontrakten i orden, skulle det oppstå uenighet underveis. Og kontraktene kan du laste ned gratis!

Kulturminneloven av 1978 er særloven for vern av kulturminner. I likehet med en del andre lover gir også kulturminneloven adgang til å regulere private eieres rådighet over egen eiendom. Den viktigte reguleringen er en fredning. Loven er ment å beskydde de kulturminnene som har nasjonal verdi. mange kulturminner og  kulturmiljø faller derfor utenfor loven.

I dagligtalen omtaler vi arbeid på eldre bygninger med ulike begreper, som regel uten at det skaper problemer. Opprinnelig er imidlertid ordene strengt avgrenset. Her gir vi deg en kort forklaring på hvordan begrepene benyttes i kulturminnevernet.

Trodde du det var skummelt å få en bygningsvernkonsulent inn på tunet? En dag på befaringer med Akershus Bygningsvernsenter motbeviser det..

Disse begrepene er mye brukt i forbindelse med kulturminner, og blir ofte brukt om hverandre. Her kan du lese om hva begrepene betyr. 

Når man jobber med gamle bygg, dukker det ofte opp mange spørsmål. Når ble det bygd? Har det blitt flyttet? Hvordan så området ut tidligere? Og hvis det er et gammelt, forlatt hus, hvem er det som faktisk eier det?

Møbelverkstedet Restaurering AS fikk æren av å motta den første Bygg og Bevar-prisen. En glad og overrasket daglig leder Hanne Bjørk var svært takknemlig overfor juryen og ikke minst alle de andre håndverkerne som var med å redde de uvurderlige verdiene i Høyesteretts hus etter bombeangrepet i Oslo.

Det er så mange prisutdelinger, så hva skal vi med én til? Heldigvis er det ikke mange som har stilt det spørsmålet. Vi tok en prat med vinneren fra i fjor, Møbelverkestedet Restaurering ved daglig leder Hanne Bjørk, om hva hun tenkte, ett år etter. 

Juryen var klar i sin sak, blant mange sterke kandidater sto murerfima T. Berner Co AS frem som vinner. Bedriften har gjennom mange år virket for bevaring – ikke bare av eldre bygninger og murverk, men også for kunnskap om materialer og teknikker.

Mangelsgården med over 300 års historie og store restaureringsoppgaver, dannet den perfekte rammen for åpningen av nettportalen Bygg og Bevar. Det konstruktive samarbeidet ble med en lett humoristisk vri markert ved at miljøvernminister Erik Solheim og BNL-sjef Ketil Lyng,  markerte åpningen  med  et praktisk  og morsomt eksempel på at offentlig og privat samarbeid  virker i praksis! Etter litt instruksjon av Bygg og Bevar leder Sigrid Murud, strevde de to håndverkskyndige seg frem til å sette sammen en god gammeldags fransk lås!

Med sjekken på 50 000,- kroner i hånden, ga juryens leder, Sjur Mehlum, Stokk & Stein AS Bygg og Bevar-prisen for 2014. Sammen med pengene følger også mye heder og gode ord, både om bedriftens innsats for tradisjonshåndverket og for bygningsarven. Siden 1997 har årets prisvinner utført 80 restaureringsprosjekter og oppført 100 hus.

Akkompagnert av taktfaste klapp og til stor jubel annonserte juryformann Sjur Mehlum Malermester Ole Andreas Klaveness som årets vinner av Bygg og Bevar-prisen og mottager av en sjekk på 50 000 kroner. Mange gode ord falt om mannen som fra han fikk svennebrevet i hånda på slutten av 70-tallet, har gjort seg bemerket i bygningsvernet.

Med begge bena solid plantet i tradisjonshåndverket, påstår Høie Ueland AS at man kan ha to tanker i hodet samtidig. De er vel så opptatt av smart teknologi og nye materialer. Uansett hva man foretar seg bør stikkordet være kvalitet!

Bygg og Bevar har som mål å bidra til at landets gamle hus skal tas vare på for framtiden. Uten stolte og dyktige håndverkere får vi ikke det til! Bygg og Bevar-prisen er en anerkjennelse til bedriftene som bidrar til at vi når våre målsettinger!

Jeg er helt sjælven jeg, sa en overveldet vinner ved Roger Studsrud. Til stor applaus fra de oppmøtte på Soria Moria på Torshov, mottok han på vegne av Malemerster Studsrud Bygg og Bevarprisen 2017. 

Forskere i SINTEF har på oppdrag fra Riksantikvaren undersøkt utslipp og effektivitet i gamle ovner. Resultatene viser at gamle ovner slipper ut mer svevestøv enn nye ovner, men ikke så veldig mye mer. Og virkningsgraden er tilnærmet på linje med nye ovner. Gamle ovner er langt bedre enn sitt rykte.

Våren 2018 ble en merkedag for tradisjonshåndverket. Et stiftelsesmøte på Hordamuseet, samlet tradisjonshåndverkere fra mange fag, og med god geografisk spredning for å etablere Handverkslaget, forening for tradisjonshåndverk. Nå er det åpent for alle utøvere av tradisjonshåndverk og andre som er interessert i håndverk og kulturminnevern. 

Museumsnettverket for Bygningsvern og tradisjonshåndverk har fått midler fra Kulturrådet til å gjennomføre et nytt forskningsprosjekt. Formålet er blant annet å vise hvilket potensiale som ligger i håndverket når det gjelder å tolke fortidens bygninger og objekter.