Glassets magi

Glassmaleriene i Nidarosdomen.

#

Ved Nidaros Domkirkes Restaureringsverksted (NDR) arbeider to restaureringsteknikere med glass; Kent Ivan Hovelsen og Geir Lyshaug. Deres arbeidsoppgave er å restaurere og vedlikeholde de vakre glassmaleriene i Nidarosdomen.

Geir har arbeidet ved restaureringsverkstedet i 31 år, Kent startet som lærling under Bård Sagfjæra og har siden 2003 vært ansatt på restaureringsverkstedet.

Man vet ikke sikkert, men antar at det har vært glassmalerier i Nidarosdomen fra middelalderen av. Det er funnet glassbiter med spor etter maling. Dessverre gikk disse tapt da domen ble plyndret, brent og herjet i årene etter reformasjonen.

I 1869 ble det satt krav til gjenoppbyggingen av domen og Bygghytta ble etablert av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer. Restaurering og gjenoppbygging av kirkebygget har pågått parallelt, helt fram til våre dager. Gjenreisningen ble formelt avsluttet i 2001.

I 1908 ble arkitekt Olaf Nordhagen engasjert som leder for gjenoppbyggingen og tiden var inne for å utsmykke katedralens vindusåpninger. En konkurranse om utførelsen av Vestfronten ble utlyst og takket være Olavsjubileet i 1930 ble arbeidene videreført.

De vakre gotiske glassmaleriene som befinner seg i domkirken i dag er hovedsakelig skapt av Gabriel Kielland (1871- 1960) i perioden 1908-1935. Disse er inspirert av glassmaleriene i middelalderkatedralen Chartre-katedralen i Frankrike. I 1953 tok kunstneren Oddmund Kristiansen (1920-1997) over arbeidet. Han restaurerte Kiellands arbeider men laget også nye glassmalerier, i Mikaelskapellet (1954), Mariakapellet (1979), Olavskapellet (1980) og i Vestfronttårnet (ca. 1985), alle nonfigurative utsmykkinger i moderne stil.

kari-marte-og-tor-harald_shv.jpg
Norske Hjem

I magasinet Norske Hjem kan du lese om levende hjem med en historie, byggeskikk og arkitektur – alt fra husmannsplasser til herregårder.

 Alt som gjør gamle hus så spennende!

Etter flere års erfaring med restaurering av egne hus savnet Kari-Marte og Tor Harald Frøyset et norsk interiørblad med fokus kun på eldre boliger.

Så da laget de et riktig godt et! 

Les mer om Norske Hjem

Restaureringstekniker Geir Lyshaug på verkstedet, her med et glassmaleri fra Holmestrand kirke, laget av Per Vigeland, sønn av Emanuel Vigeland. Foto: K. I Hovelsen
Restaureringstekniker Geir Lyshaug på verkstedet, her med et glassmaleri fra Holmestrand kirke, laget av Per Vigeland, sønn av Emanuel Vigeland. Foto: K. I Hovelsen
Det store Rosevinduet i Nidarosdomen regnes som Gabriel Kiellands mesterverk. Motivene er fra bibelhistorien og helgenlegender, og rosevinduets motiv symboliserer dommedag. Glassmaleriet består av over 10 000 biter og var en gave fra Norges kvinner i 1930.
Det store Rosevinduet i Nidarosdomen regnes som Gabriel Kiellands mesterverk. Motivene er fra bibelhistorien og helgenlegender, og rosevinduets motiv symboliserer dommedag. Glassmaleriet består av over 10 000 biter og var en gave fra Norges kvinner i 1930.

 

Kunnskap om kjemi

Arbeidet ved glassverkstedet i dag består hovedsakelig i å restaurere glassarbeidene. De vakre glassvinduene buler nemlig ut og utsettes for et uheldig press som kan forårsake at glasset knuses.

- Problemet er størst høst og vår når sola står lavt på himmelen og solstrålene treffer direkte på vinduene. Glasset og blyinnfatningene varmes opp om dagen og når temperaturen synker om natta blir spenningene store og vinduene buler. Vi utbedrer dette problemet med å legge en større profil rundt kanten ytterst. Vi erstatter også sementen med kalkmørtel når vi setter inn vinduene igjen. Kalkmørtelen er mer fleksibel og tåler bedre bevegelsen som oppstår, forklarer Kent.

Formgivnings- og tegneegenskaper kommer godt med for en blyglasshåndverker. Denne uglen er malt på glass av Kent I Hovelsen
Formgivnings- og tegneegenskaper kommer godt med for en blyglasshåndverker. Denne uglen er malt på glass av Kent I Hovelsen
Mønsteret er tegnet opp og sjablonger klippes ut og benyttes når glasset skal kuttes til.
Mønsteret er tegnet opp og sjablonger klippes ut og benyttes når glasset skal kuttes til.
Restaureringstekniker Kent I. Hovelsen demonstrerer hvordan blyet valses ut til passe tykkelse.
Restaureringstekniker Kent I. Hovelsen demonstrerer hvordan blyet valses ut til passe tykkelse.

Verkstedet ligger litt tilbaketrukket fra de andre verkstedene. Slik har det alltid vært. Blyglasshåndverket krever forsiktighet og innebærer at håndverkerne har kunnskap om kjemiske prosesser og håndtering av helseskadelige stoffer. I dag har blyglassteknikerne god ventilasjon og egne avtrekk over arbeidsplassen sin. - Vi gjenbruker faktisk bly fra det gamle taket på Nidarosdomen. Det gamle blyet har vist seg å være mindre giftig enn det nye, antagelig siden det har blitt brutt ned over tid. Det er også mindre andel av tinn i det gamle blyet, noe som gjør det lettere å forme, forteller Kent. Når de skal støpe får blyglasshåndverkerne god hjelp av smedene i bygghytta. Han demonstrere hvordan blyet valses ut til tynne fatninger, som kan stykkes opp i passe lengder.

Historikk

Det er noe magisk ved glass. At det består hovedsakelig av sand gjør det ikke mindre interessant. Verdens eldste glassfunn, en blå amulett funnet i Egypt, er ca 7000 år gammelt. I Bysants (ca 500 e.Kr – ca. 1300), det som nå er Istanbul ble glassmakerne strengt bevoktet og fikk ikke forlate arbeidsplassen. Dersom de flyktet eller fortalte hemmeligheten om hvordan glass ble fremstilt fikk de dødsstraff. Allikevel spredte kunnskapen seg, blant annet til Europa.

 

Gassmaleriet fra Halden katolske kirke under arbeid. Her har Kent laget til deler av en søyle, samt rekonstruer t skulderpar tiet med kappe. Foto: Kent I Hovelsen.
Gassmaleriet fra Halden katolske kirke under arbeid. Her har Kent laget til deler av en søyle, samt rekonstruer t skulderpar tiet med kappe. Foto: Kent I Hovelsen.
Visste du at...

Norges første glassverk, Nøstetangen, ble etablert i Eiker i 1741. Hadeland (etabl. 1762) er det eneste verket som fremdeles er i drift. Både Hadeland og Nøstetangen produserte hovedsakelig bruksglass. Hurdal glassverk ved Eidsvoll (1755-1895) og Biri glassverk ved Mjøsa (1762-1880) produserte vindusglass. Hurdal var allerede i 1750- årene spesialisert innen produksjon av kronglass til vinduer. I 1895 overføres produksjonen herfra til Drammens Glasverk hvor man spesialiserte seg på vindusglass framstilt etter sylindermetoden. Drammens Glassverk var landets eneste produsent av vindusglass i Norge fra og med 1893, og i 1928 gikk man her over til maskinell fremstilling av vindusglass. I 1977 legges glassproduksjonen ned også her, og 230 år vindusglasshistorie i Norge er over.

Kronglass er glass som blåses til en boble og formes til en plan, sirkelformet glasskive. Glasset har dårligere optisk kvalitet, med bobler, striper og urenheter. Kronglasset kan kun lages i mindre deler og karakteriseres av en «flaskebunn» der glassblåserens jernstang er festet til glasset. Kronglass er i dag regnet som en kuriositet og har fått samlerverdi.

Sylinderglass er betegnelsen man bruker om glass som er blåst i en sylinderform og etter bearbeiding kan endestykkene skjæres av, sylinderen åpnes på langs og rettes ut til en plan plate. Også dette glasset vil fremstå som «ruglete» og håndlaget. Vel verdt å ta vare på!
Kilde: www.glassportal.no

I begynnelsen var det klostrene som sto for framstillingen av glass, siden ble produksjonen overtatt av glasshytter. Men glasset som kom fra klostrene hadde spesielle farger og en struktur som ingen har klart å kopiere siden. Glassmalerikunsten nådde sitt høydepunkt under gotikken. Stilarten dominerte i Vest-Europa i middelalderen, fra ca. 1150 til ca. 1550. Kirkebyggene skulle være høyest mulig og slippe inn mest mulig lys gjennom store vinduer. Storslagne spissbueportaler, store vinduer fylt med glassmalerier og et vell av skulpturer over hele kirken, slik som i Nidarosdomen, var idealet.

På 1990-tallet ble det foretatt arkeologiske undersøkelser på Erkebispegården. Under utgravingene ble hele 47 kilo vindusglass oppdaget. Undersøkelser viser at glasset stammer fra perioden 1100-tallet til sist på 1400-tallet. En stor andel av disse glassbitene knyttes til preparering av glass, noe som, i følge arkeolog Andrew C. Towle vitner om at det har eksistert et glassmesterverksted i nærheten. - Alle spor tyder på dette, selv om ikke verkstedet i seg selv er funnet under de arkeologiske utgravingene, forteller Kent.

Et glassmaleri fra Halden katolske kirke, antageligvis fra slutten av 1800-tallet. De røde og grønne bitene skal erstattes.
Et glassmaleri fra Halden katolske kirke, antageligvis fra slutten av 1800-tallet. De røde og grønne bitene skal erstattes.
Et stort utvalg glassmaling i pigmentform. Disse brukes for toning og kontur av glasset. Noen stammer fra slutten av 1800-tallet
Et stort utvalg glassmaling i pigmentform. Disse brukes for toning og kontur av glasset. Noen stammer fra slutten av 1800-tallet

Blyglasskunst

På verkstedet står materialene sirlig stablet og sortert etter fabrikk og produksjonsår. Dette er antageligvis landets største lager med gammelt farget glass. Kent henter fram et par spesielle plater. Sollyset reflekteres i glasset og det skinner i rødt og gult.

- Disse glassplatene er vi redd om. Dette røde glasset inneholder gull. Gult glass inneholder uran. Verkstedet har bare en liten bit igjen av dette, forklarer han og setter platene varsomt tilbake på plass.

Kunsten er å finne eksakt samme nyanse og materiale når de gamle vinduene skal restaureres. På arbeidsbenken ligger et eldre glassmaleri som er under arbeid. Det kan være vanskelig å håndtere siden blyfatningene er myke og tyngden av glasset lett bøyer kunstverket. Det er ikke tvil om at dette yrket krever et godt håndlag.

- Først lager jeg til sjablonger av papp for hver eneste glassbit. Neste steg er å finne glass i riktig farge som skjæres til etter sjablongen. Før glassbitene monteres med blyinnfatning festes de midlertidig sammen og settes opp mot lyset for å sjekke at nyansene i glasset er korrekte. Deretter tegnes konturene på glasset (sorte linjer) og glasset tones for å få riktig nyanse. Så legges glasssbitene inn i ovnen for å brennes. Det er viktig at korrekt temperatur oppnås for brennes glasset for mye kan det krympe eller i verste fall knuse. Brennes det for lite vil ikke fargepigmentene smelte sammen med glasset og herdes. Ofte brenner en glasset i flere omganger før det er klart for å blyes.

Detalj av glassmaleri før (t.v.) og etter reparasjon. Fra Børgefjell kapell. Biten som manglet er rekonstruert og malt med «silverstains», en teknikk som gir transparente farger. Foto: Kent I. Hovelsen
Detalj av glassmaleri før (t.v.) og etter reparasjon. Fra Børgefjell kapell. Biten som manglet er rekonstruert og malt med «silverstains», en teknikk som gir transparente farger. Foto: Kent I. Hovelsen
DSC_3130.jpg

- Toning og kontur er to begrep som benyttes når det gjelder glassmaleri. De forskjellige glassbitene blir satt sammen med bly, og siden bemalt med konturer og med toning. De to håndverkerne ved glassverkstedet er ofte ute på eksterne oppdrag også. Bjørgefjell kapell, Holmestrand kirke, Halden katolske kirke og Håkonshall på Akershus festning i Oslo har alle hatt besøk av glassverkstedet ved NDR de siste årene.

- Det er artig å arbeide på andre prosjekter også. Se ulike kunstneres uttrykk og metoder. Vi har også hatt studieturer, blant annet til katedraler i Europa og et glassverk i Frankrike, hvor de fremdeles lager glass på gamlemåten. Det er artig å studere de ulike kunstnernes uttrykk, fargebruk og ikke minst få oppleve verket i interiøret det er laget til. Jeg lar meg fascinere av dette håndverket, avslutter Kent.

De gamle blyglassvinduene er vanskelige å håndtere på grunn av det myke blyet, og krever et godt håndlag.
De gamle blyglassvinduene er vanskelige å håndtere på grunn av det myke blyet, og krever et godt håndlag.