Smijernet - tradisjon og dekor

Håndverk og kulturminner som fortjener oppmerksomhet

Inngangsparti Drammensveien 37. Foto: Karen Bjerke

Et ordtak sier: «Uten smeden kunne ingen seg berge». Hele vår moderne sivilisasjon bygger på jernet, og smedens håndverk og allsidige kunnskap har påvirket vårt daglige liv i flere tusen år.

 

 

Vår smijerns- tradisjon er nært knyttet til middelalderens stavkirkedekor og storgårdenes pryd. Utsmykningskunst var en naturlig del av dagliglivet og tilførte det en ekstra dimensjon, en rikdom i hverdagen som man senere savnet. Intet var for smått og uvesentlig til å bli utsmykket, - fra nøkler til beslag. fra kister til skap, fra staskniver til vakre låser.

Når man møttes på kirkebakken, ble sadel, seletøy, metallbeslag på ferdaskrin og hestens bogtre beundret. Bondens selvfølelse og status ga seg uttrykk i all praktutfoldelsen, en prydkunst vi fortsatt er stolte av i vår tid.

Stavkirkedekor i smijern, Olsaksamlingen Historisk museum. Foto: Karen Bjerke
Stavkirkedekor i smijern, Olsaksamlingen Historisk museum. Foto: Karen Bjerke

 

Kristiania 1880 – 1930. Historismen, by-smedens gullalder

Smijernet som dekorativt element fikk på nytt et oppsving da Kristiania vokste til en storstad fra ca. 1870-tallet. Arkitektstudentene dro fortrinnsvis til Tyskland der de fikk sin utdannelse i Hannover, Berlin og Dresden. De kom tilbake inspirert av den nye tids stilarter og historismen uttrykk.

Det var få kunstsmeder (kleinsmeder) i Kristiania på 1880-tallet, og for å imøtekomme den nye etterspørsel etter dekor, ornamenter, balkonger, gelender, porter og gjerder, dro noen få smeder til København og Tyskland for å videreutdanne seg. Der kom de i kontakt med de europeiske stilarter, trender og teknikker.

På reiser i Europa kan vi fortsatt beundre, og la oss imponere av herskapelige porter og gitterverk. Ingen viktig bygning eller herskapelige eiendom uten en imponerende port. Den forteller oss om status og makt, og vi holder oss på ærbødig avstand. 

By-villaen med store hager og leiegårds-arkitekturen med små forhager, ble et nytt fenomen hos oss i 1800-tallets Kristiania. På grunn av nye bygningsforskrifter, ble de bygget i mur. Historismens stilvarianter og kombinasjoner satte sitt preg på arkitekturen der smijern utgjorde en viktig del av fasadens dekor. Smijernet fremtrer i balkonger, rekkverk, murankere, spir og tårn, og mange villa-eiendommer ble rammet inn av gjerder og porter.

Et fellestrekk for mange by-villaer og leiegårder fra denne perioden er at arkitekten hadde en helhetsplan, og de harmoniske gatemiljøene er av stor betydning. Hus står ikke alene, - fasadedekor, balkonger, porter og gjerder understreker og forsterker den estetiske helheten. Fjerner man deler, så svekkes helheten.

Nært samspill mellom arkitekt og smed

Arkitekter og dyktige smeder samarbeidet nært, og når Arkitektene fikk oppdrag andre steder i landet, betydde dette også oppdrag for smedene. Vi finner fortsatt en del arbeider, spesielt i Sør-Norge, utført av smeder fra Kristiania, hovedsakelig kirkekunst og private oppdrag.

By-smedens gullalder nærmet seg slutten rundt 1930 ved funksjonalismens inntreden.

En ny generasjon griper da ordet og forlanger rent bord av alt som smaker av historisme og dekor.

Sverregården, Thomles gate 4 og Drammensveien 44. Her møtes to tydelige stilarter, fra slutten av 1800-tallet og funkis fra begynnelsen av 1930-tallet. Foto: Karen Bjerke
Sverregården, Thomles gate 4 og Drammensveien 44. Her møtes to tydelige stilarter, fra slutten av 1800-tallet og funkis fra begynnelsen av 1930-tallet. Foto: Karen Bjerke

Ta vare på smijernet! 

Mange porter og gjerder har stått i over 100 år. De ble utført i første klasses kvalitets jern, og tar vi godt vare på dem, kan de stå i 100 år til. Et stakittgjerde varer i ca. 25 år, eller mindre!

Det kan være dyrt å få hjelp av en smed, men hvis man reparerer små skader fortløpende, er det til å leve med. Ser vi vår kulturarv i det lange perspektiv, er det billig.

Mye av vedlikeholdet kan man gjøre selv, men ikke la det gå for lenge mellom hver gang noe blir gjort.

Les mer om vedlikehold av smijern her

Ambassadene ser ut til å ha hatt en god forståelse, og kultur for å ta vare på sitt smijern. De vakreste portene i byen har hørt til staselige eiendommer som etter hvert har blitt residenser. En utfordring er dessverre strengere krav til sikring av disse eiendommene. Smijernet kan stå i fare når sikkerhet går foran estetikk.

Jugendbeslag på Fageborg kirke, Oslo. Foto: Karen Bjerke
Jugendbeslag på Fageborg kirke, Oslo. Foto: Karen Bjerke

Tradisjon

Fra det 11. til det 13. århundre hadde kirken stor makt. Dette ble en viktig periode for utvikling av avanserte kunstneriske uttrykk av religiøs art, - en periode med svært dyktige håndverkere innen gull, sølv, treskjæring, - og ikke minst smedkunst.

Biskopens residenser opprettet skoler og verksteder der de beste håndverkerne fra hele Europa fikk spesialopplæring. Kirken ble også en viktig oppdragsgiver for smedene. Vi kan fortsatt beundre vakre lysekroner, lysestaker, rikt dekorerte gitterporter og gitterverk fra denne perioden.

Etter hvert som byene vokste fram, ble det nye muligheter for håndverkerne å utvikle sine ferdigheter, og smedens kunstneriske arbeid ble etterspurt av konger, adelsstanden og det bedre borgerskap. Smedkunsten fikk høy status og ble verdsatt på linje med andre kunstformer med sine sofistikerte gelender, elegante balkonger, vakre gjerder og rikt utsmykkede porter i intrikate mønster.

Engasjement for smijern!

Da jeg ble pensjonist i 2005 fikk jeg tid til å ta mine omgivelser mer i øyesyn. Jeg er håndverksutdannet og hadde jobbet med kulturminnevern i en del år. Mitt blikk falt på balkongene i min bydel, Frogner. Jeg begynte å vandre gatelangs, oppdaget et rikt mangfold, og ble nysgjerrig. Hvem var smedene, og hvilke arkitekter samarbeidet de med. Var alt katalogvare, eller var det unike produkter formet av dyktige håndverkere?

Utstilling på Bymuseet 

Etter utstillingen «Smi mens jernet er varmt» på Bymuseet i Oslo  2009 har jeg opplevd en økende forståelse og interesse hos eiere generelt for vedlikehold og restaurering. Byantikvaren i Oslo følger også våkent med. Det er bra!

 

Tar du vare på ditt smijern, vil det gi glede for kommende generasjoner. Vi har kun en håndfull smeder igjen i osloregionen. Klokken er fem på tolv for faget

Vi må smi mens jernet er varmt!

 

Karen Bjerke karen.bjerke@outlook.com