Yteved og kjerneved

Kjerneved. Foto John Y. Larsson, Skog og landskap

Kjerneveden er den innerste delen av trestammen, mens yteveden ligger mellom vekstlaget under barken (kambiet) og kjerneveden.

All ved dannes og fungerer som yteved de første årene: Den medvirker i de fysiologiske prosessene, kvae dannes, vann transporteres fra rota til krona, lettløselige sukkerstoffer lagres. Etter noen år omdannes de innerste fibrene til kjerneved, årring for årring. Dette er en del av treets naturlige aldring. Kjerneveden er fysiologisk passiv, vanninnholdet senkes og sukkeret trekkes ut.

Mye vann i yteved
Yteveden inneholder mye vann, omtrent like mye vann som tørrstoff. I sterk kulde vil dette vannet fryse og gjøre veden glasshard. I det levende treet er yteveden best beskyttet mot råte og insekter. Etter hogst vil treets aktive beskyttelse forsvinne, men sukkerstoffene og vedens åpenhet for vann gjør den lite motstandsdyktig, for eksempel mot råte og blåvedsopper.

lagringsskade_foto_peder_gjerdrum

Lagringsskade i yteved hos gran forårsaket av blåvedsopp. Gran har kjerneved, men den er ikke farget og derfor lite iøynefallende på tørt virke. På fersk virke kan man ofte skille den tørre kjerneveden fra den fuktige yta. Etter en tid kan man som her se at lagringsskadene først starter i yteveden. Foto: Peder Gjerdrum / Skog og landskap

logo_skog_landskap.jpg
Skog og landskap

Instituttet forsker og framskaffer informasjon om skog, jord, utmark og landskap.

Skog og landskap (Norsk institutt for skog og landskap) er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser. Instituttet formidler kunnskap til myndigheter, næringsliv og allmennhet for å sikre bærekraftig forvaltning og verdiskapning knyttet til arealressursene.

Skog og landskap er organisert under Landbruks- og matdepartementet, og har ca 220 ansatte. Instituttet har hovedkontor på Ås i Akershus, og regionkontorer i Nord-Norge, Midt-Norge og Vest-Norge. Et nasjonalt fagbibliotek, åpent for allmennheten, er lokalisert ved hovedkontoret.

Skog og landskap ble etablert i 2006 etter sammenslåing av Skogforsk og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. Samtidig ble Norsk genressurssenter opprettet som en avdeling ved instituttet.

Kjerneved har best naturlig holdbarhet
Mange treslag har farget kjerne, for eksempel furu. Her blir kjernen innsatt med naturlige beskyttelsesstoffer. Slik kjerneved hos furu kalles også malme, særlig i den nederste del av stammen, hvor det i tillegg er mye harpiksstoffer. Kjerneveden har ofte bedre naturlig holdbarhet enn yta; på den annen side er veden tett og ikke egnet for impregnering.

toemmer_foto_peder_gjerdrum

Furu er et av treslagene med farget kjerne. Grensen mellom kjerne og yte følger årringene, men kan være uregelmessig rundt kvister og helt nederst i stammen. Foto: Peder Gjerdrum / Skog og landskap

Treslagene kan klassifiseres etter om de har kjerneved:

Kjernevedtype

Bartrær

Lauvtrær

Farget kjerne

Furu, einer, barlind, lerk

Rogn, selje, eik

Fargeløs kjerne

Gran, edelgran

Ingen kjerne

Bjørk (kan ha "falsk kjerne")

Lett å skille ut kjerneved
Kjerneved vil ofte være greit synlig med det blotte øye, men i noen tilfeller kan fargeforskjellen bli lettere synlig ved å stryke på en kjemisk kjernereagens. På grunn av det høye vanninnholdet i ferskt tømmer vil yteveden avdampe vann og dermed være kjøligere enn kjernen. Dette kan detekteres ved hjelp av varmefølsomme kameraer. Dette gjelder også for treslag med fargeløs kjerne. Røntgengjennomlysing kan nyttes, ettersom vannet i yteveden bremser strålene mer enn den tørrere kjernen.

trelast_foto_peder_gjerdrum

Kjerneandelen varierer selv for homogent tømmer, og utgjør i middel 30-60% av tømmervolumet. Trelast skåret av furu (og av gran) vil derfor alltid inneholde en blanding av yte- og kjerneved. Foto: Peder Gjerdrum / Skog og landskap

Yteved omdannes til kjerneved
Det har vist seg å være en usedvanlig klar alderbestemt lovmessighet for når yteved omdannes til kjerneved. Overgangen kan beskrives ved en enkel regneformel, se figuren under. Denne formelen gjelder uansett voksested: Fra Pasvik til Alpene, fra strandkanten til fjellskogen, uansett om trærne vokser raskt eller sakte eller om de er skadet, ja til og med for trær tørket på rot. Prøver tatt langsmed en stamme fra rot til topp viser samme lovmessighet. Regneformelen gjelder også for andre bartrær, bare ved å skifte ut tallet som skal trekkes fra.

kjernelov_ill_peder_gjerdrum.jpg

Furuens kjernealderlov: Selv om mengden kjerneved varierer mye fra stokk til stokk er det en overraskende lovmessighet mellom antall årringer og antall ringer i kjerneveden. Dette gjelder fra tre til tre uansett voksested, og også langsmed stammen for hvert enkelt tre. Foto: Peder Gjerdrum / Skog og landskap