Vedlikehold av tømmervegger

#

Godt vedlikehold forebygger skader og dyre reparasjoner. Her er tipsene som sikrer tømmerveggene din. 

 

 

Laftete bygninger har vært dominerende i landet fra middelalderen og fram til slutten av 1800-tallet. Byggemetoden ble delvis avløst av reisverksteknikken, som bl.a. reduserte materialforbruket og alt muliggjorde at nye bygninger kunne paneles umiddelbart. 

Etter århundreskiftet ble bindingsverket introdusert i boligbygging. Bindingsverkskonstruksjonen hadde til da vært brukt i uisolerte bygninger, som driftsbygninger, sjøboder mm.

I de senere årene har interessen for lafting tiltatt. Man kan selv undersøke og utføre enkelte tiltak for å unngå skader på tømmervegger. Større reparasjoner bør overlates til laftetømrere med innsikt og erfaring i bygningsvern. Be om referanser.

 

Skader og skadeårsaker:

Fukt

Skader som direkte eller indirekte skyldes fukt er de alvorligste. Tømmervegger tåler vann og fuktighet godt, men må få mulighet til å tørke ut. Konstant fuktighet over lenger tid vil føre til råte og veggen blir mer utsatt for insektsangrep. De mest utsatte stedene er syllstokk, under vinduer, øverste veggstokk, medfarende, sprekker med fall innover, laftehodene, innvendige hjørner og overgang mellom veggen og takflate på lavere tilbygg.

Råte utvikles relativt langsomt i tømmer. Råteskader i overflaten er sjelden alvorlig for bæreevnen. Innover i tømmeret kan råte- og insektskader utvikles over lang tid uten å bli oppdaget før det oppstår store sprekker og sammenpressinger av stokken. Råte inne i veggen kan avdekkes ved å stikke med syl eller skarp kvin, spesielt i meddraget (skjøten mellom stokkene).

Det kan være nyttig å te en tur rundt huset under og etter langvarig regnvær for å se hvor veggene blir våte, og hvor de tørker snares opp.

 

Insekter

Stripet borebille, stokkmaur og i varmere kyststrøk, husbukk, er insekter som kan gjøre større skader i tømmervegger. Det finnes andre treborende insekter, men disse lever i råtnende materialer. Utfyvningshull (stripet borebille og husbukk) eller stor aktivitet (stokkmaur) forteller om angrep.

 

Skjevheter

Som kjent har alle laftede vegger sunket sammen de første årene etter at huset ble bygget. Det ligger i treets natur, og dette tok man hensyn til ved byggingen. Av og til har det likevel hendt at den naturlige sammensynkingen har vært større enn beregnet og at tømmerveggen "henger" på vertikale deler som dørkarmer, piper e.l. Slike skjevheter er vanligvis ikke skadelige, og de kan være nesten like gamle som huset. 

For ordens skyld bør man undersøke om skjevhetene har medført oppsprekking mellom stokker og dermed skapt et angrepspunkt for fukt og råte. Hvis veggen buler ut eller inn, kan mulige årsaker være manglende eller dårlige dømlinger (skjulte tapper mellom stokkene), vridde eller skadete stokker eller svikt i laftet. Større nye setninger må undersøke nærmere.

 

Sol og vind

Solens UV-stårler og slitasje fra slagregn og fokksnø tærer på treverk. De fleste tømmerhus har tradisjonelt ikke vært malt eller tjærebredd, den mørke fargen på solsiden er tømmerets egne tjærestoffer som trekkes ut. 

Uten overflate behandling har bygningene ingen ekstra beskyttelse mot vær og vind. På bygninger i utsatte strøk kan slitasjen på sydvegg eller værvegg bli meget stor.

Handeloftet fra gården Hande i Vestre Slidre, nå på Valdresmusea. Foto: Bygg og Bevar
Handeloftet fra gården Hande i Vestre Slidre, nå på Valdresmusea. Foto: Bygg og Bevar
Logo RA-gull kopi.jpg
Riksantikvaren

Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for Klima- og Miljødepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken.

Klikk her for å gå til Riksantikvarens hjemmeside

Mycoteam logo.PNG (1)
Mycoteam as

Mycoteam har 30 års erfaring i skadekartlegging av biologiske bygningsskader forårsaket av skadedyr, sopp og råte.

Les mer på mycoteam.no

Forebyggende tiltak

For å unngå råte i sylstokker bør det være en viss avstand (min 15 cm) mellom terreng og stokk. Selv om huset hadde nok klaring til bakken da det var nytt, vil synk i fundamentene og det faktum at terrenget rundt huset bygger på seg, korte inn avstanden. Senk terrenget langs husveggen (påse at det er fall fra huset og utover). I nødsfall kan man jekke opp bygningen noe. Som regel gir valget seg selv ut fra bygningstype eller terrengforhold. På kritiske steder må man holde planter og busker nede for å få så god uttørking av veggen som mulig.

Pass på at steinheller eller lignende framom døra ligger med god klaring fra veggen og ikke leder vann inn mot huset.

Vannsprut fra takdryppet kan også øke fukten nederst på veggen. Kontroller spesielt hvordan overgangen er mellom eventuell grunnmur og syllstokk. Heller noen grunnmurstein innover eller er det i forbindelse med tidligere reparasjoner murt en oppkant på murkrona mot tømmeret? I så fall må dette rettes.

Store sprekker i tømmervegger kan i visse tilfeller dreneres ut ved å bore hull i bunnen av sprekken og ut. Man må også passe på at det ikke ligger løv og annet smuss som holder på fukten i sprekkene.

Utstikk på tømmervegger som er mye utsatt for fuktighet kan/bør i visse tilfeller kles inn. Her kan en lage enkle tak av tre slik tradisjonen har vært, eller bruke blybeslag som dekker lett til, men ikke helt tett.

 

Utbedring

Råteskader

Tømmervegger er vanligvis "overdimensjonert", dvs at de kan ha ganske store råteskader uten at disse er farlige for bæreevnen eller stabilitet. Det viktigste er å stoppe videre råteskader (forebyggende tiltak). Større reparasjoner i tømmervegger må overlates til erfarne tømrere med kunnskap og laft og bygningsvern. Ved innbøting eller utskifting av stokker må det brukes materialer som er så like de tidligere som mulig. Det vil si samme treslag, og tilnærmet lik årringstetthet, utmalingsgrad, dimensjon og bearbeiding. Planlegg arbeidet i så god tid at godt og tørt virka kan skaffes tilveie. Ved reparasjoner i tømmervegger vil arbeidskostnadene vanligvis være langt høyere enn materialkostnadene. Materialkvaliteten har i midlertidig svært mye å si for holdbarheten av reparasjonen. Derfor er det god økonomi å skaffe virke av god kvalitet, selv om dette er dyrere. Bruk ikke trykkimpregnerte trematerialer ved reparasjonsarbeider. De er fulle av gift og ser sånn ut også. Naturlig tettvokst virke er bedre å arbeide mer, har minst like lang holdbarhet og eldes på en naturlig måte i takt med resten av bygningen.

Ved spunsing av råteskader eller sprekker må en passe på at alle flater har avrenning ut. I visse tilfeller kan det være nødvendig å fjerne mer enn bare det som er råteskadd for å få til dette. Fest spunsen med plugger. Vannfast lim frarådes, da dette vil danne et tett sjikt i stokken som kan være grunnlag for fuktansamling. Tetting med silikon eller annen fugemasse må ikke forekomme.

Reparert lafteknute. Foto: Stokk & Stein
Reparert lafteknute. Foto: Stokk & Stein
Begroing, manglende overflatebehandling og dårlige takrenner medfører ofte råteskader. Foto: Bygg og Bevar
Begroing, manglende overflatebehandling og dårlige takrenner medfører ofte råteskader. Foto: Bygg og Bevar

Skjevheter

Dersom veggen er skjev, må man forsøke å finne ut hvorfor. Hvis man ikke umiddelbart kan se årsaken, kan man komme et stykke på vei ved å bestemme hvilke deler av veggen som har satt seg. Har veggen sunket i hele sin høyde kan årsaken være bevegelser i fundamentet eller råte i syllstokken. Er det setninger høyere opp i veggen kan årsaken være lokale råteskader, økt belastning pga ombyggingsarbeider eller endringer i takkonstruksjonen.

Til dels store skjevheter i huset må aksepteres, spesielt hvis disse er gamle og huset har "tilpasset" seg dem. Ved oppjekking og oppretting kan uventede skader inntreffe. Listverk og veggfast inventar kan sprekke, og utettheter kan oppstå i veggen.

Vanligvis er det unødvendig å forsterke eller sikre vegger. Dersom det likevel anses som nødvendig bør man absolutt holde seg til forsterkinger av tre, som vil samvirke mye bedre med tømmerveggen enn stivere og hardere materialer som f.eks. stål.

 

Overflatebehandling

Sol og vind er forvitringsprosesser som tærer på tømmerveggene og som det er små muligheter å stanse med mindre man overflatebehandler veggen med maling eller tretjære, eller til og med kler den inn. Man bør tenke seg grundig om før man går til slike skritt. I alle tilfeller er det snakk om tiltak som endrer bygningens utseende kraftig. Er nedbrytingen kommet svært langt, eller bygningen ligger meget utsatt til, kan man kle inn den eller de veggene som er mest utsatt.

Giftstoffer til bruk mot råte eller soppangrep (f.eks. Xylamon eller Antiparasitt) anbefales ikke brukt. De har ingen effekt mot nedbryting som skyldes sollys og kun kortvarig effekt mot råte og insektskader.

Dersom bygningen tradisjonelt har vært malt eller tjæret, må vedlikeholdet fortsette med jevne mellomrom, etter gjeldende prinsipper for de enkelte overflatebehandlinger. Benytt om mulig tradisjonell komposisjonsmaling, linoljemaling eller milebrent tretjære. Dette er overflatebehandlinger som man har flere hundre års gode erfaringer med. De gir utmerket beskyttelse uten å være for tette eller sterke.

 

Rengjøring

Belegg av jord, mose og grønske holder på fuktigheten og kan danne grobunn for sopp og råte. Vegger hvor dette forekommer, bør rengjøres fra tid til annen, helst ikke oftere hvert 10. år, fordi enhver rengjøringsprosess sliter på overflaten. Vask med skurekost og vann med 1/10 husholdningsklorin. Etterskyll med hageslange.

Tømmervegger må aldri høytrykkvaskes eller sandblåses. Sandblåsing er direkte ødeleggende. Også høytrykkvask fliser opp og bryter ned vedoverflaten. Løv, støv, tørr morse og lignende kan fjernes ved forsiktig trykkluftblåsing for å rense ut i sprekker og lommer som "samler" løst rusk og som holder på fukt.

Ishuset Susen fra Aurdal, nå på Valdres folkemuseum, er malt med linolje og komposisjonsmaling. Foto: Bygg og Bevar
Ishuset Susen fra Aurdal, nå på Valdres folkemuseum, er malt med linolje og komposisjonsmaling. Foto: Bygg og Bevar