Generelt

Panelet er en vesentlig del av husets identitet, og kan fortelle mye om husets alder og historie. Panelet har en viktig funksjonell oppgave, nemlig å beskytte husets bærende konstruksjoner mot fukt og råte. Døm ikke panelet ut i fra utseende!

Et gammelt panel kan være slitt av vær og vind. Et slikt alderspreg er av og til et positivt element som er viktig å ta vare på. Selv om panelet ser mistrøstig ut på grunn av manglende malingsbehandling, kan det være av utmerket kvalitet. Legg ikke for stor vekt på at enkelte detaljer ikke er «riktige» ut i fra dagens byggetekniske teori: Dersom virkeligheten viser at panelet har små skader etter hundre år, er det det som teller, og da kan panelet stå i minst hundre år til.

Skader og skadeårsaker

Råte og av og til insekter, skader panel. Treverk brytes også ned av sol og drev av snø og regn. Vanligvis ser man på denne nedbrytingen som en naturlig aldringsprosess. Råte er den alvorligste skaden, men samtidig en skadetype som det er mulig å forutse og forhindre. Årsaken skyldes høy fuktighet over lengre tid. Trevirke tåler vann, men det må få mulighet til å tørke noenlunde raskt ut etter nedfukting. Misfarging og langvarig fuktighet etter regn er symptomer på at råte kan utvikles.

Ved vurdering av panelets tilstand er det viktig å skille mellom naturlig nedbryting og skade.

Naturlig nedbryting

Ubehandlet panel slites ned av sol og vind. Dette er en naturlig prosess som gir panelet og bygningen et alderspreg som det er «lov» å ha. Utskifting av deler av et værslitt, men ellers uskadd panel må utsettes i det lengste! Hvis panelet er malt, er det malingen som er værhuden.

Malingen slites som regel ned fra overflaten ved at bindemiddelet og etterhvert pigmentene brytes ned av sol og vaskes ut. Malt panel kan i tidens løp få en ujevn overflate, avhengig av hvor mye av de tidligere malingslagene som er skrapt av. På tilsvarende måte som for ubehandlet panel kan dette være et vesentlig bidrag til bygningens aldersverdi. I de gamle malinglagene ligger også bygningens fargehistorie skjult. 

Skade

Panelets tilstand kontrolleres enkelt ved å stikke med syl eller kniv i panelet. Dersom man møter fast ved 2 -4 mm inn er tilstanden god. Kan man stikke dypere er dette et tegn på råte eller annen skade. Noen steder er mer utsatt for fukt og råte, og bør kontrolleres spesielt nøye: 

• Nederste del av veggen, spesielt på steder hvor det er liten avstand til bakken. Panel på nordfasader som tørker langsommere, kan være spesielt utsatt
• Underkant vinduer
• Ved taknedløp
• I omlegget mellom over/underligger
• I skjøter og endeved
• Hvis panelet i de senere år er behandlet med moderne vannbasert maling eller dekkbeis kan det øke faren for råte

Utbedring 

Skader

Materialkvaliteten i gammelt panel er ofte meget god. Å skaffe tilsvarende kvalitet idag er vanskelig eller kostbart. Det må betegnes som sløseri å skifte hele panelet hvis bare de nederste 10 cm av hvert bord er råteskadet. Hvis store deler av panelet skiftes ut, vil bygningens historiske verdi forringes vesentlig, selv om det nye panelet lages som en kopi av det tidligere. Dersom panelet har mer omfattende skader og utskifting er nødvendig, må man skifte ut de råteskadede delene, og bare dem.

 Omfanget av utskiftingen må være minst mulig; nivåene kan være:

• deler av ett eller flere bord (skjøtes)
• ett eller flere hele bord (bare overliggere eller både over/underliggere)
• ett eller flere felter

Stående panel

Den hyppigste skaden på stående panel er råte i de nederste 10-20 cm som står på grunnmur eller vannbrett. Det finnes ingen patentløsning på hvordan man skal reparere en slik skade, men her skisseres noen muligheter:

• Skråskjære bort råteangrepet del og sette inn nye deler i underkant.

          Fordel: Panelet behøver ikke demonteres. Velegnet ved lokale skader.

          Ulempe: Ny skjøt i utsatt del av veggen. Hvis alle bord skjøtes i samme høyde blir det et                        «bånd» på fasaden

• Demontere skadde bord, flytte dem ned og skjøte i overkant.

          Fordel: Skjøten blir liggende beskyttet under takskjegget

          Ulempe: Panelet må demonteres.

• På gavler kan man demontere bord, skjære bort råteangrepet del og sette bordene lenger ut mot hjørnet. De lengste panelbordene må erstattes med nøyaktige kopier.
• Demontere skadde bord og snu dem opp ned.

          Fordel: De dårlige panel-endene kommer inn under takskjegget eller i beste fall inn i                             gesimskasse. Passer best på felter uten vindu og hvor panelet er i full høyde uten                       skjøter. Man trenger ikke skaffe så mye nytt suppleringsmateriale.

          Ulempe: Kan være vanskelig hvis bredden varierer fra panelbord til panelbord, eller                                 umulig hvis det er avsmalnende panelbord. Fiberretning endres. Panelet må                               demonteres.

I mange tilfeller kan en kombinasjon av framgangsmåtene nevnt ovenfor være den beste løsningen.

Hvor panelbord skjøtes, må skjøtene være skrådd utover, så vann ikke renner inn i skjøten. Det er en fordel om begge endeflater grunnes eller mettes med olje før de settes sammen, hvis veggen er malt forøvrig.

Vedlikehold av panel

Liggende panel

Nederste bord er utsatt, men er forholdsvis enkelt å skifte ut. Endeved i skjøter og hjørner er også angrepspunkter for råte. Råteangrepet del skjæres bort og erstattes med nytt virke av god kvalitet. Tidligere utførelse må kopieres.

Demontering panel

Hvis panelbord skal demonteres og hele eller deler av bordet skal benyttes om igjen, kan man prøve å løsne bordene med kiler av eik eller annet hardt tre som slås inn ved siden av spikerfestene. Har panelet not og fjær må kilene være meget lange og slanke slik at man løsner bordene feltvis. Ofte vil gammel spiker imidlertid sitte så godt at de er umulige å løsne. Da må spikrene sages over med baufil som stikkes inn på baksiden av panelet. Husk å merke panelet, fotografér eller lag skisser, før panelet tas ned, da er det lettere å ha oversikt når det skal settes opp igjen.

Før man går igang med å demontere panel må man vurdere konsekvensene for spesielt viktige bygningsdeler som listverk rundt vinduer og dører og annen fasadedekor. Dersom fjerning av panelet også vil bety at slike fasadeelementer må demonteres, må man virkelig vurdere om det er nødvendig å demontere panelet.

Kopiering panel

Nye panelbord skal være kopier av de eksisterende. Dette gjelder dimensjon, profilering og overflate. Er det høvlet kledning fra før, må det suppleres med høvlet kledning. Malingen sitter godt nok på høvlete bord, se på det gamle panelet. Nye panelbord skal monteres slik som de gamle panelbordene.

Følg de retningslinjer som det eksisterende panel gir. Her kan bare listes opp hva man skal være oppmerksom på ved en eventuell utskifting:

• Treslag: furu, gran eller andre.
• Materialkvalitet: kjerneved, ytved, utmalmingsgrad.
• Dimensjon: bredde, tykkelse, lengde. Dimensjonsendring: avsmalnende bredde eller tykkelse på hvert bord, eller bord av ulik bredde og tykkelse. Profilering.- høvlet profil.
• Overflate: spor etter oppgangsag, sirkelsag eller høvel.
• Sortering: best kvalitet på mest utsatte sted på bygningen.
• Montering: margsiden ut eller inn, stående panel i vokseretningen eller ikke.
• Spiker: smidd, klipt, trådstift, blank, svart eller forsinket. Dimensjon.
• Spikring: antall og plassering pa panelbordet.

Forebyggende tiltak

For å forhindre nedbryting, råte og insektangrep er det to enkle forhold man må tenke på: minst mulig nedfuktning og raskest mulig opptørking. Gjør det til en vane å se over panelet en gang i året.

Nedfuktningen blir minst mulig hvis:

• Taket er tett.
• Takrenner og nedløp er i orden. Lekkasjer fra renner og nedløp kan føre til større skade enn ingen renner i det hele tatt, fordi lekkasjer tilfører mye vann på få punkter.
• Sprut fra terreng under takdryppet reduseres. Dette kan gjøres ved å senke terrenget noe hvis mulig, eller skifte ut jorda under takdryppet med drenerende grus.
• Fuktoppsug i endeved reduseres. Hvis panelet «står» med direkte kontakt på utstikkende grunnmur, sokkel eller vannbord kan det skråskjæres en smal sliss i underkant av panelet. Dette er et større inngrep som må overveies nøye og som kun er aktuelt å gjøre på vegger som får store fuktmengder og tørker langsomt ut.
• Vannbrett og beslag under og over vinduer er i orden: fall utover og dryppnese. Gjelder også «vannbrett» nederst på veggen.

Opptørkingen skjer fortere hvis:

• Det ikke vokser busker og trær inntil veggen.
• Eventuell lav- og algevekst av og til vaskes bort fra panelet. Lav og alger holder på fuktighet og bidrar også til langsommere opptørking. NB! Det må ikke høytrykkspyles.
• Veggen er malt med en tradisjonell type maling. Komposisjonsmaling eller linoljemaling er mer diffusjonsåpen enn de nyere olje eller plastbaserte malingene. Det betyr at de slipper vann både lettere inn og ut av panelet. Flere hundre års erfaring har vist at de tradisjonelle malingstypene er mer tolerante for bygningstekniske svakheter som man av og til finner på gamle hus.

Trykkimpregnerte materialer

Trykkimpregnert treverk har ingen forankring i bygningstradisjonen og frarådes også ut ifra generelle miljøvernhensyn. Trykkimpregnerte materialer inneholder bl.a. tungmetaller, de kan ikke brennes eller komposteres, men må behandles som spesialavfall når de går ut av bruk. Tettvokst virke motstår slitasje og fuktighet like godt eller bedre enn tilfeldig valgt trykkimpregnert tre.