Slik er veggen bygget opp - lafteplank/ panelt tømmerhus

Bli kjent med huset ditt!

Bak veggen - tømmerhuset. Ill. Frank Berg

Laftede hus med kledning kan ha rundtømmer i veggen. Men ofte finner vi lafte-plank. Da er stokkene skåret rette. Denne typen konstruksjon er vanlig inni mange typer hus. 

Men vi ser det ikke for det er alltid kledning utenpå denne typen plankelaft. Konstruksjonen er vanlig i mange gamle bolighus frem til slutten av 1800-tallet. Da tok reisverksplank og bindingsverk over. 

Slik er konstruksjonen: Medhogglaft og stående og liggende pløyd plank

De eldste bygningene har rundtømmer, senere ble kantet tømmer mer vanlig særlig der det skulle kles eller pusses utvendig.

Laftevegg. Ill.: Frank Berg
Laftevegg. Ill.: Frank Berg

Ser vi tømmer som har mange umotiverte øksehogg innvendig mot rom, kan vi regne med at det ikke beroer på dårlig arbeid, men feste for pusset vegg. Det er en eldre metode. Nyere løsning var puss utenpå ribbet utforing. Murpussen (kalk) måtte være fleksibel og ikke så sterk at den sprakk alle veier, og derfor tilsatte de gamle håndverkerne "kupiss" som vann slik at den ble posrøs som en Stratos-sjokolade.

Veggene i lafteplank

Plankelaft. Ill.: Frank Berg.

Plankelaft.Ulike typer plank for stående og liggende kledning. Ill.: Frank Berg.

De fire veggene med både drev, løsfjær og pløyinger, kan vi finne igjen fra 1870-tallet og opp til 1940. De ble mest brukt som reisverksvegger, men det er også mange laftede hus med de samme planketypene. Derfor må man se for seg denne tegningen som både stående og liggende plank.

Sinklaft og kamlaft. Ill.: Frank Berg
Sinklaft og kamlaft. Ill.: Frank Berg

Hjørnene - nov

Laftekassene av rundtømmer får gjerne hjørner, eller nov, der enden av stokkene stikker ut. Når en tømmerbygning med slike lafteknuter har fått klending, er ofte hjørnene kasset inn, se hovedillustrasjonen.

I bygninger der det er planlagt å ha utvendig kledning ser man gjerne andre løsninger i hjørnene. Både kamlaft og sinklaft ble brukt på 1700-1800-tallet. 

Mose som isolasjon

Til isolasjon av tømmerbygninger er det tradisjonelt benyttet mose, som legges mellom tømmerstokkene. I bjelkelagene, eller stubbloftet, ligger det leire. Foto: Kari-Marte Frøyset, Norske Hjem

Isoleringsevne

Laftede hus ”tømmerhus”(ca. 5” plank) har en U verdi på ca. 1,0 uten isolasjon. En bygning i plankelaft med trvendig papp og kledning, innvendig strievegg med maskinpapir eller panel vil ha en lavere u-verdi. Hvor kald bygningen oppfattes å være avhenger av trekk og utettheter, samt isolasjon mot kjeller. Tømmeret vil magasinere varme når bygningen først er varmet opp. En etterisolering på innsiden vil forsinke denne effekten. Det største varmetapet (32%) i en tømmerbygning går gjennom vinduene. Varevinduer kan være en god løsning. I tømmervegger med liggende slett plank, se illustrasjonen over, kan det godt være du finner linfiber eller mose som drev mellom plankene. Det er altså ingen grunn til panikk om du finner mose i veggen. Det er ikke et tegn på forfall, men derimot en ganske effektiv isolasjon. Mose, laftemose, er også mye brukt i laft av rundtømmer. I stubbloftet, bjelkelagene, ligger det leire eller sagflis. Denne fyllmassen isolerer ikke så godt mot kulde, men er ok mot støy. Man må ikke fjerne den, man kan evt. legge isolasjon oppå restene av stubbloftsleire.

 

 Solid og trygg konstruksjon

Det som er genialt med laftede hus er at selv om det er svikt i fundamentet eller andre negative påvirkninger som svekkelse av bunnstokken (syllstokken) vil tømmerveggen, med sine bærende stokker, fortsatt gi god styrke. Derfor er det viktig at ved uttak av eventuelle nye vinduer og dører, så må det påses at det er minimum to stokker som overdekning. Det er normalt ikke noe problem så sant det ikke er store bredder på dør/vindusutskjæringen.

Tall er hentet fra SINTEF / NIKU