Om skruer og skruing

Hvordan lykkes med sporskruen

#

Ved første øyekast ser en skrue enkel og tilforlatelig ut. Dens oppgave i livet er å holde materialer sammen. Ved nærmere overveielse begynner man imidlertid å forstå at det ligger en hel del tankevirksomhet bak den lille hjelperen. Uten den skulle faktisk verden falle fra hverandre. Skruene sammenbinder alt fra elektriske tannbørster til hengsler og store betongkonstruksjoner.

Den komplekse skruen

I løpet av et liv vil alle komme i en situasjon hvor man må skru inn en skrue. For mange blir det en dårlig opplevelse, men det er som regel ikke skruens skyld. Det er personen bak drill eller skrujern. En skrue krever nemlig mer enn man skulle tro. Jo bedre du kjenner den, jo bedre blir neste møte med sporskruen.

Grovt sett skiller vi mellom treskruer og maskinskruer. Maskinskruene festes i et gjenget spor eller i en gjenget bolt. Treskruene kan derimot festes i et ugjenget materiale. Det er treskruene vi skal se nærmere på her.

Ill: 1 treskrue, 2 plateskrue, 3 dybelskrue, 4 trebolt/ skinneskrue, 5 speilskrue, 6 treskrue, 7 treskrue, 8 monteringsskrue, 9 treskrue
Ill: 1 treskrue, 2 plateskrue, 3 dybelskrue, 4 trebolt/ skinneskrue, 5 speilskrue, 6 treskrue, 7 treskrue, 8 monteringsskrue, 9 treskrue

En riktig skrue

I dag er de fleste skruene som brukes i byggeriet forsinket eller galvanisert. De er utstyrt med mange ulike sporsystem, både Phillips, torx, pozidriv, Robertson, Hex, Tri-Wing etc. Mange har dessuten en selvborende spiss som bryter trefibrene på vei ned.

Ulempen er imidlertid at slike skruer passer dårlig når man skal feste et beslag, kroker eller andre synlige detaljer i et gammelt hus.

Her skal man bruke tidsriktige skruer. Hva er det da som karakteriserer dem?

  • Eldre skruer har et flatt spor.
  • De er laget av jern, messing eller bronse.
  • Noen er forniklet.

I tillegg varierer formen på hodet. Vi finner tre hovedtyper, senkehodeskruer, linsehodeskruer og skruer med rundt hode. De to første typene blir forsenket i treverket (som skrue nr 9 i illustrasjonen over). Det trenger du ikke på en skrue med rundt hode, denne er flat på undersiden og blir liggende plant med overflaten (se skrue nr 2 og 6 over).

Gamle skruer er gjerne i jern, messing eller bronse. Noen er forniklet. Felles for dem alle er at sporet er rett. Nede til høyre synes en forsenker. Akkuratt denne er ment for metall, men gjør også nytten i tre. Foto: Bygg og Bevar
Gamle skruer er gjerne i jern, messing eller bronse. Noen er forniklet. Felles for dem alle er at sporet er rett. Nede til høyre synes en forsenker. Akkuratt denne er ment for metall, men gjør også nytten i tre. Foto: Bygg og Bevar

Hvordan måles en skrues dimensjoner?

Maskinskruene er avhengige av et gjenget spor som passer skruen perfekt. Alle vet at dette ikke alltid er tilfellet. Det skyldes at det finnes en rekke ulike gjengesystemer. Det er mye enklere for treskruene, selv om det også her finnes variasjoner i hvordan skruens dimensjoner beskrives.

I Europa angis skruens bredde og lengde i millimeter. En skrue som angis i målene 4,2 x 40 mm har en tykkelse (med gjenger) på 4,2 mm og en lengde på 40 mm. Hvordan skruens lengde måles, avhenger av hodets form. Lengden på en senkehodeskrue er målt fra hodets topp til spiss. På en skrue hvor hodet vil være over materialet, er lengden målt fra undersiden av hodet til spissen. På en linsehodeskrue måles lengden fra midten av hodet. Måltallet for lengden på skruen sier altså noe om hvor mye av den som skal skrus ned i materialet. 

Hvilken skrue skal du bruke?

En god regel er at skruens lengde bør være dobbelt så lang som det materialet den skal feste. Når det gjelder valg av diameter kan det være vanskeligere. Det bør først og fremst baseres hvor stor last som påvirker skruen og på antallet skruer man skal bruke. Som regel er det tilstrekkelig med sunn fornuft.

Et vindusbeslag er nødvendigvis ikke utsatt for store påkjenninger, mens vindushengslene i mange tilfeller er det. Nye hengsler kommer gjerne med skruer, mens på gamle må man gjerne finne noen riktig dimensjonerte skruer selv. Da må man sørge for at skruene passer slik at de "biter" i evt. eksisterende hull. Hvis ikke kan hullene plugges og limes for så og borres og skrus på nytt.

Materialvalget er viktig. Skal du benytte en skrue utendørs bør den være rustbehandlet, malt eller i et materiale som motstår elementene.

Du bør dessuten tenke estetisk:

  • Et messingbeslag bør skrus inn med skruer av messing.
  • Tilsvarende med materialer som er forniklet.

Utover estetiske valg spiller forholdet mellom metaller en rolle. Galvanisk korrosjon er en form for lokal "rust". Dersom metaller av ulik edelhet er i kontakt med hverandre kan det skapes en galvanisk celle. Det minst edle metallet kan da begynne å korrodere. En viktig regel er derfor å bruke samme eller edlere metall på festet, enn det som skal festes.

Fra venstre ser vi en senkehodeskrue, i midten en linsehodeskrue og deretter en skrue med rundt hode. Disse skruene er delgjenget. Det vil si at den øvre delen ikke har gjenger! Foto: Bygg og Bevar
Fra venstre ser vi en senkehodeskrue, i midten en linsehodeskrue og deretter en skrue med rundt hode. Disse skruene er delgjenget. Det vil si at den øvre delen ikke har gjenger! Foto: Bygg og Bevar

Hodet på rett sted

Utformingen av skruens hode er viktig for bruksområdet. Dersom du skal skru fast et hengsel vil du straks få problemer dersom du benytter en skrue hvor hodet stikker for langt opp. Vinduet kan da ikke lukkes. Derfor brukes gjerne en skrue med senkehode slik at skruen ligger jevnt med overflaten. Senkehoder brukes også der hvor et hull skal dekkes med en propp. Bruk av denne typen skruer forutsetter at man forsenker hodet i treverket fordi undersiden av hodet er konisk.

Linsehodeskruer brukes oftest hvor skruen vil bli synlig. Her har hodet en dekorativ funksjon, gjerne i forbindelse med lister eller beslag. Noen ønsker da å trekke det dithen at alle skruenes spor peker i samme retning. Skruens underside er delvis konisk, noe som forutsetter at man forsenker til midten av skruehodet.

Skruer med rundt hode har en plan underside. Dette medfører at man slipper å forsenke skruen. Den koniske undersiden på linsehodeskruer og senkehodeskruer kan iblant føre til at eksempelvis listverk sprekker opp når skruen strammes. Rundhodeskruer eliminerer denne problematikken. I alle fall dersom man har forboret. At undersiden ikke er konisk er også fordelaktig siden stammen er jevn hele skruens lengde. Da vil man kunne unngå at forsenkingen blir for stor i forhold til hullet på eksempelvis et beslag.

 

Slik skal du skru

Den stakkars sporskruen har fått skylden for mange såre knoker, ødelagte spor og knekte skruer. Sinnet rettes da i beste fall mot symptom og ikke årsak! Grunnen til ulykken er som regel å finne i feil valg av verktøy, manglende forboring eller feil materialvalg på skruen.

Velg rett verktøy! Det finnes ingen universalspormeisel. Et rett spor varierer like mye som et torxmønster. Man skal bruke et redskap som passer skruen, ikke bruk det første skrujernet du finner. Skrumeiselen skal være så lik skruen som mulig. Bladet skal fylle hele sporet uten slark. Et for tykt jern kommer ikke til bunns, dermed blir overflaten trykket skal fordeles på for liten. Samme problemet gjelder et for tynt jern, her er det dessuten stor risiko for at jernet raskt vil ødelegge sporet.

Et utvalg utstyr som kan være godt å ha. Borvinden kan spare håndledd, det gjør også pumpeskrutrekkeren øverst på bildet. Skrutrekkere med trehåndtak er triveligere enn de med håndtak av plast. Foto: Bygg og Bevar
Et utvalg utstyr som kan være godt å ha. Borvinden kan spare håndledd, det gjør også pumpeskrutrekkeren øverst på bildet. Skrutrekkere med trehåndtak er triveligere enn de med håndtak av plast. Foto: Bygg og Bevar

Verktøyet må være i god stand. Fordelen med en spormesiel er dens enkelhet. Den varer lett noen generasjoner ved fornuftig bruk og den er lett å reparere. Hvis skrujernet har blitt litt rundt i kantene, kan du enkelt slipe det opp igjen på en smergelskive eller med en stålfil.


Mange synder stort når det gjelder forboring.
Ikke bare velges feil dimensjonert bor, mange dropper boringen i det hele. Denne praksisen ødelegger gjerne materialet man arbeider med, f.eks ved at det sprekker. Oppsprekkingen skyldes at trefibrene presses fra hverandre. Dersom du skal gjøre det riktig skal du bore et hull som har samme diameter som skruens kjernediameter. Det vil si stammen mellom gjengene.

Dersom man skal feste to materialer sammen må det bores gjennom begge arbeidsstykker. Da bør man dessuten bruke en skrue som ikke har gjenger i den øvre delen av skruen, en delgjenget skrue. Hensikten med en delgjenget skrue er at det første materialet man skrur gjennom enklere lar seg trekke inntil materiale nummer to, altså det man fester til. Dersom hele skruen er gjenget vil de øvre gjengene "bremse" strammingen. Husk da at den ugjengede stammen da skal løpe fritt.

Skal du skru i eik og harde treslag borer du ut litt mer for gjengepartiet. Er det allikevel tungt å skru kan du smøre gjengene med litt stearin eller olje. 

Gjenstridige skruer

 - Det går overraskende greit å skru opp de rustne gamle skruene, helt til du kommer til den siste. Den sitter bom fast. Sporet blir ødelagt, treverket rundt splittes opp og til slutt står du igjen med en skrue som ikke har noe spor i det hele tatt.

Hva kunne du gjort annerledes? 

Etter mange år setter deg seg mye rusk og skitt i skruens spor. Dette forhindrer selvfølgelig at skrumeiselen får optimalt feste.

  • Rens derfor sporet nøye, f.eks. med en litt mindre skrutrekker eller en slitt kniv.
  • Legg deretter vekt på skrujernet, hold det loddrett og forsøk igjen.
  • Ta ikke så hardt i at sporet ødelegges.
  • Vær ekstra forsiktig på skruer av messing eller andre bløte materialer.
  • Hjelper ikke det kan du prøve å slå forsiktig på skruen med en plast hammer e.l., du kan også forsøke å varme den opp. Da utvides jernet i skruen slik at hullet blir noe større og rusten knuses.

Dersom ingen av ovenstående tiltak hjelper går du hardere til verks.

  • Du kan file opp sporet slik at det blir plass til en større skrutrekker.
  • Noen skrutrekkere har en firkantet stamme. Her kan du forsiktig bruke en fastnøkkel eller skiftenøkkel for å få et ekstra moment.
  • Siste reis for skruen blir når du må skjære av skruehodet med et baufilblad eller bore det opp med et metallbor. Siste rest kan du da få opp med en tang.

Lykke til med skruingen!

Sorter skruene! Det er ikke galskap å sette seg ned å sortere en ansamling av skruer. Det er smart. Da slipper du nemlig å lete etter en skrue som ikke finnes. Bruk en boks for fiskekroker, syltetøyglass om du foretrekker det eller en gammel settekasse. Foto: Bygg og Bevar
Sorter skruene! Det er ikke galskap å sette seg ned å sortere en ansamling av skruer. Det er smart. Da slipper du nemlig å lete etter en skrue som ikke finnes. Bruk en boks for fiskekroker, syltetøyglass om du foretrekker det eller en gammel settekasse. Foto: Bygg og Bevar

* For alle som er glad i skruer, både maskin- og treskruer anbefaler vi boken: "One Good Turn: A Natural History of the Screwdriver and the Screw" av Witold Rybczynski