Kubbehuset - av leire og tre

- den morsomste bygningen i vår husflora

#

Kubbehuset er en raritet i norsk bygningshistorie. Ikke bare fordi få ble bygget, men også fordi teknikken er et brudd med tradisjonelle måter å bygge trehus på. Kubbehusene reises omtrent som et murhus, men råmaterialet er leire og tre med endeveden synlig. Det siste kjente kubbehuset ble reist i Oppdal i 1954, ja inntil 2008 da et nytt ble reist på Toftemo turiststasjon! 

Vi skal gjøre oss litt kjent med den underlige konstruksjonen. Den som bryter med oppfatninger av holdbart byggeri men allikevel fungerer. Det enkle, varme og holdbare huset som aldri slo virkelig igjennom.

Toftemo Detalj

Ingen hus har karakter som kubbehuset. Foto: Bygg og Bevar

Kubbehus - konstruksjonstyper

Først og fremst, hva er egentlig et kubbehus? Som sagt minner det mer om et murhus enn et tradisjonelt trehus. Kubbehusene er nemlig bygd opp av ved som mures sammen med en mørtel. Veden kan være rund, halvkløyvinger eller tilskåret, men har i regel lik lengde. I motsetning til i et laftet hus eller et knubbehus (hus med vegger murt av sagskårne planker eller bord lagt i løperforband i veggens lengderetning) ligger vedens fiberretning i kubbehuset på tvers av veggens lengderetning. Endeveden blir dermed synlig.

Det finnes to hovedtyper kubbehus, det er en hvor kubbene er en del av den bærende konstruksjonen og en hvor kubbene bare fyller ut en bærende konstruksjon. I den førstnevnte konstruksjonen utgjør kubbene sammen med lekter, bæringen i veggen. Da må veggen dimensjoneres slik at den tåler lasten fra taket. Kubber kan også utgjøre fylling i en rammeverkskonstruksjon, på samme som murstein i et tungt bindingsverk. Da har kubbene i hovedsak en utfyllende og isolerende funksjon.

Bloetkake Og Vedstabel Foto Hemmingsen Og Stensen

Vedstabel til venstre og bløtkakekonstruksjon til høyre. Foto: Christian Hemmingsen og Espen Stensen

Kubbehus hvor veggene er bærende finnes også i to typer. Forfatterne av heftet «Kubbeveggteknikken» Christian Hemmingsen og Espen Stensen, skiller mellom bløtkakekonstruksjoner og vedstabelkonstruksjoner. I den førstnevnte varianten består veggen av flere skift som skilles med langsgående lekter. Hjørnene er krysslagte og kubbene bundet sammen av mørtel. I en vedstabelkonstruksjon består veggen av vedskiver som mures opp ved hjelp av mørtel. Her legges ikke lekter langsetter for hvert skift, men ved behov. Lektene fungerer da som armering og de forsterker særlig hjørnene, også her er de krysslagte.

  

Utbredelse   

Opprinnelsen til kubbehuset er ukjent. Vi vet at de første dukket opp på begynnelsen av 1800-tallet og de siste ble bygget på 1950-tallet. Brorparten av de kjente kubbehusene er bygget i perioden 1865-1875. Akkurat i hvor stort antall de er bygd og hvilken geografiske utstrekning konstruksjonen har hatt er vanskelig å si. En av utfordringene er nemlig at kubbehusene er vanskelige å identifisere for mange har fått en værhud av panel eller puss. Derfor vet vi også lite om hvor mange kubbehus som eksisterer i dag.

Låve

På gården Risgjerdet i Oppdal står en driftsbygning med fjøs i kubbeveggskonstruksjon. Kubbene er 30 cm lange og i "bløtkakekonstruksjon". Foto: Christian Hemmingsen og Espen Stensen

Tidligere Landbruksmuseet på Ås har sammen med Follo museum forsøkt å registrere kubbehus og knubbehus. Bare i Østfold fylke antar man at det finnes mer enn 600 bygg. Det ser videre ut til at hovedtyngde av kubbehusene er å finne på det indre østlandsområdet. Kubbehus er også kjent fra Sverige, Finland, Baltikum, Russland m.fl. Antall kubbe- og knubbehus ser imidlertid ut til å være høyere i Norge enn i nabolandene. Bare i Akershus fylke er det registrert flere konstruksjoner enn i hele Sverige.

Gjenbrukshus – for fattig eller rik?

Det har vært vanlig å bygge kubbehusene av brukte bygningsmaterialer. Gammelt laftetømmer er for eksempel godt egnet. Ved gjenbruk kan gamle råteskader i tømmeret hugges eller skjæres vekk og gjøre nytte igjen i kubbehuset. Mange tror derfor at konstruksjonen har vært en byggemåte for fattige folk. Om det hersker det imidlertid delte meninger. Etnologen Kåre Sveen mente at fremveksten av kubbehus må sees i sammenheng med det store hamskiftet i landbruket på begynnelsen av 1800-tallet. Det omfattet blant annet innføringen av enhetsbygningen og en rivende teknologiske utvikling. Kubbehusene kan sees som en del av moderniseringen av bygningsmassen.

 

Gjenbrukstømmer

Det var vanlig å bygge kubbehusene av gjenbrukstømmer. Her er det gammelt laftetømmer som skal transformeres. Foto: Bygg og Bevar

Sveen pekte på at mange av de eldste kubbehusveggene finnes i enhetsbygninger på store gårder, ikke hos de fattige. Først senere kom teknikken til småbruk og husmannsplasser. Kanskje konstruksjonen i første omgang fikk sitt gjennombrudd på grunn av holdbarhet, et godt innendørsklima og overlegen varmeisolasjon fremfor økonomi og gjenbruk.

 

Materialer – leire og tre

Tre

De vanligste treslagene i kubbehusene har vært furu, gran eller osp, men eksempler på bruk av andre treslag er også registrert. Bruken av trevirke i kubbehuskonstruksjonen skiller seg vesentlig fra andre byggemetoder, i det endeveden eksponeres. I vanlige tilfeller er dette mot god skikk. Endeveden ansees som ømfintlig for fuktpåkjenning og råtesopp, derfor forsøker man som regel å unngå nettopp dette. Allikevel har kubbehusene stått seg godt, endog har det vært vanlig å bruke dem i utsatte rom som fjøs hvor fuktpåkjenningen fra dyrene kan være svært høy.

IMG_1448

Gamle råtesoppskader hugges vekk fra det gamle laftetømmeret. Foto: Bygg og Bevar

Det har vært diskutert om dette skyldes at den åpne endeveden gir bedre fukttransport enn i den laftede veggen. Når treet lever foregår fukttransporten i lengderetning, vi kan anta at denne egenskapen holder seg også etter at treet er felt. Hemmingsen og Stensen har dokumentert at mange kubbehus har både innside og utside eksponert. Alternativt er bare en side panelt. Det ser ut til at man har forsøkt å unngå å dekke til endeveden på begge sider. Årsaken kan være at man har prøvd å opprettholde en mest mulig effektiv fukttransport. Den eksponerte endeveden gjør nemlig at kubbehusene blir diffusjonsåpne.

 

Illustrasjon Hemmingsen Og Stensen

Fukttransporten i treets lengderetning. Illustrasjon: Christian Hemmingsen og Espen Stensen

Vanligvis er tunge og harde treslag med god motstand mot råtesopp ansett som de beste materialene for husbygging. Dette gjelder kanskje ikke kubbehusene. Vi kan anta at fukttransporten gjennom slike treslag er mindre. Massive treslag utvikler dessuten store krefter når de sveller, noe som kan sprenge ut murbruket i konstruksjonen. Lette og porøse treslag passer antakelig bedre ved bygging av kubbehus. Her er kapasiteten for fukttransport høyere og svellingen mindre.

Leire

Leire er defineres som en jordart med kornstørrelse under 0,002mm. Partiklene er uorganiske og er avsatt i stille vann da innlandsisen trakk seg tilbake for 10 000 år siden. Store mengder leire er derfor å finne i områder som lå under havoverflaten. I dag ligger disse områdene 150 til 200 meter over havet. Leire finnes også i høyere strøk i innlandet, men da kalles den gjerne kvabb. Leiren er oftest svart eller grå, men blå, hvite, røde eller grønne forekomster finnes også.

Det finnes kubbehus som er murt opp med ren leire uten tilsetningsstoffer. For ekstra sikkerhet mot nedbør kan det imidlertid være fordelaktig å tilsette forsterkninger som sand, kutterspon eller sagspon. Disse fungerer som et magringsprodukt. Det vil si at den rene leiren dekker et mindre overflateareal. Da minskes dessuten risikoen for både svelling og krymping. I tillegg kan det tilsettes halm eller høy som vil fungere som et armeringsprodukt.

img_4670.jpg

Pølsetesten, hvor lengre mørtelen kan kjevles ut mellom hendene jo bedre er den. Foto: Bygg og Bevar

I nyere tid er det mange som har bygd kubbehus med sementmørtel. Særlig i USA og Canada hvor konstruksjonen har fått en liten skare tilhengere. Utfordringen med sementmørtel er at den sprekker opp når treet sveller og krymper. Resultatet kan blir mye arbeid med tetting.

 

Isolasjon og klima   

Et kubbehus består av materialer som for sin tid isolerte godt. Det er antatt at ingen samtidige bygg hadde tilsvarende egenskaper som kubbehusene. Det skyldes blant annet at veggene er massive og tykke, opptil 40-50 cm. En massiv trevegg har god evne til å magasinere varme, fordi varmeledningsevnen i treet er dårlig. En kubbehus vil derfor avkjøles sakte på kalde dager. Tilsvarende vil det oppleves kaldt på varme dager.

Tykke Vegger

Tykkelsen på kubbehusveggene har gjerne vært mellom 30-50 cm. De massive veggene isolerer dermed godt. Foto: Bygg og Bevar

Evnen til å "regulere" luftfuktigheten er med på å skape et godt innendørsklima. Når fuktigheten transporteres ut minsker behovet for ventilasjon. Blir fuktigheten for høy over lengre tid kan imidlertid treverket skades. På steder med slagregn og et jevnt fuktig klima er ikke kubbehuset godt egnet. Endeveden opptar og avgir riktignok fuktighet, men kubbene er avhengig av å kunne tørke opp igjen for å unngå råtesoppskader. Slagregn vil dessuten kunne vaske ut leiren fra fugene.  

Tre og leire virker godt sammen når konstruksjonen utsettes for moderat fukt og bevegelser. Som vi har nevnt tidligere utnyttes antakelig treets naturlige fukttransport når endeveden ligger eksponert. Leire har i tillegg gode hygroskopiske egenskaper, det vil si at den kan oppta og avgi fuktighet etter variasjoner i omgivelsene. Det har også blitt hevdet at leiren kan ha en "impregnerende" og konserverende effekt på trevirke.

IMG_7913

Samvirket mellom leire og tre er godt. Begge materialene "lever" og er diffusjonsåpne. Foto: Bygg og Bevar

Kubbehusene og fremtiden

Et kubbehus tilfredsstiller ikke dagens krav til energieffektivitet i bolighus uten bruk av isolasjonsprodukter. Som uthus er imidlertid det tradisjonelle kubbehuset godt egnet. Det er både enkelt og billig å bygge. Det er arrangert kurs i bygging av kubbehus på Hjerleid i anledning TREseminaret. Det finnes også lærebøker og informasjon om teknikken på flere nettsider. Forhåpentligvis vil det i fremtiden bli flere og ikke færre bygg av denne typen. Har du behov for et uthus som skiller seg fra den store mengden – bygg et kubbehus. Eller ta vare på det du har, du er medlem i en eksklusiv klubb!

IMG_7933

Kubbehuset på Toftemo turiststasjon ble bygget i 2008. Sannsynligvis det første kubbehuset som er bygget siden 1954. I 2016, ble et nyy satt på da TREseminaret på Hjerleid gikk av stabelen. Foto: Bygg og Bevar

Kilder


* Kubbeveggteknikken av Christian R. Hemmingsen og Espen Stensen, Trondheim 2004.