Fukt i bygninger kan være en ressurs

Ubehandlet tre på badet

Ytterveggene er bygget som en moderne våtsone. De har membran og er flislagte. Det samme er gulvet. Foto: Svein Løvik

Hygroskopiske overflatematerialer med stor fuktkapasitet, slik som ubehandlet treverk – kan fungere som et energireservoar. Hvor effektivt avhenger av evnen til å holde på fuktigheten, lede fuktigheten og hvordan dette harmonerer med bruken av rommet.

Fuktbufring med hygroskopiske materialer og deres innvirkning på inneklimaet er ikke noe nytt tema. Det erkjennes at det er lite kunnskap om sammenhengen mellom fuktbufring og energi. I dag kan vi mer om fuktens betydning i bekledning, matlaging og meteorologi enn i bygg.

Diskusjoner om effekt

Det hevdes at hygrotermisk masse ikke kan gi opphav til energisparing på et slikt nivå at det bør tas inn i energiregnskapet for bygg. [i]

Treteknisk mener muligheten absolutt ikke bør utelukkes, og ønsker i tillegg å rydde opp i den noe forvirrende begrepsbruken[ii] Vi mener at effekten av hygrotermisk masse er meget relevant i forbindelse med dagens målsettinger om en bærekraftig byggenæring og realisering av nullutslippssamfunnet.

Fukt – ikke bare et problem

I bygningsfysikken betraktes fuktighet vanligvis som et problem, som skal reduseres etter beste evne. En måte å redusere fuktlastene på er ved å bruke buffermaterialer, for eksempel ubehandlet tre.

Interiør og møbler som er laget av hygroskopiske materialer har fuktbufringsevne, og vil derfor bidra til å redusere fuktlaster.

Påstandene om at overflatematerialenes bufferpotensial reduseres når rommet er møblert, er derfor ikke nødvendigvis riktig. Bufferkapasiteten totalt øker med interiøret, dersom dette også har hygrotermisk masse. (ZEB-rapport i note)

gammel-doer-og-toemmervegg-med-tilpassning.jpg

Gammel dør og tømmervegg med tilpasning på baderom i eldre bygning. Foto: Svein Løvik

Et praktisk eksempel 

På Treteknisk har vi gjennomført både fysiske forsøk og beregninger av faktisk oppvarming som kan oppnås på et baderom ved å tilføre store mengder damp som gir en naturlig heving av temperaturen i rommet. Dette er en typisk situasjon når man dusjer.

Våre resultater viser at det ikke er behov for varmekabler når dampen varmer opp i de situasjonene en faktisk ønsker litt høyere temperatur – når en er naken og våt etter en dusj. Vi har gjort beregninger som viser at man i en vanlig bolig kan spare 300 kWh i året når man ikke bruker tilleggsvarme på badet.

Hvis det i alle norske boliger hadde vært eksponerte treoverflater på badet, i stedet for varmekabler, ville det innebære en innsparing på 1 TWh[iii]. Dette er i seg selv tilstrekkelig til at fenomenet bør studeres.

Hvilken fukt – og effekt?

Det er ikke nødvendig å tilføre fukt for å utnytte hygrotermisk masse, fordi det foregår en kontinuerlig utveksling av fukt mellom inneluften og materialer den er eksponert mot. Hygroskopiske overflater kan med andre ord lagre solvarme ved fordampning av den naturlige fukten i materialene, og ved senere å avgi varmen til rommet når fuktigheten øker og blir tatt opp igjen i de tørkede materialene.

Det er imidlertid behov for å kvantifisere hvor mye energi det er mulig å lagre som hygrotermisk masse, og dermed potensiell oppvarming eller kjøling. Derfor foregår det for tiden forskning på dette området i flere land (bl. a. Treteknisk i Norge, universitetet i Bath i England, Aalto-universitetet i Finland, Fraunhofer institutt for bygningsfysikk i Tyskland og ved forskningsinstituttet K-plus i Østerrike). 

Redusert biologisk risiko

Det er grunn til å forvente at fuktbufring vil bidra til mindre muggvekst, men vi er enige at det foreligger lite forskning på dette området.

Det er også rimelig å forvente at en reduksjon i fuktvariasjoner, som er en naturlig følge av fuktbufring, vil bidra til å redusere store konsentrerte fuktlaster fra for eksempel matlaging. Redusert fuktinnhold i inneluften gir mindre fare for oppfukting om det er luftlekkasjer ut i konstruksjonen.

God bufring gir altså bedre innemiljø og redusert fare for biologisk vekst i konstruksjonene.

kombinasjon-med-nye-og-gamle-produkter.jpg

Moderne vegghengt klosett, fliser i gammel stil og de originale tømmerveggene eksponert. Foto: Svein Løvik

Kunnskapsbasert materialvalg

Mange har, med rette, pekt på at treprodukter bidrar positivt til klimaregnskapet. Dette er imidlertid et argument som ikke er relevant mht. dagens krav til bygg (TEK10 tar ikke hensyn til trevirkets klimafordel, og lite tyder på at det tas med i neste TEK).

Konstruksjonen må derimot ha en viss isolasjonsgrad. Ved å dokumentere at hygrotermisk masse gir energisparing, kan vi åpne for økt bruk av tre og andre naturlige hygroskopiske materialer.

Det argumenteres for at hygrotermisk masse ikke skal inn i energiregnskapet for bygg, fordi det ikke foreligger forskningsresultater som kvantifiserer effekten av dette. En innovativ, kunnskapsbasert byggenæring er avhengig av at det forskes på alle mulige bidrag til nullutslippssamfunnet.

 


[i] Silje Kathrin Asphaug m fl "Myter og fakta om fuktbuffring og energisparing – ny ZEB-rapport om gammelt tema" Arkitektur N 6-2015 

ZEB – Zero Emission Building

Last ned ZEB-rapporten her 

[ii] ZEB-rapporten :i rapporten nevnes komplekse fukt- og varmeprosesser, fordampnings- og kondensasjonsvarme, sorpsjonsvarme, latent varme og til og med en liten utledning av hygrotermisk masse.

[iii] Nore og Olsson, 2014: Potential energy savings by using wood surfaces in bathrooms, World Conference on Timber Engineering, Quebeck city, Canada.