Høvling av kledning

Fra skog til vegg-prosjektet i Ås fortsetter ...

#

Kledningen er husets klær og Nordby skole i Ås kommune trenger en ny drakt. På et hus med aner fra 1750 bør kledningen fremstilles på gamlemåten.  Da kan man også benytte sjansen til å kurse håndverkere i gamle metoder og teknikker. Ingen byggevarehandel her – det går rett fra skog til vegg!

Fra skog til sag, fra sag til høvling

Vi har tidligere fulgt kursrekken fra skog til vegg i regi Riktig Restaurering Akershus (nå en del av Akershus bygningsvernsenter), Riksantikvaren og Ås kommune. Kursrekken har som formål å tilvirke veggkledning til gamle Norby skole i Ås ved å kopiere gammel teknikk og arbeidsmåte. I april var vi med på saging av bord på Haugen gård i Spydeberg, riktignok ingen oppgangssag, men en båndsag som gir et lignende skurmønster.  Under oppsyn av Steinar Moldal ble stokkene gjennomskåret i 1" og 5/4" tykkelser, stikkelagt og lagret under tak i påvente av god tørk over sommeren. Da bordene hadde fått tørke på den naturlige måten frem til september var turen kommet til høvling. 

Kollegialt Samarbeid

Kollegialt samarbeid ved skottbenken, Per Willy Færgestad og Jakob Cohen. Foto: Olle Christer Stenby

Håndverkere fra kommune, Kuldiga, kulturminnevern og næringsliv

Omkring 20 håndverkere deltar i kursrekken fra skog til vegg. 10 av dem kommer fra Riktig restaurering Akershus, mellom 6 og 7 er aktive håndverkere i Folloregionen og 4 deltakere er ansatte fra vedlikeholdsavdelingen i Ås kommune. Vi har tidligere skrevet om karene fra vedlikeholdsavdelingen i Ås kommune, som over en periode har fulgt flere kurs hos Riktig restaurering Akershus. De har blant annet tilegnet seg kunnskap om restaurering av gamle vinduer, maling med linoljemaling og nå fremstilling av kledning på tradisjonelt vis. For leder av vedlikeholdsavdelingen i kommunen Frank Holm, handler ikke dette bare om trivsel og kompetanseutvikling. Det er økonomiske hensyn bak også. Gode håndverkere i kommunen kan utføre kompliserte oppdrag som er både vanskelige og dyre å kontrahere i det private. Gamle hus i Ås kommunes eierskap er i trygge hender. Denne gangen deltok også håndverkere fra Kuldiga i Latvia, som har et samarbeid med Riktig restaurering Akershus.

Gutta Fra Ås Kommune

Fra vedlikeholdsavdelingen i Ås kommune kom Egil Tjensli, Sigurd Damm og Bjørn Fjørtoft. Foto: Christer Stenby

Stille verktøy gjør jobben raskt

Da tømmeret fra Spydeberg kom ut av sagen var det ukantet, uhøvlet og rått. Mye arbeid gjensto før kledningen var klar for veggen. Nesten alt synlig virke fra perioden Norby skole ble reist er nemlig høvlet. Det var med andre ord en stor jobb i vente da håndverkerne møtte opp i septembersolen for å høvle og kante kledningen. Per Willy Færgestad, leder i Riktig Restaurering Akershus hadde planlagt dagene ved å organisere arbeidsprosessen i ren Henry Ford stil. Det var lagt opp til ulike oppgaver på forskjellige arbeidsstasjoner og alle fikk prøve seg med snorslåing, øks og høvler. Praksisinstruktør for dagen var Jarle Hugstmyr fra Norsk handverksinstitutt. Å lese virket samt å føre høvelen rett må forkynnelses for å få en perfekt overflate. Ikke start høvlingen med høvelstålet i bordet, løft høvelen før bevegelser stopper. Rolige, rytmiske og jevne bevegelser overfører raskt muskelkraft til glatthøvlede bord.

Jarle Hugstmyr

Praksisinstruktør Jarle Hugstmyr, høvelmakernes Leonardo da Vinci, ga kunnskapstørste deltakere påfyll. Foto: Olle Christer Stenby

Tradisjonelle teknikker og hjelpemidler

Veggkledningen på Norby skole er en tømmermannskledning. Underliggerne er ukantet slik at barken fortsatt er synlig, mens overliggerne er kantet. Alle bordene har rettsiden (margsiden) ut i tradisjonell stil og overflaten høvlet.  Før høvlingen kunne begynne ble ønsket bredde på overliggerne avmerket og deretter grovkantet med velrettede hogg fra skarpe økser. På neste arbeidsstasjon var det høvelens tur. Kledningen ble høvlet på flasken. Her ble det brukt 2-3 ulike høveltyper hvorav okshøvelen fikk siste hånd på verket. En ru overflate tar opp mer smuss og forurensninger enn en glatt høvlet overflate. Dermed blir det også lettere grobunn for soppvekst (svertesopp) på en ru kledning. Når kledningen skal males med linolje er det heller ingen fare for malingens vedheft. En høvlet kledning er derfor også en holdbar kledning.

Siste stopp på reisen ble skottbenken. Den er en fjern slektning av høvelbenken og brukes når man skal rette kanter på et bord med håndhøvel. Her ble de siste ujevnhetene fra øksingen jevnet ut. Benken har to lange bord som er montert på et understell. Man kan spenne fast arbeidsstykket mellom de lange bordene ved hjelp av skurtikker eller kiler. Bordene fungerer dessuten som dybdestopp for meiene på skottoksen eller ploghøvlene. 

Okshøvel

Okshøvelen sluttfører arbeidene på kledningen og avgir papirtynne spon. Foto: Christer Stenby

Stolte håndverkere er gode håndverkere

For håndverkerne som deltar handler kursrekken fra skog til vegg om mer enn tradisjonelt håndverk. Samholdet er godt og det utveksles erfaringer og gode historier. For Piet Jensen, som driver Panda bygg, er fellesskapet og kontaktene som knyttes viktig. Vi møter likesinnede og lære alltid noe nytt. Det er ikke så ofte man får arbeide med tradisjonelle teknikker, så det er også en måte å holde kunnskapen i hevd – sier Jensen.  

Deltakerne som har variert bakgrunn er alle opptatt av håndverket sitt. Å beherske ulike teknikker og metoder utvikler oss som håndverkere. Selv om vi ikke bruker alt i vårt daglige arbeid, gjør det oss til bedre yrkesutøvere. Også er det veldig morsomt – sier Atle Bruvik. Dessuten gir det yrkesstoltheten et løft, håndverk er ikke monteringsarbeid! 

Piet

Piet Jensen og okshøvelen. Foto: Christer Stenby