Vedlikehold og gjenbruk av skifertak

#

Med sveitserstilen, som ble enormt populær i Norge fra 1850-årene, kom også skifer tilbake som det foretrukne tekkingsmaterialet på tak. Skifer er kjent brukt på tak her i landet siden middelalderen. Tidligere enn det er det vanskelig å si noe om. Men at dette sterke og varige materialet har en særstilling i mange bygningsmiljøer er sikkert. På løer og fjøs ligger det gjerne villheller, på de flotte villaene i nyklassisisme, sveitser- og dragestil ble det tekket med huggen stein i rute- eller dråpeform. Ettersom skifer er kostbart og har lang levetid, egner den seg til gjenbruk.

I områder med mye og hardt vær anbefales det bratt helling på tak tekket med skifer. En liten spasertur i Tromsø viser at der har de fulgt denne anbefalingen.

Taket er reparert og skiferen lagt tilbake av Allsidig Snekkertjeneste i Tromsø. Foto: CEWG

Taket er reparert og skiferen lagt tilbake av Allsidig Snekkertjeneste i Tromsø. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

villskifer_ringebu.jpg
Skifertak

Skifer på tak er brukt siden begynnelsen av 1300-tallet. Først 1800 ble skifertak vanlig. Særlig mye brukt på vestlandet og i enkelte dalføre. Benyttet på kirker og bolighus. Ofte lagt uten bordtak , for eksempel låver og buer. Til tak brukes leirskifer eller glimmerskifer. Svovelkis, kullsur kalk eller jernoksid vil gi missfarginger og forvitring. Bruk aller helst lokal skifer.

- Det er ikke uvanlig med 45 graders helling på takene her, forteller byggmester Bjørn Skoglunn i Allsidig Snekkerservice.

I Tromsø er mange trehus bygget på begynnelsen av 1900-tallet i sveitserstil, og de veldig bratte takene er tekket med skifer. Disse Tromsøhusene er stadig under press.

- Viljen til å bruke de ekstra kronene det medfører å ta vare på skiferen og gjenbruke den sitter langt inne, sier Skoglunn. Han håper en bevisstgjøring om skiferens kvaliteter vil få flere til å prioritere skifertakene i byen, og han etterlyser et sted å levere og kjøpe brukte heller.

 

Bratte tak bygges om 


Høye boligpriser forent med ønsket om bedre utnyttelse av loftsarealene gjør at mange arker ut takene. Slik byen er anlagt gir disse loftarealene ofte god utsikt som bonus. Når de gamle skifertakene likevel skal ned, er det opp til bevisste eiere og håndverkere å ta vare på og gjenbruke skiferen på de husene som tradisjonelt har hatt skifertekking. 

Utnyttelse av loftsarealet gjør at takene arkes ut, Tromsø. Foto: CEWG
Utnyttelse av loftsarealet gjør at takene arkes ut, Tromsø. Foto: CEWG

God kvalitet

Norske leverandører av skifer til tak er Altaskifer, Snåsaskifer, Oppdalsskifer og Liskifer. Altaskifer er mest kjent. Denne skiferen er laget av en kvartsskifer som er en god steinblanding, og er ekstra godt egnet til taktekking. For å sjekke skiferen kan man slå lett på steinen. En god kvalitet gir en metallisk klang. Tykkelsen varierer etter type og størrelse. Et skifertak veier omtrent det samme som et teglsteinstak.

 

Legging

Hvordan man legger et skifertak har ikke endret seg stort gjennom tidene. Det har derimot underlaget det legges på. Skiferen festes til lekter med stift, så det anbefales å legge et bordtak som undertak.

Villskifertak i Ringebu. Foto: Christel Wigen Grøndahl
Villskifertak i Ringebu. Foto: Christel Wigen Grøndahl

Spesielt ved gjenbruk av stein anbefales det å legge papp på undertaket med minst 15 cm omlegg. Sløyfene stiftes i takets fallretning og disse bør være minst 20 -25 mm tykke for å gi god lufting og drenering av fukt. Lekteavstanden må tilpasses skiferhellenes størrelse og justeres slik at avslutningen mot mønet blir penest mulig. Ved raft benyttes to lekter med lekteavstand tilpasset utstikket på fotesteinen.

 

Tjukkest nederst

Nye skiferheller leveres i tre ulike tykkelser, ferdig sortert. Den tykkeste steinen skal legges ved rennekanten, deretter den mellomste, og det avsluttes med den tynneste steinen øverst mot mønet. Leggingen startes med første rad mot rennekanten.

- Legging av skiferen etter tjukken på steinen har ikkje noko med tyngda å gjera, men med at det gjerne vert meir snølast nedst på taket, snøen sig nedover, og at det då vert meir belastning på skiferen her, og at den tjukke gjerne er sterkare enn den tynne. Forteller Odd Arne Rudi, Bygningsvernrådgiver ved Valdresmusea.

- Ei sortering er også påkreva fordi eit av grunnprinsippa når ein legg skifer er at dei som ligg ved sidan av kvarandre skal vera mest mogleg like tjukke, slik at dei oppåliggande vert liggande støtt og godt. Taket vert også finare om den tjukke ligg nedst, og at skiferen så vert gradvis tynnare oppover taksida. Desse prinsippa gjeld både for villheller og bearbeid skifer.

 

Klippet

Takskifer er klippet for hånd eller med maskin fra ulike produsenter, og målene på steinen kan derfor variere. Steinen legges derfor med 10 mm avstand mellom hellene slik at ulikheter kan utlignes. Gavlstein legges i hver annen steinrad. Det skal benyttes syrefast eller galvanisert skiferstift i lengde tilpasset steintykkelsen og dimensjonen på lektene. Stiftens lengde skal være noen millimeter kortere enn det doble av skiferen + lektetykkelsen.

Lappeskifer, klippet i rund- eller dråpeform. Foto: Anne Madsen, TEF
Lappeskifer, klippet i rund- eller dråpeform. Foto: Anne Madsen, TEF

 - Det er krevende å legge pene skifertak, sier Byggmester Skoglunn. - At takene gjerne også har en bratt vinkel gjør ikke jobben mindre komplisert. Men man må ta i betraktning den lange levetiden et slikt tak har. Godt lagt, med undertak og god lufting kan det godt holde 80 år eller mer.

Firkant-skifer eller ruteskifer, Røros. Foto: Anne Madsen, TEF
Firkant-skifer eller ruteskifer, Røros. Foto: Anne Madsen, TEF

Vedlikehold

Husk at skiferen er sårbar for tråkk! Legg ut stige e.l. på taket for å fordele vekten.

Skifer holder lenge, men enkelte steiner løsner gjerne på gamle tak. Det er ikke steinen det er noe galt med, men stiftene som har rustet og ryker. Enkeltsteiner kan settes inn igjen eller byttes. Men løsnende steiner er et tegn på at taket burde omtekkes. Stiftene er sannsynligvis like upålitelige på resten av taket.

Forvitring eller enkelstein som sprekker forekommer også.

 

Bytting av enkelstein

Spikeren som holder den gamle steinen på plass slås ut med et tynt flatjern på ca 60 cm som settes opp mot spikeren. Deretter dras steinen ut. Den nye skifersteinen settes inn og spikres på midten med samme type stift (smidd, kaldklippet e.l.) som den opprinnelige. Spikerhodet kittes eller tettes med en strimmel bly. Det er også mulig å spikre skiferen fast i lekten, slik at spikringen blir skjult. Dette er en krevende teknikk.

Legging av skifer. Ill. fra lærebok i taktekking utgitt av TEF.
Legging av skifer. Ill. fra lærebok i taktekking utgitt av TEF.

Det produseres skifer flere steder i landet og man kan bestille enkelstein til reparasjon. Mange byggmestere og taktekkere som ofte tekker med skifer har gjerne et lager selv med gammel stein. På gårder ligger det gjerne ekstra stein på låven. Sørg for at den nye steinen har samme form og farge som den opprinnelige. -Vi har, som mange andre som ofte legger skifertak, tatt vare på en del stein. Vi spør om å få steinen når det er oppdrag hvor skiferen skal erstattes med annet tekkingsmateriale. Det er dessverre ikke alle som har økonomien til å ta ekstrakostnadene som omtekking med skifer koster. Skoglunn savner noen støtteordninger for at flere kunne tatt vare på skifertakene. - I alle fall burde kommunen ha laget et sted for gjenbruk av skifer, mener han.

Tromstun skole ble revet og 7000 m2 med skifer ble tatt ned for å benyttes som materialbank. -Dessverre ble mye av denne steinen ødelagt da lageret brant, opplyser Erling Steenstrup, rådgiver for kulturminner og bygningsvern i Tromsø kommune.

 

Fuktskader

Fukt- og råteskader i undertaket, taktro eller sperrer ser man gjerne i kilrenner, rundt piper og ved raften. Årsaken kan være isdannelser, dårlige beslagsløsninger, dårlig vedlikehold mm. - Vi merker mer vær og dårligere vær, forteller Skoglunn. - Spesielt økt nedbør sliter på takene. Når vi tekker om tar vi ofte høyde for hardere vær og legger papp under skiferen.

 

Sjekk hver vår

Taket bør sjekkes hver vår. Løse stein settes på plass og sprukken stein byttes ut. Påkjenningene fra regnvann og snø er størst nederst på taket og her må skader umiddelbart repareres.

Mose og lav tærer også på skiferen og reduserer levetiden på steinen. Spesielt på de skyggefulle delene av taket, eller under tette trær, liker mose seg godt. Mose kan fjernes med jernrive eller metallbørste. Høytrykkspyler må ikke brukes fordi det kan komme vann inn i underkonstruksjonen og ripe opp steinen. Kjemiske midler mot mose har kort virkningstid og må påføres gjevnlig for å ha effekt.

 

Egnet til ombruk

Omtekking med skifer er kostbart, men fordi dette er et tekkemateriale som holder i svært lang tid er det god økonomi på sikt. Skifer holder mye lenger enn undertaket, så gjenbruk av stein er en god løsning for det visuelle uttrykket på huset i tillegg til det økonomiske aspektet.

Nyklassistisk villa i Flekkefjord med skifertak. Foto: CEWG
Nyklassistisk villa i Flekkefjord med skifertak. Foto: CEWG

Brukt stein må sorteres. Dårlig stein skal forkastes og den brukbare legges i kasser sortert etter tykkelse. Supplerende stein skal ha samme format og fargetone som de øvrige. Underkonstruksjonen må kontrolleres, og råtne deler skal byttes ut. Det er som regel ikke behov for papp som tettsjikt under skiferen. Det er viktig at taket legges slik at fukt luftes ut. På enkelte gamle bygninger kan det ligge eldre undertekking av spon, flis eller torv under skiferen. Dette bør beholdes som et historie- og tradisjonsfortellende element ved bygningen. Det samme gjelder vindskier og beslag på hus hvor det opprinnelige utseendet skal beholdes og det er behov for å kopiere detaljene.

Kilder:

Byggdetaljblad A544.102 tekking med skifer SINTEF Byggforsk

Gode råd om tak på eldre hus. Fortisdminneforeningen, mai 1990

Gamle trehus. Drange, Aanensen, Brænne, Gyldendal undervisning 3. utg 2011

Last ned Riksantikvarens veiledning om vedlikehold av skifertak