Slik legger du bordtak

Tekking med tre

#

Tre som tekkemateriale på tak har lange tradisjoner i Norge. Det finnes eksempler på bruk av både spon, never og kvåv. Da oppgangssagen fikk sin utbredelse på 1500-tallet ble det mange steder vanlig med tekking av stående bord. Vi skal se nærmere på hvordan det gjøres.

Taket er husets mest utsatte bygningsdel. Det utsettes for regn, vind, sol og skiftende temperaturer. Det er derfor svært viktig at man velger tekkematerialer av høy kvalitet. Når materialet er tre, begynner valgene allerede i skogen.

 

Valg av materialer til bordtekking

Den største faren for et tretak er lekkasjer gjennom sprekkdannelser i veden. Kvistkarakteren er derfor den mest avgjørende faktoren ved utvelgelsen av bord. Grunnen til at kvister sprekker er at det dannes reaksjonsved i stammen Dette kan eksempelvis skje på undersiden av en grein. Her vil greinens vekt påfører treet høy belastning. I tillegg kan veden i selve kvisten bevege seg ved temperatur og fuktendring. I noen tilfeller faller kvisten rett og slett ut.

 

Dersom du skal legge bordtak er kvaliteten på virket avgjørende. Minst mulig kvist, vinterhogst og unngå bord med margsprekker.
Dersom du skal legge bordtak er kvaliteten på virket avgjørende. Minst mulig kvist, vinterhogst og unngå bord med margsprekker.

Det er imidlertid forskjell mellom de ulike treslagene. Grankvisten har en større tendens til å sprekke enn furukvisten. Furukvisten er dessuten fetere og fylles gjerne med kvae. Dersom bordene først har kvister bør de i furu ikke overgå et tverrmål på 32mm, mens tilsvarende i gran er 20mm. Svarte kvister bør ikke ha tverrmål større enn 3-4mm. Slike kvister kan eventuelt bores ut og plugges.

I margen på treet finner vi gjerne store sprekkdannelser. Dette skyldes belastning på den harde kjerneveden. I motsetning til den seige geitveden, er kjernen hard og sprø. Man bør derfor unngå bord som er sagd ut av kjernen i stokken.   

Tradisjonshåndverker Anders Gimse forteller at også tidspunktet for huggingen av tømmeret er viktig:  

- For å få en optimal kvalitet bør virke hugges på vinterstid. Da er næringsopptaket og vanninnholdet minimalt. Et næringsfattig tre vil stå bedre imot angrep fra mikroorganismer som sopp.

Høvling – glatting og hundraging

Før oppgangssagen kom var det vanlig å legge bordtaket uten å høvle materialene glatte. For at avrenningen skulle være god nok måtte takene være bratte, for den rue overflaten holdt godt på både vann og snø. På 1700-tallet var høvelen kommet i vanlig bruk og man begynte å glatte bordene. På et høvlet bord renner snø og vann lettere av og bordene blir langt mer varige og tette. Et høvlet bord kan også være mer motstandsdyktig mot angrep fra mikroorganismer, grunnet mindre kapillærsug og overflateareal.

Arild Bjarkø høvler bord som skal brukes til taktekking. Glatthøvlede bord gir god vannavrenning og mindre overflate for mikroorganismer
Arild Bjarkø høvler bord som skal brukes til taktekking. Glatthøvlede bord gir god vannavrenning og mindre overflate for mikroorganismer

Ofte legges bordtaket stående, med underligger og overligger. På denne leggemåten høvles det inn en vannrenne i bordets ytterkant. Rennen fungerer som en ekstra sikkerhet mot vanninntrengning mellom omleggene. Til dette arbeidet benyttes et grøypjern eller en hundragshøvel. Sporene høvles ca. 20 mm fra bordkanten. Under arbeidet lønner det seg å være oppmerksom på kvister hvor treet kan sprekke eller rives opp.

For å unngå skader kan man lage en "stikkrenne" som går på utsiden av kvistene. I underbordene høvles det bare på oversiden, overbordene høvles både på overside og underside. Vannrennen mellom underbord og overbord får da en O form som gir god avrenning og hastighet på vannet.

 

Hundragshøvel benyttes til å høvle vannrennene i bordtaket
Hundragshøvel benyttes til å høvle vannrennene i bordtaket

Huset som ble tekket  

Huset som tekkes i artikkelen ligger i bygningshistorisk park på Dovre. Bygningen er laget i stav og laft med åstak. Den opprinnelige tekkingen var et kvåvtak, det vil si en stående tekking av halvt uthulte halvkløyvinger. Denne var midlertidig erstattet av bølgeblekkplater. Da bølgeblekkplatene ble fjernet oppdaget håndverkerne råteskader i flere av åsene. Før arbeidet kunne gå videre ble disse skadene utbedret. Røstene på huset var dessuten for høye i forhold til åsene, derfor ble de hugget noe ned i tillegg til at åsene ble lektet opp.

Åsene er lektet opp og raftet hugget noe ned for å gi bordene jevnt underlag.
Åsene er lektet opp og raftet hugget noe ned for å gi bordene jevnt underlag.

I forbindelse med høvlingen av materialene ble bordene sortert til et mønster som passet takets areal.  

 

Margen ut og rota ned

Bordene ble merket underligger og overligger sammen med leggenummer. I tillegg ble rotenden og margsiden merket. Det er nemlig fordelaktig å legge margsiden opp og rotende ned. Dette er den mest bestandige delen av stokken og bør plasseres på den delen av taket som utsettes for mest vann. Ved å legge margsiden ut reduseres dessuten sjansen for vanninntrenging gjennom kvister. Som en ekstra sikkerhet mot videre råte- og fuktskader ble det lagt never på åsene.

 

Takbord må spikres godt 

Det stilles derfor strenge krav til både spikeren og plasseringen av den. I dag benyttes i hovedsak trådspiker. Den har en jevn tykkelse og et hode som er flatt på oversiden og kjegleformet under. Den jevne tykkelsen gjør at den lett kryper ut. Når bordet som spikeren fester sveller i fuktig vær, vil den krype ut. Ved tørking beveger bordet seg inn, men ikke spikeren. Sakte men sikkert vil spikeren kunne bevege seg ut av veden. Taket blir lekk og løst. På utedoen ble det isteden  brukt såkalt klipt spiker. Her har hodet en kjegleformet overside og en flat underside. Den er kileformet og rektangulær og vil ikke krype ut på samme måte som trådspikeren. I alle tilfeller bør det forbores for å unngå sprekker.

Klipt spiker er best
Klipt spiker er best

- og spikres riktig!

Når taket legges spikres underbordet i ytterkanten slik at spikerhodet dekkes av overbordet. Underbord med tykkelse 5/4 tom (32mm) kan spikres med 4 toms spiker. En spiker i annenhver ås og vekslende fra side til side holder. Overbordet spikres med en 5" spiker. Denne plasseres ved siden av underliggeren uten at den går igjennom.

 

Høvling av vannrenne

Det er viktig at vannrennen som er høvlet på oversiden av underbordet blir liggende parallelt med vannrennen på undersiden av overbordet. Da blir avrenning best. Samtidig som bordene legges kan det smøres tjære i vannrenne.

Åsene ble lektet noe opp og deretter kledd med never for å forhindre vanninntrenging og påfølgende råteskader. Vannrennene i underbordet er smurt med tjære.
Åsene ble lektet noe opp og deretter kledd med never for å forhindre vanninntrenging og påfølgende råteskader. Vannrennene i underbordet er smurt med tjære.

Avslutningen på taket er at det legges en mønekjøl. Her har man flere valg. En løsning er å hugge ut en stokk med en omvendt Y – form. Et litt enklere alternativ er at det legges et bord langsetter mønet. For at det ikke skal blåse inn settes det et bord i lodd i mønet, en såkalt mønekam.

 

Hvor kan du tekke med bordtak?

Selv om bordtak har lange tradisjoner i Norge finner vi dem som oftest som undertekking for tegl eller stein. På regnutsatte steder er ikke tre et særlig gunstig valg. Derfor finner vi ikke bordtak som primærtekking i kystnære strøk. Derimot vil et godt utført bordtak med gode materialer kunne ha en holdbarhet på opptil 20-40 år dersom det står i et tørrere innlandsklima.

Taket er ferdiglagt. Det som gjenstår nå er at det legges et bord langsetter mønet
Taket er ferdiglagt. Det som gjenstår nå er at det legges et bord langsetter mønet