Reparer takrenner og nedløp!

Takrenner og nedløp i sink på eldre uthus. Foto: Christer Stenby

Ødelagte takrenner eller beslag kan føre til store vannmengder på konsentrerte deler av huset. En ødelagt takrenne er mye verre enn ingen takrenne. Jevnlig sjekk av takrenner og nedløp er en billig forsikring mot store skader!

Takrenner og nedløpsrør har vært i bruk i flere hundre år, men på vanlige hus er det først de siste hundre årene at takrenner er blitt alminnelig. Det er innarbeidet tradisjoner både når det gjelder utforming og materialbruk. 

Vann som fryser kan fort sprenge takrenne og nedløp. Årsaken til isingen kan være at taket er for varmt eller en lokal soloppvarming. Foto: Bygg og Bevar
Vann som fryser kan fort sprenge takrenne og nedløp. Årsaken til isingen kan være at taket er for varmt eller en lokal soloppvarming. Foto: Bygg og Bevar

Hva er takrennene laget av?

Takrenner lages av galvanisert stål, sink, kobber, aluminium eller av tre. De festes med metallkroker. Det finnes også takrenner av plast og plastbelagt stål i handelen. Beslag er i dag ofte å få som ferdigbukkede plater i plastlakkert stål. Bly, sink eller kobber er de tradisjonelle metaller for beslag og bør brukes på gamle bygninger. Dette er materialer som er lettere å forme og derfor mulig å tilpasse enhver bygning. Beslagene kan enten stå ubehandlet eller de kan males. Takrenner og beslag av plast eller plastlakkert stål må unngas på bevaringsverdige og fredede hus. Materialene er ferdige elementer som er laget for standardbygninger. De er stive og vanskelige å tilpasse. Plast eldes på en lite tiltalende måte og er ofte ikke mulig å vedlikeholde.

 

Vanlige skader og skadeårsaker

Issprenging i renner og nedløp skyldes at snø smelter på taket. Smeltevannet renner under snøen og fryser ute ved raftet, i takrenner og nedløpsrør og kan sprenge disse i stykker. Årsaken til at snøen smelter ett sted på taket og fryser lenger ned, kan være lokal soloppvarming på deler av taket, mens takrenne og nedløpsrør ligger i skygge, eller at huset har varmt loftsrom og det ikke er tilstrekkelig lufting mellom det varme rommet og takflaten. Man bør få profesjonell hjelp til å vurdere hvordan man kan få et varmt tak kaldt. Takflaten kan «avkjøles» ved at himlingen i loftsrommet isoleres bedre eller ved at takflaten løftes noe, slik at det blir lufting mellom tekking og undertak. Dette er et omfattende tiltak som også vil forandre bygningens proporsjoner: taket blir tykkere og virker tyngre. Dette blir spesielt synlig ved vindskier og ved forkanten av takflaten. Issprengning kan også forekomme hvis nedløpsrørene føres ned i bakken. Slike nedløp er vanskelig å kontrollere og kan lett være frosne vår og vinter. Selv om snøen på taket smelter, vil det ofte være kuldegrader i bakken. Bruk nedløpsrør med utkast på terreng.

Takrenner og nedløp vedlikeholder ikke seg selv. Enkle tiltak kan spare huseefor mange senere frustrasjoner. Foto: Bygg og Bevar
Takrenner og nedløp vedlikeholder ikke seg selv. Enkle tiltak kan spare huseefor mange senere frustrasjoner. Foto: Bygg og Bevar

Korrosjon eller rust vil med tiden oppstå på beslag og i renner av metall. Korrosjonshastigheten er avhengig av både temperatur, fuktighet og evt. luftforurensninger. Blir det stående vann i renner og på beslag, korroderer de fortere. Sink, og dermed også galvanisert/ varmforsinket stål, er mer utsatt for korrosjon enn kobber. Sink korroderer 2-3 ganger så fort som kobber, og spesielt i kystmiljø er sink utsatt, hvis det ikke males.

 

Forebyggende tiltak

Rens takrennene hver vår og etter løvfallet om høsten. Kontroller at renner og beslag er i riktig stilling og at alle fester er solide og i orden. Påse at det ikke er groper i beslag slik at vann blir stående. Små vanndammer fører til at beslaget korroderer langt fortere. Det er viktig å få takvannet ledet bort fra huset. Bruk gjerne sesongbetonte hjelperenner vår og høst. (Unngå svarte plastslanger!) Nedløpsrør må ikke tilkobles husets drensledninger rundt fundamentene. Ta av og til en runde rundt huset i regnvær og kontroller hvordan renner og nedløp fungerer.

 

Maling

Det er tradisjon både for malte og umalte takrenner og beslag. Maling blir brukt både av estetiske hensyn og for å beskytte metallet mot korrosjon. I utsatte områder langs kysten er det ikke uvanlig å male nedi takrenner og i tappstykkets bend. Det er først og fremst sink som males. Sink som er malt fra før; Overflaten skrapes, stålbørstes og feies ren. Det er bare løs maling som skal fjernes. Deretter vaskes det med salmiakkvann og skylles med rent vann. Dette kan eventuelt gjøres med forsiktig bruk av høytrykksspyler. Tilslutt males nedløp og renner, gjerne med linoljemaling. Ny sink er fet og glatt og maling fester dårlig. Da kan man la sinken stå ubehandlet et års tid. Det gir en mattere overflate slik at malingen får bedre heft. Hvis man ikke kan vente med malerarbeidet, må sinkoverflaten avfettes og etsegrunnes før den males med en dekkende linoljemaling. Galvanisert stål behandles på samme måten som sink.

 

Reparasjon og utskifting

Ødelagte deler må skiftes ut. Hvis renner og nedløp ellers er i god stand, kan lokale skader repareres fagmessig av blikkenslager. Provisoriske løsninger med fugemasser bør unngås. Skift både takrenne og nedløp hvis flere deler er ødelagt eller har kort levetid igjen. Spesiallagede utkast bør beholdes i bruk eller merkes, lagres og benyttes som mal for kopiering. Nedløpsrør har langsgående skjøter. Disse skal monteres vendt utover så de er lett synlige og lette å kontrollere. Ved eventuell frostsprengning av rørene, er det skjøten som åpner seg.

Takrenner og nedløp i sink og kobber kan repareres av en erfaren håndverker. Foto: Terje Granås
Takrenner og nedløp i sink og kobber kan repareres av en erfaren håndverker. Foto: Terje Granås

Påse at takrennen har fall mot nedløp, ca 2-5 mm fall per løpemeter renne anbefales. Nåværende og mulige fremtidige setninger i bygningen må tas i betraktning når man planlegger hvor mye fall rennene skal ha og hvor nedløpene skal plasseres. Avstanden mellom rennekrokene tilpasses taksperrene. Rennekrokene kan med fordel ha overliggende stag, særlig der rennen kan ødelegges av ras fra taket. Da bør man samtidig vurdere å senke takrennen noe.

Dimensjonene på takrenne og nedløp må avpasses takflatene som skal avvannes. Bruk heller noe større dimensjoner enn strengt nødvendig, på renner og nedløp hvor ising er et problem. Små dimensjoner iser raskere enn større. Nedløp fra soloppvarmete takflater bør om mulig monteres på solsiden og ikke i skyggen. Beslagsarbeid er krevende fagarbeid som bør overlates til gode håndverkere.

 

Tett takrenne

Tett takrenne. Her har det gått så langt at det har begynt å spire og gro i jorden som har samlet seg i det tette nedløpet. Blir dette stående til vinteren igjen, vil vannet fryse og renna sprekke. Foto: Bjarte Gullachsen, Bymuseet i Bergen

Bygninger uten takrenner

Det er ingen grunn til å montere takrenner hvis bygningen hittil har klart seg bra uten. Vurdér uansett hver tak- og veggflate for seg, det er ikke nødvendig å montere renner på alle takflater. Halvvalmer, karnapper og arker er små flater som samler lite regn og hvor det også er vanskelig å få til et ryddig og diskré nedløp.

 

Informasjonsbladet er utgitt i samarbeid mellom Norsk Kulturarv og Riksantikvaren. Bladet inngår både i Norsk Kulturarv håndbok om vedlikehold av trehus og i Riksantikvarens informasjon om kulturminner En betydelig økonomisk bidragsyter til arbeidet har vært American Express Filantropiske Fond.