Ovner i Norge

- en del av vår vakre kulturhistorie

Figurovn etter antikk statue. Gudinnen Fortuna («Ceres»), 1822, Næs Verk.

Det er noe spesielt med vakre, gamle ovner - de er ikke bare en varmekilde, men også et kunstverk i seg selv. Derfor er det ikke vanskelig å la seg fascinere av ovnenes motiver, konstruksjoner og utforming. 

Ovnsproduksjonen i Norge startet tidlig på 1600-tallet. Den eldste kjente, daterte norske ovnen er merket 1638. Det er vanlig å skille mellom ovner som er laget i jernverksperioden, da ovnsplatene ble støpt ved jernverk i åpne former, og i støperiperioden, da man benytter lukkede former og en mer industrialisert produksjon. Omstillingen trer i kraft rundt år 1800 og utvikles videre opp gjennom århundret.

De fleste gamle jernverkene nedlegges i 1860-1870 årene, bortsett fra Ulefos, Bærum og Eidsfos. På slutten av 1800-tallet finnes det nærmere 50 ulike produsenter av ovner i Norge. Jernstøperiene videreutviklet teknologien slik at man kunne støpe tynnere og mer presist enn før. Som følge av dette utvikles en rekke nye ovnsmodeller, der i blant etasjeovner med mye ornamentikk. Industrihistorien ender hovedsakelig med nedleggelsen av de fleste norske jernstøperier midt på 1900-tallet. Av norske støpejernprodusenter holder Jøtul (gr. lagt i 1853, het tidligere Kværner) stand fremdeles. Ved Ulefos (gr. lagt i 1657, tidligere Holden) er det og fremdeles drift.

 

Utvikling

De første ovnene besto kun av en enkelt kasse. I denne perioden finner vi vindovner eller bileggere, hvor man fyrer opp ovnen via en peis i naborommet. Bileggere har derfor ingen ovnsdør. På disse eldste ovnene er bibelske motiv ofte brukt. Jernverkene hadde ansatt bilthuggere (treskjærere) som skar de vakreste motiver.

Fram mot 1700-tallet blir kongelige portretter, monogram, krigssymboler og politiske motiv populære. Etter kom også greske og romerske motiv på banen, samt innslag fra det norsk bondeliv.

Etasjeovnene ble utviklet tidlig på 1700-tallet, for å utnytte brenslet bedre. Den første norske, fullverdige etasjeovnen ble produsert ved Fritzøe Verk i 1732, selve ovnen er datert 1729 - det var vanlig å bruke støpeformene i lengre tid. De tidlige etasjeovnene har en fyringskasse nederst, og alt fra en til flere avtrappede etasjer. Noen har også røykkasser i blikk. Disse kassene ga bort i mot umiddelbart varme i rommet, mens de tykke jernplatene i ovnen ellers brukte lang tid på å varmes opp.

 

kari-marte-og-tor-harald_shv.jpg
Norske Hjem

I magasinet Norske Hjem kan du lese om levende hjem med en historie, byggeskikk og arkitektur – alt fra husmannsplasser til herregårder.

 Alt som gjør gamle hus så spennende!

Etter flere års erfaring med restaurering av egne hus savnet Kari-Marte og Tor Harald Frøyset et norsk interiørblad med fokus kun på eldre boliger.

Så da laget de et riktig godt et! 

Les mer om Norske Hjem

Eldste norske, daterte ovnsplate: Fossum Verk 1631 « De forenede rikers vaapen» Befinner seg på Nes Jernverksmuseum.
Eldste norske, daterte ovnsplate: Fossum Verk 1631 « De forenede rikers vaapen» Befinner seg på Nes Jernverksmuseum.
Nest eldste, norske daterte ovnspalte: Fossum Verk, 1638. «Evas skapelse» Foto: Petter Øijord
Nest eldste, norske daterte ovnspalte: Fossum Verk, 1638. «Evas skapelse» Foto: Petter Øijord
Eldste norske ovn som er bevart: Ant. Fossum Verk, 1630-årene. «Jacob og Esaus møte» Foto: Petter Øijord.
Eldste norske ovn som er bevart: Ant. Fossum Verk, 1630-årene. «Jacob og Esaus møte» Foto: Petter Øijord.

Ovnskunsten ser ut til å ha fulgt samtidige trender og stilarter. Utover på 1700-tallet dominerer rokokkoen som siden avløses av klassiske ovner i Louis Seize og empire. Under første halvdel på 1800-tallet er det empirens stramme uttrykk som dominerer, og arkitektoniske ovner i klassisistisk stil. På denne tiden overtar bla. arkitekter bilthuggerens arbeid med å formgi ovnene.

Rundt midten av 1800-tallet blir biedermeierovner med ovale etasjer populære. Siden kommer også andre etasjeovner, preget av historismen, med intrikat dekor, gitterdører og kroner. Etter 1850 kommer «rundovnen» på markedet. Disse sylinderformede ovnene kan fyres med både ved, koks og kull.

Rundt 1905 og 1914 får norske jernovner en renessanse. Støperiene hyrte inn arkitekter som tegnet nye modeller inspirert av de gamle, klassiske ovnene. Den populære ovnen fra Ulefos «Model 1766», opprinnelig skåret av Bech, gjenopptas på dette tidspunktet. Denne modellen er fremdeles i produksjon, som et av verdens eldste industriprodukter.. Utover på 1920- og 1930-tallet kommer det mindre kasseovner, firkantede koks- eller magasinovner. Først med et nybarokk preg og siden, utover på 1930-tallet, i en strammere, mer funksjonalistisk stil.

Norges første etasjeovn, Fritzøe Verk, 1729. Ovnen har en overetasje samt røykkasse av blikk. Motivet er «De forenede Rigers Vaaben»
Norges første etasjeovn, Fritzøe Verk, 1729. Ovnen har en overetasje samt røykkasse av blikk. Motivet er «De forenede Rigers Vaaben»
Ovn fra Hakadal jernverk, 1704. Dette er landets eldste, norske ovn som fremdeles står på opprinnelig plass, i Baroniet Rosendal. Løs askeplate.
Ovn fra Hakadal jernverk, 1704. Dette er landets eldste, norske ovn som fremdeles står på opprinnelig plass, i Baroniet Rosendal. Løs askeplate.

 Datering

Det er ikke alltid lett å tidfeste en ovn. Noen ovner har datering på platene, men den henspeiler som oftest til når formen ble skåret. Formene kunne benyttes i mange tiår. Ble formen endret fikk den nytt årstall. Under støperiperioden får ofte ovnene tildelt et produksjonsnummer. Litt detektivvirksomhet i gamle priskuranter kan gi opplysninger om produksjonsår. Ofte kan man også vurdere alder ut fra hvilken stilepoke ovnen hører inn under.

Vi håper denne artikkelen kan være til hjelp og nytte for deg som vil finne ut mer om din gamle ovn.

Fossum Verk 1739, barokk vindovn med motiv av Fredrik 4. i profil og riksløven på endeplaten. Ben og nyere dør fra 1800-tallet.
Fossum Verk 1739, barokk vindovn med motiv av Fredrik 4. i profil og riksløven på endeplaten. Ben og nyere dør fra 1800-tallet.
En vakker ovn fra Bærums Værk, datert 1767. Riksløven på begge kortsider. Legg merke til den flotte røykkassen .
En vakker ovn fra Bærums Værk, datert 1767. Riksløven på begge kortsider. Legg merke til den flotte røykkassen .
Ovn fra Bærums Verk. Motivet er «Venus med svanevogn», etter 1760. Finnes og med pyramidetopp.
Ovn fra Bærums Verk. Motivet er «Venus med svanevogn», etter 1760. Finnes og med pyramidetopp.
Moss jernverk, etasjeovn hvor platene er skåret av Henrik Bech, 1769, Louis-Seize.
Moss jernverk, etasjeovn hvor platene er skåret av Henrik Bech, 1769, Louis-Seize.
En bileggerovn merket Holden Werk Anno 1777, rokokko.
En bileggerovn merket Holden Werk Anno 1777, rokokko.
Bukkevaseovn fra Bærums Verk. Modellen ble skåret av engelske Jacob Morath i 1786. Nye varianter kom i 1796,1802,1825,1830 og i 1920-årene
Bukkevaseovn fra Bærums Verk. Modellen ble skåret av engelske Jacob Morath i 1786. Nye varianter kom i 1796,1802,1825,1830 og i 1920-årene
Figurovn etter antikk statue. Gudinnen Fortuna («Ceres»), 1822, Næs Verk.
Figurovn etter antikk statue. Gudinnen Fortuna («Ceres»), 1822, Næs Verk.
Arkitektonisk, pyramideformet ovn. Merket Ulefos 1818, med bukkevase på toppen.
Arkitektonisk, pyramideformet ovn. Merket Ulefos 1818, med bukkevase på toppen.
Arkitektonisk ovn fra Bærums Verk, datert 1829 på kortside.
Arkitektonisk ovn fra Bærums Verk, datert 1829 på kortside.
Ovn fra Froland etter modell fra Næs Verks «Kentauren», som ble tegnet av Henrich Meldahl, først nevnt i 1807. Denne versjonen er fra 1820-1830.
Ovn fra Froland etter modell fra Næs Verks «Kentauren», som ble tegnet av Henrich Meldahl, først nevnt i 1807. Denne versjonen er fra 1820-1830.
Sjelden etasjeovn fra Kongsberg Jernverk, hvor det var drift i perioden 1805 - ca.1850.
Sjelden etasjeovn fra Kongsberg Jernverk, hvor det var drift i perioden 1805 - ca.1850.
Biedermeierovn med gotisk preg og ovale etasjer, fra 1850-årene.
Biedermeierovn med gotisk preg og ovale etasjer, fra 1850-årene.
Ridderovn, ant. Drammens Jernverk, rundt 1860- årene. Ble også laget ved Ulefos,
Ridderovn, ant. Drammens Jernverk, rundt 1860- årene. Ble også laget ved Ulefos,
«Engleovn» - etasjeovn med englemotiv i gitterdørene. Aadals Brug, slutten av 1800-tallet
«Engleovn» - etasjeovn med englemotiv i gitterdørene. Aadals Brug, slutten av 1800-tallet
«Kirkeovn» fra Cathrineholm, 1880-årene. Motiv med riddere på steilende hester.
«Kirkeovn» fra Cathrineholm, 1880-årene. Motiv med riddere på steilende hester.
Etasjeovn fra Kragerø, tidlig 1900-tallet.
Etasjeovn fra Kragerø, tidlig 1900-tallet.
Liten koksovn fra omkring år 1900, Aadals Brug, nr. 60. Slike ovner blir også kalt «kanonovn»
Liten koksovn fra omkring år 1900, Aadals Brug, nr. 60. Slike ovner blir også kalt «kanonovn»
Noen norske jernverk

Bolvig (Vold), Brunlanes, Dikemark, Egeland, Eidsvold, Fossum, Fritzøe, Froland, Hakadal, Hassel, Holden, Kongsberg, Moss, Næs, Odal, Sognedal.

Noen norske jernstøperier

Aadlas Brug, Asdøldalens Jernstøberi - fra 1895 Lier Jernstøperi, Barkevig, Brønlund, Cathrineholm, Colbiørnsvigen, Drammens Jernstøberi, Grimstad, Guldbringdalen, Haugesund, Havstad, Kværner, O.Mustad, Oddernæs, Porsgrund, Pusnæs, Sandnes, Trolla, Ulefos.

«Bjønnovn», 1920-1930-tallet, fra Drammens Jernstøberi, med to-trinns forbrenningssystem.
«Bjønnovn», 1920-1930-tallet, fra Drammens Jernstøberi, med to-trinns forbrenningssystem.
Patentovn, Drammens Jernstøberi nr. 53 Jugendstil. Fra tidlig 1900-tallet.
Patentovn, Drammens Jernstøberi nr. 53 Jugendstil. Fra tidlig 1900-tallet.
Sylinderovn med ekornmotiv, Kværner Brug, Kristiania, nr 144. Ant. 1920-1930-tallet.
Sylinderovn med ekornmotiv, Kværner Brug, Kristiania, nr 144. Ant. 1920-1930-tallet.