Vedlikehold av bygg i mur og betong

Det hadde vært veldig enkelt om det fantes én universalpuss som kunne brukes til alle underlag. Den pussen finnes ikke. Underlagene oppfører seg annerledes med hensyn til hvor sterke de er og hva de består av, bevegelser, dampdiffusjonsåpenhet og sug. Her er rådene om hvilken puss du bør bruke på ditt hus.

Valg av maling til pussede overflater er avgjørende for et godt resultat. Feil produkt kan føre til tore skader. Som med puss- så finnes det en maling til ethvert underlag, men ikke EN maling til ALLE underlag.

Her er spørsmålene du alltid må stille for å velge riktige materialer til murhuset. Ofte er det lurt å kontakte en konsulent, en murmester eller malermester som kan uttale seg på et faglig nivå. Benytt alltid anerkjente fagpersoner med en god referanseliste, spesielt når man kommer til selve utførelsen

I rehabiliteringssammenheng brukes kalkmørtel fremfor sementbasert mørtel. Er bygningen fra tidsrommet 1890- 1920, skal det kun unntaksvis benyttes noe annet enn kalkbaserte produkter. Men hvordan ser man forskjellen mellom kalk og sementbaserte mørtler?

Murverk, fasader av tegl, med eller uten puss, kan være en utfordring når det oppstår skader. Da er det viktig med gode råd for å løse dette på en tilfredsstillende måte.

Kalk er et bygningsmateriale med svært lange tradisjoner. Det har vært benyttet som bindemiddel i mørtel fra middelalderen og langt inn på 1900-tallet. I denne artikkelen kan du lese om ulike mørteltyper, fremstilling og pussing med kalkmørtel

Dersom en vegg av tegl eller betong pusses, beskyttes konstruksjonen mot vær og vind. Det gir også mulig for valg av ulike farger og strukturer i pussen. Men ulike underlag krever ulike metoder. Her får du tips om fremgangsmetoden for ulike typer pussystemer

Kalking av murte og pussede overflater er en gammel overflatebehandling som setter spesielle krav til materialer og utførelsesmåte for at resultatet skal bli vellykket. I denne artikkelen kan du lære mer om kalkblandingens sammensetning og påføringsteknikken

Sjarmerende patina, kalkmalt ujevn murpuss, litt skavanker. Vakkert, pittoresk og historisk. Hvor går faktisk grensen mellom sjarmerende patina og skjemmende forfall? Grensen er hårfin, og kanskje skjuler det seg destruktive og eskalerende skader bak det de fleste lekfolk vil kalle bygninger med sjel. 

Kryperommet er rommet mellom det nederste gulvbjelkelaget og bakken. Det er ofte svært lavt, gjerne 50 – 60 cm eller lavere, helt ned til at gulvbjelkelaget ligger rett på baken. I mange tilfeller har kryperommet ingen inspeksjonsmulighet på grunn av manglende luker i grunnmur eller bjelkelag. 

Saltutslag består av hvite, utstående krystaller på vegger av mur, betong eller naturstein. Ofte faller pussen av murveggene. I svært fuktige områder kan gulbrune, klissete avleiringer forekomme.

Alle hus er bygget på noe. Det kan være steiner lagt enkeltvis under hushjørnene eller forseggjorte natursteinsmurer. Etter krigen ble mange hus bygget på fundament av betong, senere kom også blokker av porebetong. I denne artikkelen kan du lese om vanlige skader og enkelt vedlikehold av grunnmurer.

De fleste vet at det er viktig å holde vann borte fra bygningen, men hvordan gjør vi det best? Drenering kan være et godt tiltak dersom bygningen har fukt på innsiden av grunnmuren, men feil utført kan det føre til store skader på murgården. Det samme gjelder overvannshåndtering.

Murmester Terje Berner har gjort et forsøk med gjenbruk av gammel kalkmørtel i restaureringen av en gammel stall i utmurt bindingsverk. I denne artikkelen kan du lære mer om fremgangsmetoden og resultatet av forsøket

Muring med naturstein og leire har lange tradisjoner i Norge. Et viktig fellestrekk er bruken av lokale materialer. Skifer og leire ble hentet så nært byggeplassen som mulig. Etter hvert som nye materialer kom i handelen ble flere ildsteder bygd om eller reparert. Det ble da brukt tradisjonelle og nyere teknikker og materialer. Skader på eldre murverk kan være mange – fra setninger til utvasking av mørtel. Videre kan skader være forårsaket av feil materialbruk. Reparasjon eller nybygg av ildsteder må baseres på kunnskap om lokale variasjoner når det gjelder byggemåte og materialbruk.

Hvordan reparerer man himlingen i et gammelt hus? Sparkler eller setter opp gipsplater? Slett ikke! Jobben bør gis til en murer som kan gamle teknikker. Murmester Nils Kristian Høien Nielsen viser hvordan det gjøres

På husmannsplassen Bergeli i Ringsaker restaureres en tørrmurt steinmur som første fase i restaurering av en gammel låve. Antikvarisk restaurerer Marius Kalseth er ansvarlig for prosjektet. Her gir han deg gode tips til hvordan du lykkes med restaurering av natursteinmur

Bergen yrkesskole ble bygget i 1963. I perioden 2004-2016 ble det som nå heter Årstad videregående skole, rehabilitert for 750 mill kroner. Den vanskeligste delen av jobben var å gjenskape gavlveggen med relieffmotiv og mineralittpuss. Oppdraget gikk til spesialistene i Flis & Mur AS.

Kontorbygningen Kommunenes Hus i Oslo ble ferdigstilt i 1957. Bygningen har en unik fasademosaikk av kunstneren Alf Rolfsen på over 100 kvadratmeter, med 225 000 mosaikkbiter. På grunn av skader ble mosaikken demontert og restaurert i et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Murmesterbedrift, Multiconsult og Norsk institutt for kulturminneforskning. 

Pølsefuger, Hamburgerfug, brennfuger, pølsespekking… Morsomme navn! Har du lagt merke til fenomenet? De finnes overalt og ble populære under historismen og forekommer på mange industribygg fra perioden 1850-1920. Pølsespekking er et dekorelement man finner igjen på trepanel, som perlestaffpanel. Fugeteknikken var først og fremst et dekorativt element, men med riktig utførelse vil det også hindre fuktinntregning.

En murt, pusset og støpt konstruksjon kan være så mangt. Her omtales det vi ofte tenker på når vi snakker om "murbyen Oslo", leiegårdsbebyggelsen fra siste halvdel av 1800-tallet. Det er murte teglsteins-konstruksjoner som enten står som blank mur (uten puss) eller har en pusset og malt fasade. Det er stor variasjon i utforming, detaljrikdom, med og uten balkonger, og mange fasader har vært utsatt for ombygginger som kan ha endret fasadens uttrykk og kvaliteter. Ofte er dekorative detaljer fjernet og spesielt første etasjen er ofte endret.

Mange bygårder har gjennomgått flere endringer i løpet av de 100-120 år de har stått siden "murbyen Kristiania" ekspanderte kraftig sent på 1800-tallet.

Istandsetting av steinfjøs krever god planlegging. Skadene kan være forskjellige - fra store gjennomgående sprekker i veggene til mindre skader ved dører og vinduer. Felles for reparasjon av slike bygninger er at man forstår byggemetoden og hvilke forutsetninger som må oppfylles for å holde framtidig vedlikehold på et minimum. 

Frittliggende jordkjellere finnes i flere områder rundt i Norge. Særlig på vestkysten fra Lindesnes til Sognefjorden.  Disse har stort sett gått ut av tradisjonell bruk, og vedlikeholdet har derfor vært mangelfullt. Skadene kan være flere – fra setninger i murverket til utrasing av vegger og rundt døråpninger. Reparasjon må være basert på kunnskap om lokale variasjoner når det gjelder byggemåte og materialbruk.

I sentrum av Oslo befinner det seg en ganske spesiell bygård fra 1888. Denne artikkelen forteller om en like spesiell reataureringsjobb. Har du hørt om dekorteknikken "Sgraffito"? 

Når fasaden er tilgriset av spraymaling frister det å gi den et strøk maling for å fjerne taggingen. Da er det viktig å merke seg tipsene fra proffene slik at du ikke gjør vondt verre.

Hensikten med å mure en vegg ved å legge steinen i forband, er å lage en sterk vegg. Mange av forbandsmønstrene stammer fra teknikker helt tilbake til middelalderen. Noen er ennå eldre. I antikkens Roma ble leiegårder oppført i en betongliknende materiale og forblendet med stein. I middelalderen var gjerne murverket massivt. Materialet, brent teglstein, er svært holdbart, vedlikeholdsfritt og solid. Ulike forband gir veggen et ulikt visuelt uttrykk. Her presenteres de vanligste forbandsmønstre i Norge.