Mursteinsmønstre og forband
Muring i forband
Hensikten med å mure en vegg ved å legge steinen i forband, er å lage en sterk vegg. Mange av forbandsmønstrene stammer fra teknikker helt tilbake til middelalderen. Noen er ennå eldre. I antikkens Roma ble leiegårder oppført i en betongliknende materiale og forblendet med stein. I middelalderen var gjerne murverket massivt. Materialet, brent teglstein, er svært holdbart, vedlikeholdsfritt og solid. Ulike forband gir veggen et ulikt visuelt uttrykk. Her presenteres de vanligste forbandsmønstre i Norge.
Alle håndverk har sine begreper og her er de viktigste for å forstå murverk.
Fakta om teglstein eller murstein
Størrelsen er relativ lik opp gjennom tidene, den skal kunne håndteres med en hånd
1967 standard størrelse bestemt i NS 3000
Mange ulike typer; viktigste to er fasadestein av høy kvalitet og med glatt overflate og bakmursstein, med forringet overflate.
Eldre mur består av kun bakmursstein.
Steinens sider har navn etter plasseringen i veggen. Illustrasjon: Bygg og Bevar
Viktige begreper
- Løper – er en teglstein som ligger med langsiden parallelt med lengderetningen på veggen.
- Løperskift – er når alle steinene ligger med langsiden parallelt med veggen.
- Kopp – eller binder, når steinen ligger på tvers. Betegner også steinens endeflate.
- Koppskift – når alle steinene ligger på tvers i forhold til veggens lengderetning.
- Flasken – steinens største flate. Det er vanlig at steinen legges på flasken, med bredsiden ned.
- Løperside – steinens minste langflate
- Et skift – består av et lag stein inkludert mørtelfuge.
- Rulleskift – steinen ligger på tvers, vanligvis stående på løpersiden.
- Stenderskift – parallelle løpere som står vertikalt på sin koppside.
Løperforband:
Blokkforband
Murforband hvor de enkelte skift vekselvis er løpeskift og koppskift. Alle ståfugene står loddrett over hverandre i annethvert skift. Forbandet karakteriseres ved at steinene danner et kors der koppen alltid ligger over en løper.
Garparskaforband
Dette forbandet beståe av tre løpere og en kopp i alle skift. Forbandet kan kjennetegnes gjennom ¼-steins sprang av løpere med vending etter to skift. Forbandet gjentar seg etter seks skift.
Hulmursforband
Murverket kjennetegnes ved koppene som danner bindere mellom indre og ytre vange i hulmuren. Annethvert skift legges som rent løperskift. Mellom disse legges vekselvis en eller flere løpere og en kopp. Bergenhulmur med en løper mellom hver kopp i annethvert skift er vist her.
¼ steins blokkforband
Dette forbandet har samme vertikalitet som ordinært blokkforband med gjentagende stussfugeri annethvert skift. Forbandet består imidlertid av bare løpere med skiftvis ¼-stein sprang (vist mot venstre) og gjentakelse etter to skift.
1/4 steins løperforband med varierte sprang
Dette forbandet består av bare løpere i alle skift. Steinene er skiftvis plassert med varierende innbyrdes sprang i horisontalretning og gjentar seg etter fire skift.
Elementforband
Dette forbandet brukes ofte ved innmuring av teglstein i prefabrikkerte betongelementer og består av bare løpere med eller uten forband. Ekstra armering vertikalt og horisontalt er nødvendig ved murt forband.
½ steins løperforband
Dette forbandet består av bare løpere i alle skift og er det mest brukte teglsteinsforbandet i Norge. Steinene er skiftvis plassert med et innbyrdes sprang på ½ stein.
Sikk-sakk forband
Dette forbandet består av bare løpere med ¼ steins sprang og med vending etter for eksempel fem skift som vist.
Polsk (gotisk) forband
Dette er et forband som består vekselvis av en løper og kopp i hvert skift. Skiftene er forskjøvet slik at en kopp alltid kommer symmetrisk over en underliggende løper. Forbandet er kjent fra middelalderen som såkalt vendisk forband.
Lyn-munkeforband
Dette er et forband der annethvert skift består av bare løpere. Mellomliggende skift består av to løpere mellom hver kopp, dvs munkeforband. Denne kombinasjonen av løpeskift og munkeskift gir et minimum av kopper i fasaden. Mønsteret gjentar seg etter fem skift.
August Rassmussens fireskifts munkeforband
Den danske arkitekt A. Rassmussen tegnet i 1927 et fireskifts munkeforband som gir et seks skift høyt fiskebensformet mønster av stor regelmessighet. Løperen ligger vekselvis sentrisk og parvis over koppen i annethvert skift.
To-skifts munkeforband
Dette regnes som det eldre munkeforband og består av to løpere og en kopp i alle skift. Løperne legges enten symmetrisk og sentrisk over koppen, eller som vist symmetrisk fordelt med stussfugen mellom løperne sentrisk over koppen i underliggende skift.
Kirkeforband
Grundtvigskirken er modell for det viste forband. Det er et ordinært ti-skifts munkeforband med to løpere og en spesiell koppføring. Koppene ligger parvis to og to med ¾-steins relativ sprang og ¼-steins innbyrdes sprang.
Fireskifts munkeforband
To løpere og en kopp gjentas i alle skift. Forbandet vender (snur) etter varierte sprang og gjentar seg etter fire skift.
Knut Hansens ti-skifts munkeforband
To løpere og en kopp gjentas i alle skift. Det kan etableres et forband med regelmessig springende kopp, eller som vist, med vending etter fem skift. Forbandet gjentas etter ti skift.
Mer informasjon på www.teglverk.no
Fakta om forband er hentet fra Norsk Murarkitektur, Gyldendal Nork Forlag AS 2009
Da er det bare å se nøye etter. Hvilket forband er dette? Foto: Christel Wigen Grøndahl
