Radiohuset, Kringkastingshuset eller Det hvite hus, som NRKs hovedkontor på Marienlyst i Oslo også kalles, ble bygget i flere byggetrinn. Store studio var med i det første byggetrinnet. Radiohuset sto helt ferdig først i 1950. Radiohuset regnes som et vellykket og verdifullt eksempel på 1930-årenes arkitektur i Norge. Det ble tegnet av arkitekt Nils Holter og regnes som bevaringsverdig. Det er også påbegynt en fredningsprosess.

Gjenreisningspussen

Mineralittpuss kom til Norge rundt 1925 og ble valgt til fasaden på Store studio. Denne pussen ble svært populær i gjenreisningsårene etter krigen og ble mye benyttet i Norge fram til cirka 1960.

På Marienlyst er det utført noe rehabiliteringsarbeid, men NRKs prosjektleder Egil Stubberud forteller at fasaden har holdt seg veldig bra siden pussen ble påført på 30-tallet. Nå var det imidlertid på tide med et mer omfattende arbeid.

– Store studio er oppført i teglstein og noe betong, forteller Lars K. Mortensen i Betong Consult AS, som har hatt den tekniske byggeledelsen. Cowi AS har hatt den administrative byggeledelsen.

– Fasaden ble påført en kalksementmørtel som underpuss med en lysegrå mineralittpuss ytterst. Taket og nedløpsrør er utført i kobber.

– Mineralittpussmørtelen inneholder mineralkorn og glimmer, som etter påføring vaskes fram i overflaten. Da dannes en hard og skinnende overflate. Omtrent som et svært grovt sandpapir. Siden mineralkornene er svært harde, gir dette en meget motstandsdyktig pussoverflate, med et helt spesielt arkitektonisk preg.

Mineralittpussen, som brukes på Store studio, er produsert av det danske firmaet Marlon Tørmørtel AS.

Mortensen forteller at leverandøren har framstilt mørtelen etter at de mottok prøver av den opprinnelige pussen. Vurderingen av produsentens prøver ble gjennomført i samarbeid med Riksantikvaren og byggherren.

Mineralittpuss ble opprinnelig framstilt lokalt med lokale mineraler. Det kan derfor være en utfordring å finne fram til den riktige sammensetningen og fargen på pussen når den framstilles i en fabrikk.

Jobben ble satt til Bergen

Det er Murmester Rune Johannessen AS fra Bergen som utfører det omfattende arbeidet. De hadde den nødvendige kompetansen for dette oppdraget, men var ikke eneste tilbyder.

– Vi har jobbet i flere år med å forberede dette prosjektet, forteller Stubberud.

– Det måtte tre anbudsrunder til før vi valgte murerfirma. I de to første rundene fikk vi ingen konkurranse. I siste runde var det fire firmaer som ga pris. Alle fire måtte gjennomføre en praktisk prøve med et prøvefelt med mineralittpuss. Den telte med i evalueringen av anbudene. Prøvene ble vurdert anonymt av oss og Riksantikvaren.

Stubberud forteller at de har lagt 40 prosent vekt på pris – resten på kompetanse og referanser.

Anbudene ble innhentet i tråd med en tilstandsvurdering Betong Consult har utarbeidet for å synliggjøre skadeomfanget og tilstanden i fasaden. Det viste seg at det også var en del karbonatiseringsskader i betongen.

Alt ble fjernet

All puss – både mineralittpuss og underpuss – inn til murstein og betong ble fjernet. Deretter ble skadene i betongen reparert.

– Det har vært en del tekniske utfordringer underveis, spesielt fordi noen av løsningene som har blitt brukt ved ombygging og tilbygg gjennom tidene ikke har blitt utført slik de ville blitt i dag. Det gjelder både generelle håndverksmessige løsninger og ikke minst i forhold til regelverket i teknisk forskrift, forklarer Mortensen.

Geir Christensen er murbas for Murmester Rune Johannessen AS og forklarer framgangsmåten i arbeidet med mineralittpussen.

Når alt gammelt er fjernet, repareres skader i underlaget og det påføres en underlagsmørtel. Her var det karbonatiseringsskader, noen murstein måtte skiftes ut og noen fuger ble reparert.

– Før vi begynner å påføre mineralittpussen, forvanner vi underlaget. Når mineralittpussen påføres fortsetter vi å holde den fuktig mens den herder. Etter et par timer kan vi som regel starte opprubbingen av veggen. Deretter komprimerer vi den. Noen ganger kan det være nødvendig å komprimere pussen flere ganger.

– Når veggen er komprimert tilstrekkelig, venter vi cirka halvannen time før vi kan vaske av finpuss.

– Temperaturen bør helst være over fem varmegrader når arbeidet utføres, forteller Christensen.

– Den største fordelen med mineralittpussen er at den er så holdbar. Vi har jobbet en del med mineralittpuss og tok fasaden på Sjøfarten i Bergen. Da hadde den holdt i 70 år.

– Det viktigste når du jobber med mineralittpussen er å følge nøye med hele tiden. Å få den på veggen er den minste jobben. Det er oppfølgingen som tar tid, og det er viktig å ha et lag som følger godt med på flatene, sier Christensen.

Han forteller at de som regel kan greie 75 kvm om dagen. Med det nitidige oppfølgingsarbeidet må de derfor være forberedt på en fleksibel avslutning på arbeidsdagen.

Når fasadene er ferdig pusset og syrevasket blir den impregnert med SurfaPore, som skal fungere som en ekstra beskyttelse av fasaden mot ytre påvirkninger.

NRKs prosjektleder skyter inn at så langt er både grovpuss, mineralittpuss og byggtekniske detaljer løst bedre enn i det opprinnelige prosjektet.

– Jeg føler vi kan stå opp oppreist for dette resultatet, sier Stubberud.

Fornøyd riksantikvar

Sjur Mehlum hos Riksantikvaren har fulgt arbeidet med Store studio i sommer og høst. Han har også vært med i forprosjektet.

– NRK styrer dette prosjektet på en utmerket måte. Fra beskrivelse til valg av håndverkere har dette vært en mønstergyldig prosess. Murpuss er ikke nødvendigvis murpuss og NRK har trukket inn de riktige konsulentene, sier Mehlum.

Mineralittpussen representerer en annen tradisjon enn tidligere bygg Riksantikvaren har mer kompetanse på. Å finne fram til noe som ikke har vært så veldig gammelt har vært interessant også for vernemyndighetene.

– Det er viktig for oss å hente erfaringer på stillaset og se hva murerne gjør, sier Mehlum. Han tror folk vil bli overrasket over hvor hvit fasaden er når presenningen fjernes i løpet av november.

En helt spesiell utfordring er et kunstverk som er integrert i fasadepussen. Det er laget av kunstneren Finn Kristensen i 1959-60. Her skal noen skader i overflaten restaureres sommeren 2015.

Artikkelen har stått på trykk i MURmesteren 5-2014