BNL MD
#

Dette er murpussen du skal bruke

Det hadde vært veldig enkelt om det fantes én universalpuss som kunne brukes til alle underlag. Den pussen finnes ikke. Underlagene oppfører seg annerledes med hensyn til hvor sterke de er og hva de består av, bevegelser, dampdiffusjonsåpenhet og sug. Her er rådene om hvilken puss du bør bruke på ditt hus

Hva slags puss man skal bruke til murbygningen er et veldig godt, men mange ganger ofte vanskelig spørsmål. Når jeg må svare på dette, så stiller jeg alltid masse kontrollspørsmål for å finne beste mulige løsning for akkurat ditt hus. Det finnes mange generelle råd og tommelfingerregler, og det er selvfølgelig viktig å finne løsninger som er lett tilgjengelig økonomisk og som gir et godt miljøavtrykk (holdbarhet, vedlikehold og materialer).

De eldste murbyggene er murt og ofte slemmet med rene kalkmørtler. Materialene er kortreiste, ofte fra lokale kilder av både kalk og egnet sand fra isbre- eller elveavsetninger. Vi ser derfor også at de første murbygningene er i områder med gode kalkforekomster. Denne lokale tilgangen gjør materiale svært ulike med henblikk på renhet, kornstørrelse og holdbarhet. Med teknologisk utvikling så forandret også materialbruken seg, og det ble tidlig eksperimentert med tilsetningsstoffer for å gjøre kalkmørtelen sterkere og mer holdbar.

Med introduksjon av sement – og dermed sterkere mørtler på midten av 1800-tallet ser man også endringer i bygningstype og materialbruk. Alder på bygningen er derfor avgjørende for hva slags type mørtel og puss man skal bruke. Generelt kan man si at kalkmørtlene ofte er hvite/beige og med korn opp til 6mm. Med introduksjon av sement forandrer de farge til grålige, de blir sterkere, og med mindre sandkorn.

IMG_6318.JPG

Lesking av kalk under en helgesamling for studentene ved Fagskolen innlandet. Foto: Bygg og Bevar

camilla_sandem_dhelie-litenshv2.jpg
Camilla Sandem Dhelie

Fasinasjon for stein, arkitektur og materialer gjør Camilla Sandem Dhelie til en entusiastisk kalk- og fasadeekspert innenfor temaet murte konstruksjoner. Bred erfaring med murte bygninger som spenner seg fra 1200-tallet til de som enda ikke er bygd, gir en unik referanse til materialbruk og teknikker. Hun skriver bla. artikler, holder foredrag og omtaler seg selv som Fru Fasade. Hun er en ivrig talsperson for at hvert bygg har sine behov, og at byggets egenskaper og bruk er utslagsgivende for materialbruken.  Hun innehar en Siv.ing fra NTNU innenfor faste mineralske råstoffer, en Bachelor i Ledelse, og er stadig under utdannelse.

Ulike typer underlag

Tradisjonelle underlag; naturstein og tegl

De eldste murblokkene er ulike typer naturstein men også tegl/murstein har eksistert i flere tusen år. Norsk produksjon av teglstein dvs. brent leire startet på 1200-tallet rundt Oslofjorden, og siste teglverk (Bratsberg) bla lagt ned så sent som i 2014. En fin oversikt over norsk teglproduksjon finnes på nettsiden teglverk.no Teglstein erstattet etter hvert naturstein i fasaden og overlot natursteinen til grunnmur og sokler etter hvert som produksjonen økte i omfang utover 1500-tallet.

De eldste pussene kan være tilsatt strå eller fehår for å «armere» den, I nyere pusser er det sementen som overtar, og de aller nyeste pussene er det både glassfiber og nett. Og ingen av disse løsningene er feil bare de brukes på korrekt underlag. Så når du har funnet ut om det er brukt kalkmørtel, en svak blanding av kalk og sement eller en sementpuss- så velger man det som er mest likt det originale. En tommelfingerregel er at man skal velge tilsvarende eller svakere puss enn det som er opprinnelig. Uansett så blir det ikke likt som det originale da både materialkilden, prosessering og krav har endret seg.

Foto CEWG.jpg

En teglvegg med pølsefuger. Avtrykket fra fingertuppene stammer fra en teglverksarbeider før steinen gikk i ovnen. Foto: Bygg og Bevar

Til pussing og reparasjon av eldre murverk (1850-1920) benyttes det i dag normalt det som kalles Hydrauliske kalkmørtler (NHL/Kh og KKh blandinger), og i mer spesielle tilfeller helt rene kalkmørtler (K). Alle disse mørtlene er tilgjengelig som ferdigblandede produkter- klare til bruk! Til muring og pussing av nyere (etter 1940) underlag av teglstein og naturstein i dag, benyttes det standardiserte, ferdigproduserte og kvalitetssikrede pussmørtler basert på sement (C), men oftest kalk/sement blandinger (KC). Det er lurt å ta kontakt med en murmester, rådgiver, forhandler, eller leverandør for å få det produktet som passer best til ditt bygg.

 

Betong og betongstein

På underlag av betong og betongstein kan det benyttes sterke sementbaserte produkter og faktisk også karbonatiseringsbremsende overflateprodukter. Betong er en blanding av sement og tilslag og ofte armert med armeringsjern. Kommer det fukt til dette jernet korroderer det og ruster, derfor er det viktig å beskytte konstruksjonen godt nok slik at man unngår skader og forringelse av betongens bæreevne. Karbonatiseringsbremsende produkter og produkter med høyt sementinnhold hindrer CO2 og fukt å komme inn til konstruksjonen. I tillegg gir høy C-innhold meget god heft.

Murte underlag som i motsetning til betong inneholder kalk, trenger dampdiffusjonsåpne systemer og tilgang til CO2. På betong og betongstein kan du bruke KC-baserte systemer, rene sement produkter og spesialprodukter for betongrehabilitering. På de eldste betongunderlagene, det vil si fra 1880-1920, vil jeg anbefale sterke KC-varianter med høy andel sement. For å beskytte armeringen benyttes korrosjonsbeskyttende produkter uansett alder til armeringen.

Oslo havnelager ble oppført mellom 1916 og 1920. Byggingen var svært komplisert på grunn av vanskelige grunnforhold, bygningen ble plasstøpt. Betongbygningen ble imidlertid svært solid - blant annet ble fjerdeetasje brukt som tilfluktsrom under krigen. Foto: Anders Beer Wilse/ Oslo museum
Oslo havnelager ble oppført mellom 1916 og 1920. Byggingen var svært komplisert på grunn av vanskelige grunnforhold, bygningen ble plasstøpt. Betongbygningen ble imidlertid svært solid - blant annet ble fjerdeetasje brukt som tilfluktsrom under krigen. Foto: Anders Beer Wilse/ Oslo museum

Porebetong

Porebetong er også kjent som siporex. Dette er hvite murblokker med høy porøsistet som ble introdusert fra 1930-tallet. På utvendig fasade må det benyttes 3 sjikts pusser for å oppnå slagregnstetthet, innvendig holder det med 2 sjikt. Skadene vi ser på disse underlagene er heftbrudd, dvs at større flak med puss faller av veggen. Man unngår disse skadene ved å bruke grunningsmørtler som IKKE inneholder sement, men er basert på hvitsement eller hydraulisk kalk. Etter det viktige grunningssjiktet kan man benytte KC-mørtler eller fiberarmert puss.

 

Leca®/Lettklinker

Leca® (Lettklinker blokk) har eksistert i Norge siden 50-tallet og er vel et godt kjennetegn på den norske selvbyggeren. Dette er et materiale som er både lett og holdbart, og fortsatt benyttes til murhus og andre konstruksjoner. For å gjøre overflaten slagregntett benyttes det i dag fiberarmert puss som legges i to sjikt med et armeringsnett i første sjikt, dette forhindrer riss og oppsprekking. Deretter males eller sluttpusses overflaten.

Før 2005 ble det tradisjonelt benyttet 2- og 3 sjiktspusser basert på kalk- og sement og malt med silkatmaling eller sluttpusset. På sokler er det viktig å benytte vanntett slemming i god tykkelse i kombinasjon med grunnmurspapp. Til reparasjon av sprekker kan det benyttes et rissarmeringsnett som bakes inn i ny puss, denne metoden kan selvfølgelig også brukes på andre underlag.

Vedlikehold 2

Fukt fra nedløp og takrenner, samt begroing og mekaniske skader kan ødelegge pussen på de fleste underlag. Foto: Camilla Sandem Dhelie

Andre underlag- det er her det begynner å bli komplisert!

Det finnes også mange underlag: isolasjon av ymse slag, sivmatter, netting, treverk, kork etc… Er du i tvil om hva som er brukt og skal brukes- så ta kontakt med en håndverker, rådgiver, forhandler, eller hjemmesidene til en av mørtelleverandørene som kan geleide deg videre.