BNL MD
Murer i arbeid. Foto: Weber Norge

Slik finner du riktige løsninger til murhuset

Her er spørsmålene du alltid må stille for å velge riktige materialer til murhuset. Ofte er det lurt å kontakte en konsulent, en murmester eller malermester som kan uttale seg på et faglig nivå. Benytt alltid anerkjente fagpersoner med en god referanseliste, spesielt når man kommer til selve utførelsen

Litt forarbeid vil være med på å ta vare på ditt bygg og mye kan du gjøre selv. Gjelder det en bygård kan man være heldig å finne dokumentasjon i bygårdens historikk. Det kan finnes informasjon hos kommunen eller et byarkiv. Gamle bilder og dokumenter kan fortelle mye om hvordan det engang så ut. En annen kilde til opplysninger og hjelp er leverandører av produkter som kan komme med råd og vink om valg av produkter.

Husk at resultatet er helt avhengig av kompetansen til den som utfører jobben- og for dem er det dyrt å måtte komme tilbake å fikse på ting, eller utføre oppgaver som er dårlig prosjektert og avklart på forhånd.

Wilhelm Von Hanno Oscars Gate 1867

Original tegning av arkitekt Wilhelm von Hanno av Oscars gate 29 i det som kalles "Homansbyen" i Oslo.

Ønsker, behov og tilstand

Her er spørsmålene du alltid må stille deg selv eller andre for å komme fra til riktig valg av løsning:

  • Har du en tilstandsanalyse? Dette kan være lurt å investere i for å få inn gode anbud på jobben som skal gjøres.
  • Skal det males eller pusses, reparasjon av flekker, eller er det behov /ønske om hel ommaling eller oppussing?
  • Hva er alderen på bygget?
  • Du bør ha en viss oversikt over skader på bygget- det som befatter murverket. Er de i overflaten eller har områder i underlaget blitt skadet, og sprekt opp?
  • Hva består underlaget av (betong, tegl, naturstein, puss på isolasjon, kalkpuss, to-trinns fasadesystem, siporex, Leca®, annet?)
  • Hva er det pusset og/eller malt med sist? Og når var det?
  • Gi gjerne din egen beskrivelse av hvordan du oppfatter pussen. Styrke og farge på selve pussen er viktige ledetråder.
  • Er bygninger på noen som helst registrert som fredet, vernet eller lignende fra lokal antikvarisk myndighet?
  • Er det skader i forbindelse med beslagsløsninger; vinduer, taknedløp, takutsikk, gesims, sokkel…
  • Hvordan opptrer eksisterende maling. Glansgrad, avflassing, slitasje, riss og sprekker…
  • Hva slags krav og ønsker er det for den nye overflaten. Struktur og farge?
  • Er det ønske om forbedring av energi, dvs etterisolering.
  • Økonomisk ramme og tidshorisont.
  • Andre tiltak som skal gjøres? Tak, vinduer, grunnmur/sokkel, drenering…
Skader I Murverk

Partier i underkant av vinduer kan være utsatte. Her er det store skader på både sålebenken og teglveggen. Foto: Camilla Sandem Dhelie

Pussens funksjon; Vannet skal holdes på utsiden av veggen!

Pussens hovedfunksjoner å opptre som en klimabeskytter (holde vær og vind ute) og offersjikt for å beskytte murverket mot nedbrytning. Puss på overflater er tradisjonelt et tynt sjikt mørtel (bindemiddel og tilslag/sand) på et underlag av murblokker, tradisjonelt tegl og naturstein. I visse tilfeller sees en kombinasjon av tegl og bindingsverk, en teknikk som ofte sees i Danmark- er mindre benyttet i Norge, men forekommer.

Underlag av ymse slag er historisk benyttet, og manglet man heft så ble det benyttet sivmatter eller hønsenetting slik at pussen kunne henge i denne. Noen kuriositeter som kan nevnes er slaggstein, bimsbetong og soltørket leire. Moderne underlag er betongstein, Leca®/lettklinker, siporex/porebetong, isolasjon (EPS/«isopor» og Mineralull) samt pussbærende plateløsninger. De nye moderne løsningene har andre krav til bindemiddel og heft-, og noen ganger også funksjon. Lenke til artikkel om puss

Vedlikehold 3

Manglende beslag eller gal fallretning på utspring ved sokkelen kan gi skader på grunn av nedfukting over tid. Dersom det i tillegg er benyttet feil maling eller puss, vil det oppstå sprekker og stygge skader. Foto: Camilla Sandem Dhelie

Hva er forskjell på murmørtel og pussmørtel?

Mørtel kan deles inn i murmørtel og pussmørtel. Murmørtler er det som benyttes for å mure en murvegg, mens pussmørtler er det som pusse utenpå veggen. De skiller seg i hovedsak på kornstørrelse og- form på tilslagene, men også med henblikk på heftegenskaper og styrke.

Tradisjonelt er det benyttet kalk og sand som ble plassblandet, mens det i dag benyttes ferdigblandete og kvalitetssikrede reseptmørtler. Dagens ferdigproduserte produkter er en blanding av sand, sement, og kalk, med eller uten pigment og tilsetningsstoffer. Når det er sagt så er det mange bevis på at gamle mørtler også ble tilsatt «lurumdreiere» for å forbedre både styrke og bearbeidelighet. Best kjent er fehår, blod, linoljer, strå og kattelik!

Da sementen ble introdusert utover siste halvdel av 1800-tallet ble kalkmørtlene ofte forsterket med «en neve sement». Tradisjonelle sluttpusser består også av kalk, tilslag og pigment. Dagens moderne sluttpusser fra ca 1990, består av silikat eller silikonharts (-harpiks), og til en viss grad også akryl eller rene organiske bindemidler som er tilsatt hvitt mineralsk tilslag. Utseendemessig skiller de tradisjonelle sluttpussene seg sterkt fra de moderne; matt mineralsk og ujevnt kornet mot en jevnt farget og jevnkornet nøytral flate.

 

Maling til mur

benytte åpne, dampdiffusjonsåpne systemer til alle murte og pussete underlag. Fuktighet må slippe gjennom og CO2 må slippe til for å opprettholde fasthet og korrekt fuktbalanse. Det er kun dampdiffusjonsåpne og kapillærsugende overflatebehandlinger som tilfredsstiller begge disse to egenskapene. Hvilke malingssystemer snakker jeg om? Jo, Kalkbaserte malinger og silikat malinger! Men, silikonemulsjoner kan også være på sin plass i spesielle tilfeller. Og akrylmalinger- jo de kan du benytte på betongen din! 

Korrekt Farge Kan Være Vanskelig Å Finne

På grunn av nedbrytning over tid, ulikt lys og omgivelser, kan det være vanskelig å finne riktig farge. Det er lurt å lage seg noen større testpartier for å sammenligne. Foto: Camilla Sandem Dhelie

Camilla Sandem Dhelie

Fasinasjon for stein, arkitektur og materialer gjør Camilla Sandem Dhelie til en entusiastisk kalk- og fasadeekspert innenfor temaet murte konstruksjoner. Bred erfaring med murte bygninger som spenner seg fra 1200-tallet til de som enda ikke er bygd, gir en unik referanse til materialbruk og teknikker. Hun skriver bla. artikler, holder foredrag og omtaler seg selv som Fru Fasade. Hun er en ivrig talsperson for at hvert bygg har sine behov, og at byggets egenskaper og bruk er utslagsgivende for materialbruken.  Hun innehar en Siv.ing fra NTNU innenfor faste mineralske råstoffer, en Bachelor i Ledelse, og er stadig under utdannelse.

;
;