Å mure med leire

Grue med leirmørtel

#

Ingen sedimenter har så stor utbredelse på jorda som leire. Den er praktisk talt et spadestikk unna. Siden tradisjonelt byggeri har basert seg på lokale materialer, har leiren vært et utbredt byggemateriale, også i Norge. 

I mange eldre bygninger leiren hatt en viktig funksjon. Enten som fyll i kistemurer, som puss eller som isolasjon i bjelkelag. Særlig utbredt har leire og naturstein vært ved muring av ildsteder. Tradisjonen er tatt opp igjen i bygningshistorisk park på Dovre, hvor en grue er murt opp med naturstein og leire.

Det er i pilgrimshytta grua skal både varme og fø besøkende
Det er i pilgrimshytta grua skal både varme og fø besøkende

Hva er leire?

Leire defineres som en jordart hvor hovedparten av partiklene er mindre enn 0,002 mm. De ble avsatt i stille vann da innlandsisen trakk seg tilbake for 10 000 år siden. Store mengder leire er derfor å finne i de områdene som har ligget under havoverflaten. I dag ligger den 150 til 200 meter over havet. Leire finnes også i høyere strøk i innlandet. Da kalles den gjerne kvabb.

Leiren er oftest svart eller grå, men blå, hvite, røde eller grønne forekomster finnes også.

De små partiklene i leiren gjør at den slipper lite vann gjennom. På den andre siden har den stor vannsugende evne. Vanninnholdet kan være opptil 50 – 60 % av tørr vekt. Før leiren brukes til blanding av mørtel må den derfor tørkes og solles. Når den solles tas større partikler og urenheter bort. 

 

Fremstilling av mørtel

Leiren kan brukes ublandet, men på dette kurset ble den blandet ut med sand. Blandingsforholdene mellom sand, vann og leire varierer. Ved muringen av grua på Dovre gjaldt 1 del leire og 3 deler sand. Vann blandes inn til mørtelen har en jordfuktig konsistens. Haakon Aase forteller at kvaliteten på blandingen kan avgjøres ved pølsetesten!

Ta ut en passe stor leirklump og plasser den mellom hendene. Rull ut en pølse ved å bruke hendene som kjevler. Jo lengre du klarer å få pølsa, jo bedre kvalitet er det på blandingen.

Pølsetesten, jo lengre mørtelen kan kjevles ut mellom hendene jo bedre er den.
Pølsetesten, jo lengre mørtelen kan kjevles ut mellom hendene jo bedre er den.

Muringen av grua

En grue er et åpent ildsted med overbygning og pipe over tak. Til denne typen konstruksjoner er leiren svært anvendelig fordi den tåler eksponering for varme.

Leiren har ingen bærende funksjon i konstruksjonen slik som sement har. Steinene legges som en tørrmurt konstruksjon og leiren tetter og isolerer mellomrommene som oppstår. Det er viktig at steinene legges mot hverandre slik at leiren ikke legges imellom som et bærende element.

Mørtelen skal ikke være bærende, den skal kun fylle ut mellom steinene. Steinen presses ned slik at det ligger an mot foregående skift.
Mørtelen skal ikke være bærende, den skal kun fylle ut mellom steinene. Steinen presses ned slik at det ligger an mot foregående skift.

Før arbeidet begynner bygges en en saling. Salingen settes sammen av bord og monteres som en omramming av arbeidsstedet. Den angir dimensjonene for muringen av fundamentet og vangene i grua.

Grua som mures i bygningshistorisk park blir 380 cm høy, inkludert pipe over tak. Bredden er ca. 100 cm. Vangene, som mures opp over fundamentet er enkle og ca. 25 cm tykke. Grua bygges slik at den smalner inn ved inngangen til pipen, dette gjøres ved at steinen krages inn.

Det er viktig at det mures opp et solid fundament for konstruksjonen. Steinen som brukes bearbeides noe for å passe gruas dimensjoner. De planhogges derimot ikke. Ujevne steiner kiles opp ved hjelp av småstein som legges inn i fugene. Steinen legges dessuten i forband for å gi en "låst" konstruksjon. Ved slikt arbeid kreves det et stort tilfang av stein til rådighet, det sorteres og vrakes mye!

Salingen er bygget. Det loddrette bordet indikerer ovnstreet, mens de skråstilte bordene markerer utkragingen.
Salingen er bygget. Det loddrette bordet indikerer ovnstreet, mens de skråstilte bordene markerer utkragingen.

Utforming av ildstedet

Fundamentet i grua skal ikke bare bære vanger og pipeløp, det skal også romme selve ildstedet i grua. Her utvikles sterk varme, noe som er en stor påkjenning på steinen. 

Man murer derfor slik at steinen i ildstedet er lett å bytte ut. Det gjøres ved at det lages steinfylling i fundamentet. Over steinfyllingen legges et lag med leire som igjen dekkes med sand. På sanden legges steinene som utgjør overflaten i ildstedet. Sanden gjør at steinene ved temperaturskifter kan bevege seg uavhengig av den øvrige konstruksjonen. Denne steinen kan knyttes sammen med leire, men gjøres uavhengig av vangene. På denne måten kan de dessuten enkelt byttes ut når det oppstår varmesprekker i dem.

 

Utkraging

Når fundamentet og ildstedssteinene er satt opp begynner arbeidet med vangene. Her mures det et skift samtidig som det strykes leirmørtel omkring fugene. For å unngå at leiren tørker for fort, fuktes steinen før leiren påføres.

Gerd Gjengedal Aasen spekker fugene i grua med leirmørtel
Gerd Gjengedal Aasen spekker fugene i grua med leirmørtel

Når leiren tørker kan den miste noe av sitt volum, det kan da være nødvendig å gå over etter noen uker for å tette sprekker som oppstår. En fet og fuktig leirblanding vil gi flere og større sprekker enn en tørr blanding. Når vangene når opp til ovnstreet begynner utkragingen mot pipekonstruksjonen. Utkragingen foregår ved at et steinskift legges noe lengre inn enn foregående skift til man når den ønskede dimensjonen. Grua har en skorstein med en åpning på ca. 40 cm. Når utkragingen har gitt riktig dimensjon mures det rett opp til over tak.

Leirmurt grue.png