Tjæring av Gol stavkirke

Her følges loven fra 1276

Gol stavkike på Norsk Folkemuseum. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Alle har hørt om tjæring av kirker og Magnus Lagabøters landslov. Få tar likevel teksten så bokstavelig som gutta på Norsk Folkemuseum. "Men siden skulle Bøndene tiære Deres Kirke vel vær 3 vinter" står det – og det er ikke tilfeldig at det står vinter.

Og så har de benyttet noen gamle knep.

Gol stavkirke ble flyttet til Norsk Folkemuseum i 1884. Siden oppføringen omkring år 1200 har den gjennomgått flere ombygginger og endringer. I senere tider har man forsøkt å nærme seg det opprinnelige utseende. Taket, slik det fremstår i dag, ble blant annet "rekonstruert" til det man mente var dens opprinnelige form. Borgund stavkirke var en av inspirasjonskildene i dette arbeidet.

Mer om hvordan Gol stavkirke ble reddet kan du se i faktaboksen. 

Christian Winther-Larsen, tømrermester ved Norsk Folkemuseum, inspiserer før spontaket på Gol stavkirke skal repareres 2011. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar
Christian Winther-Larsen, tømrermester ved Norsk Folkemuseum, inspiserer før spontaket på Gol stavkirke skal repareres 2011. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar
gol_stavkirke.jpg
Gol stavkirke

Da menigheten på slutten av 1870-årene ville rive stavkirken og bygge ny, engasjerte Fortidsminneforeningen seg for å bevare kirken.

De fikk til slutt kjøpe den for 200 kroner, på betingelse av at den ble flyttet. Foreningen hadde ingen tomt, men da Kong Oscar IIs samlinger (verdens første friluftsmuseum, i dag Norsk Folkemuseum på Bygdøy) ble etablert i 1881 - stilte kongen tomt til disposisjon.

Flyttingen ble anslått til å koste 6500 kroner, men Fortidsminneforeningens kronerulling skaffet kun 387,-.

I 1884 reddet kongen prosjektet - og kirken. Han tok regningen og ble dens nye eier.

Planen var å frakte bygningen til Krøderen stasjon på slede januar 1884, men det kom ikke nok snø den vinteren før i mars. Derfra fikk de gratis skyss med toget frem til Bygdøy stasjon.

Juli 1884 sto kirken oppsatt, og fra åpningen av friluftsmuseet sommeren 1885 har den vært midtpunktet for samlingen.

Nye spon 

Behovet for vedlikehold var igjen stort, da arbeidet med å skifte ut kors, dragehoder og spon tok til. Ikke bare har vær og vind slitt på bygningen - i toppen av spiret hadde hakkespetter laget lusjkafé; et godt hakk til å legge kongler i! Kirken hadde råteskader flere steder og alle sponene på taket måtte byttes ut. 

- Arbeidene vi er i gang med nå er ganske omfattende. Etter de siste års vedlikehold er det blitt avdekket mye spon med råteskader og vi så også at materialene som er brukt ikke har vært de beste. Det ble derfor besluttet å skifte all takspon, men etter samme mønster som i 1885. Vi endret ikke vesentlig på utformingen fra den gang. Vi måtte også være forberedt på at skjulte skader kunne bli avdekket. Noen deler var og er meget værutsatt som kors, mønedekor og drageornamentikken. Dette er også vært reparert tidligere og noe må også fornyes. Tidligere vedlikehold forteller også historie, sier tømrermester Christian Winther-Larsen ved Bygningsantikvarisk avdeling hos Norsk Folkemuseum.

Apsiden på Gol stavkirke. Den runde formen og de koniske takene byr på utfordringer når nytt spontak skal legges! Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar
Apsiden på Gol stavkirke. Den runde formen og de koniske takene byr på utfordringer når nytt spontak skal legges! Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

En av de største utfordringene for håndverkerne var apsiden med det kjegleformede taket.

- Å arbeide med stavkirken som håndverker er både utfordrende og krevende, sier Ole Jørgen Schreiner, snekkermester ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy. – Bevisstheten om at dette er en bygning som har sitt opphav i middelalderen, gjør at en går til oppgaven med respekt.

(Apsis eller apside, fra gresk "artikulasjon" eller "tilføyelse", er en halvsirkelformet utvidelse som oftest med et halvkuppel-tak. Apsiden vender alltid mot øst. I kirkearkitekturen er apsiden avslutningen på koret der alteret står; sanktuariet.)

14 000 takspon som skal byttes ut, i tillegg til nye kors, dragehoder og mønekammer. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar
14 000 takspon som skal byttes ut, i tillegg til nye kors, dragehoder og mønekammer. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Tjære

Tretjæren er en mørk tyktflytende væske som dannes ved en tørrdestillasjon av organisk materiale i en mile. Tørrdestillasjon innebærer at man foretar en oppvarming uten lufttilgang hvor væske med terpener, harpiks og bek skilles ut. Tjære kommer imidlertid i mange kvaliteter og er anvendt med ulike tilsetninger. Når på året tjæren påføres kan dessuten ha stor betydning. 

Tønner med tyritjære. Kraftfulle saker som har trukket gjennom tønnebordene. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar
Tønner med tyritjære. Kraftfulle saker som har trukket gjennom tønnebordene. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Milebrenning av tyritjære

Fremstilling av tjære skal gjøres på den tradisjonelle måten, ved å milebrenne tyrived. Å bygge en mile er et møysommelig arbeid. Metter S. Lehmann skriver om erfaringene med tjæringen av Heddal stavkirke i 2005:

"Et godt resultat krever nøyaktighet og mye pirkearbeid. Hver flis skal kuttes til og plasseres slik at det blir minst mulig luft mellom flisene. Når milen først er tent må den passes kontinuerlig natt og dag i 1-1,5 døgn. Spannene skal merkes. Kvaliteten på den første og siste tjæra er svært forskjellig. Dette har betydning når den senere skal kokes inn, og hvor på bygningen den skal brukes."

Om kvaliteten på tjære skriver Riksantikvaren:

  • Det skal brukes milebrent tyritjære
  • Tjæren som skal brukes foreligger vanligvis på dunker à 25 eller 30 liter.
  • Dunkene skal være merket fra produsent med tønnenummer i brenninga og den totale produksjonen (for eksempel fra tønne nummer 2 av i alt 6, 2/6), år/dato for brenninga og navn på produsent.
  • Prøver fra tjæreproduksjonen skal være kontrollert og godkjent av Riksantikvaren på forhånd. Lågen (en tyntflytende vannfase som synker til bunns i tjæra) skal være tappet av før salg.
  • Mer enn 3-4 % låg (i bunnen) eller vann (på toppen) er reklamasjonsgrunn. 

Link til PdF, se nederst i artikkelen

milebrenning-av-tjaere-engeberg-dovre-og-lehmann-lillehammer.jpg

t.v. Bygging av mile på Dovre. Fotografert av I. M. Egenberg. t.h. Milebrenning av tjære på Maihaugen i 2005. Foto: Mette S. Lehmann

"Men siden skulle Bøndene tiære Deres Kirke vel vær 3 vinter

Og så skulle kirken tjærebredes, noe som kom til å reise en rekke nye utfordringer for håndverkerne.

Hver vinter, står det i Magnus Lagabøters lov, men hvorfor det? 

 - At det står i loven fra 1276 at tjæren skulle påføres før snøfall, men etter løvfall gir oss et tidspunkt, men sier ikke noe om hvorfor. Mulig det var av hensyn til onnene.

Å vente til "etter løvfall" kan man jo tenke seg fordelen av. En masse løv klistret til taket vil ikke gi annet enn grobunn for sopp – og ikke er det særlig pent. Men det forklarer ikke ønsket om kaldt vær.

- Det vi vet er at det er en fordel å tjære bygninger vinterstid når sola ikke er så sterk at tjæren fordamper, sier Schreiner.

- Over tid vil sola varme opp tak og vegger og redusere varigheten på det slitelaget tjæra er ment å være – mot sol, regn og vind.

 

Gamle knep: kull er ikke tull

Kull fra mila etter tjærebrenning males til et passe fint strø. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar
Kull fra mila etter tjærebrenning males til et passe fint strø. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Et gammelt triks er å blande kull i tjæren og som strø over flater som er spesielt utsatt for ytre påkjenning. Kullet er et biprodukt fra tjærebrenningen.

Men tradisjonen er brutt – og mange spørsmål står ubesvart:

  • Skal tjæren være varm, og hvor varm?
  • Skal vi tilsette kull og hvordan?
  • Bør tjæren kokes til bek før påføring?
  • Hvordan skal den lagres? 

- Stavkirkene våre er tause, de tier fortsatt med mange hemmeligheter. Det kan vi glede oss over, det bevarer nysgjerrigheten. Svarene må vi lirke ut litt etter litt, sier Schreiner. 

Erfaringer med kull på Heddal stavkirke

Da Heddal stavkirke ble tjærebredt i 2005 ble det gjort forsøk med kull i tjæra. For å teste om teoriene man hadde - at kullet gjorde tjæringen mer varig - ble to takflater tjærebredt. En med og en uten kull. Ideen om kull hadde man fått bla etter å ha studert taket på Røroskirka. 

Heddal stavkirke fotografert i 2008, 3 år etter tjæring av taket. Til venstre ses takflaten som ble tilsatt kull, og til høyre der det ble tjæret uten kull. Foto: Mette S. Lehmann
Heddal stavkirke fotografert i 2008, 3 år etter tjæring av taket. Til venstre ses takflaten som ble tilsatt kull, og til høyre der det ble tjæret uten kull. Foto: Mette S. Lehmann

Til Heddal hadde man heller ingen mening om hvor finmalt kullet skulle være. Det endte med at et lokalt grusverk hjalp til med grovkniusingen, og fin-jobben ble gjort med en kaffe-male-maskin, forteller Mette S. Lehmann. Den ene takflaten ble påført 3 x tjære uten kull og den andre 1 x 50/50 kull og tjære. Bildet tatt i 2008 levner ingen tvil, skriver Lehmann:

- Vi blander kull i tjære for fremtiden!

Stilaser helt til topps! Ved arbeider på sårbare og fredete bygninger kan ikke stillaset festes i bygningskroppen. Det stiller strenge krav til stabil konstruksjon.
Stilaser helt til topps! Ved arbeider på sårbare og fredete bygninger kan ikke stillaset festes i bygningskroppen. Det stiller strenge krav til stabil konstruksjon.

Sist Gol stavkirke ble tjærebredd var i 2002

– Men det var en del valg vi gjorde den gang som ikke var helt heldige. Derfor var det viktig at oppfølgingen ble riktig slik at man får et godt og permanent slitebelegg, forteller han.

- Det er heller ikke det samme hvilken tapping man benytter. Den første tjæra som kommer ut ved brenning har mer harpiks og danner en sterkere overflate. Det er som med olivenolje, tidligfraksjonen er den beste.

- Første strøket gjøres med en tidlig fraksjon. Senere påføres en tjære som er mørkere og tyngre. I 2002 brukte vi innkokt tjære og det var ikke så bra. Ved gjentatt oppvarming har vi erfart at tjæren blir kornete og vanskelig å bruke. Vi vet ikke om kvaliteten forringes, men det skjer en spalting som gjør tjæren grumsete. Tjæren bør holdes varm på 60 grader, helst i vannbad for å unngå ujevn varme.

 

Ny drage har fått et strøk med lys tjære av en tidlig fraksjon. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar
Ny drage har fått et strøk med lys tjære av en tidlig fraksjon. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Løsningen for å oppnå et permanent slitebelegg ligger i antall påføringer og i bruk av kull.

Tilsetting av knust kull er viktigere på takflater enn vegger, da den bidrar til å bygge et slitelag som er viktigere for taket som naturlig nok blir mer utsatt for vær og vind. På ornamentikken ble kullet siktet, og arbeidet inn med pensel, så det ikke skulle ødelegge relieffvirkningene i treskurden, forklarer Schreiner.

takflater i de pussigste vinkler krever mye tid på stige. Og masken er på! Tjæra utskiller skadelige gasser, spesielt ved oppvarming. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar
takflater i de pussigste vinkler krever mye tid på stige. Og masken er på! Tjæra utskiller skadelige gasser, spesielt ved oppvarming. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Til første runde med tjærebreing i mars 2012 ble det brukt 2 liter malt kull til 15 liter tjære.

- Vi så fort at vi fikk et problem ved at kullet fløt opp, noe som ble løst ved å” bløtlegge” kullet i god tid. Under påføring måtte tjæren arbeides godt inn i overflaten. På denne måten blir kullet ”revet” og mindre synlig i overflaten, sier Schreiner

Etterarbeid med pensel

Ved sig, skal det kastes på ytterligere med kull. 

Slik bearbeiding er særlig viktig på spon som ikke er dyppet, eller ubehandlete flater for øvrig. Schreiner anbefaler pensel 70 mm, flat med langt skaft og naturbust som tåler den varme tjæren. Teleskopskaft kan være en fordel for å øke rekkevidden ved påføring. Tjæren arbeides inn i overflaten etterpå med en pensel med rund naturbust. Erfaringer fra bla Borgund stavkirke, som ble tjæret etter samme metode med kull, viser at å jobbe kullet inn på denne måten gjør flatene mindre utsatt for sig ved solpåvirkning. 

På nært hold kan man tydelig se kullet i tjæra. Ved tjærebreding av Heddal stavkirke i 2005 ble det gjort forsøk med en takflate uten og en med kull. konklusjonen var klar: Kull i tjæra gir bedre holdbarhet! Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar
På nært hold kan man tydelig se kullet i tjæra. Ved tjærebreding av Heddal stavkirke i 2005 ble det gjort forsøk med en takflate uten og en med kull. konklusjonen var klar: Kull i tjæra gir bedre holdbarhet! Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Kobbergryte er best

Tjæren må varmes i en kobberkjele til maks 60-70 grader før den kan påføres. Hvis man ikke har en kobberkjele legges en kobberplate i bunnen av kjelen/spannet. Det finnes historisk dokumentasjon for at kobber bidrar til å herde tjæren ved at den fungerer som fiksativ/ tørkemiddel, og at kobberet bedrer de soppdrepende egenskapene.

Det er viktig å holde tjæra varm. Det letter påføring og inntrengning. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar
Det er viktig å holde tjæra varm. Det letter påføring og inntrengning. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Må holdes varm

Under arbeidet er det viktig at det er nok spann slik at det kan gi en god rullering. Spannene bør være på 10 liter med vid åpning. Fylles de med kun 3-4 liter om gangen rekker ikke tjæra å bli kald i bøtta, og da trenger man ikke isolerte bøtter. Det bør ikke tjæres mer enn 3-5 m2 før påkasting av kull for å sikre at tjæren er tilstrekkelig varm ved påkast.

Oppfinnsomt! For å holde tjæra varm kom de på å bruke en varmekolbe som vanligvis benyttes for å varme melk til kalvene. Temperaturen blir mye lettere å kontrollere. Foto: Christel Wigen Grøndahl
Oppfinnsomt! For å holde tjæra varm kom de på å bruke en varmekolbe som vanligvis benyttes for å varme melk til kalvene. Temperaturen blir mye lettere å kontrollere. Foto: Christel Wigen Grøndahl

Brannsikkerhet er viktig!

Varmestasjonen må være bemannet, tjære under oppvarming skal ha tilsyn på grunn av brannfare. Før man går i gang med arbeidene må også det meste av elektrisk verktøy fjernes fra riggen.

Brannsikring er viktig! Omgang med varme og brennbart i nærheten av uerstattelige bygninger krever forhåndsregler. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar.
Brannsikring er viktig! Omgang med varme og brennbart i nærheten av uerstattelige bygninger krever forhåndsregler. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar.

Inger Marie Egenberg har skrevet en doktoravhandling i samband med tjæringen av Borgund stavkirke : "Tarring Maintenance of Norwegian Stave Churches" 2003

I sin forskning viser hun til den finske arkitekturprofessoren og arkitekten Panu Kailas 7 bud, som også ble en guide for arbeidene på Gol-kirken:

  1. Sponen og treverket må være absolutt tørt ved tjæring.
  2. Metningsfasen vår-sommer: Dypp ubehandlet spon i oppvarmet tjære i 30 min (her brukte Schreiner og co en tidligfraksjon). Gammel og tørr ved påføres tjære i varmt vær. Forbruket i metningsfasen er stort 1 liter pr m2. Bruk kost med stiv bust. (Her ble det brukt en senere fraksjon, brent ved høyere varme i mila. Den fungerer som en olje som trekker seg inn i treverket.)
  3. Opparbeidelse av det første tjærebelegget. Dette første sjiktet legges senhøstes, i tørt vær. I løpet av vinteren vil tjæren herdes og få en større slitestyrke.
  4. Opparbeidelse av det permanente slitelaget. Dette belegget skal holde i 5-20 år avhengig av kompassretningen. Taket tjæres årlig, om høsten i kaldt men aldri vått vær, til det permanente slitebelegget er oppnådd. Mot syd kreves mer arbeid.
  5. Vedlikehold av det permanente slitebelegget. Mot nord vil belegget holde i 10-20 år, mot sør ca 5 år.
  6. Tjærekvalitet. Erfaring viser at milebrent tjære av høy kvalitet, en førstetapping brent ved lav temperatur, er det beste materiale man kan beskytte tretak med. Med høy kvalitet menes en fortykket tjære som er førsteklasses til opparbeidelse og vedlikehold av det permanente slitebelegget. Denne vil fungere som en lakk som legger seg utenpå treverket. Raffinert og destillert tjære er ikke så god. Ingen andre materialer kan anbefales, heller ikke trykkimpregnert virke.
  7. Levetid for et godt vedlikeholdt tjærebredd tak – vi snakker århundrer!
Drage i solnedgang. Stavkirkene slutter aldri å facinere oss! Foto: Christel Wigen Grøndahl
Drage i solnedgang. Stavkirkene slutter aldri å facinere oss! Foto: Christel Wigen Grøndahl

- Å skue bakover og finne lærdom er å forstå forutsetningene for samtiden. Bakover er det mye erfaring å finne, det er den vi bygger på. Det er fortiden som har brakt oss dit vi er, sier Schreiner.

 

Arbeidene på Gol stavkirke ble gjort av Bygningsantikvarisk avdeling ved Norsk Folkemuseum, i samarbeid med  Jan Michael Stornes NIKU, Harry Bjørkum Lærdal, Borgund, Bjørn Ola Vaagaasarøygard og Hendrik Beyer fra Stokk og Stein m fl.

 

Last ned Riksantikvarens veiledningsark om tjærebreding PdF