Her kan du lese om de ulike produktene på markedet, ulemper og fordeler. Hvor de skal brukes og hvor de bør unngås.

Hva er plastmaling?

Begrepet dekker en stor gruppe malinger, som egentlig heter bla. akryl- og lateksmalinger, og som er utviklet til ulike bruksområder som treverk og lister innendørs, gipsplater på vegger og tak eller utvendig på fasader.

Tidligere malte man tak og glatte flater med limfarge. I dag er plastmalingene med akryler de mest brukte malingstypene.

Hva består en akrylmaling av?

Maling får navnet etter bindemiddelet. I akrylmaling er bindemiddelet en akrylvariant som er oppløst i vann (tynnemiddelet). Ellers er malingen tilsatt kjemisk fremstilte pigmenter og andre kjemikalier som har egenskaper man ønsker malingen skal ha; soppdreper, konserveringsmiddel m fl. 

Det mest benyttede bindemidlet i vanntynnbar maling er akryl. En akrylmaling vil, i motsetning til en oljemaling som oksiderer, tørke ved at vannet fordamper. Akrylmolekylene smelter sammen til en meget sterk film som har mer styrke og er mer holdbar enn den filmen en oljemaling danner.

Les mer: Maling, lakk, lim - Miljøstatus

Fordi akrylmalingen er vanntynnbar, inneholder den ikke løsemidler som lukter sterkt, slik alkydoljemalinger for eksempel gjør. Akrylmaling regnes som mer miljøvennlig og mindre farlig for helsen enn oljebaserte malinger med white-spirit som tynner. Men også disse malingene kan inneholde irriterende stoffer og allergener.

Les mer: Er det farlig? Maling Akryl- og andre plastmalinger  kan inneholde hormon- og kreftfremkallende stoffer som organiske løsemidler (VOC) og allergifremkallende stoffer som formaldehyd, isocyanater og isothiazoline (konserveringsmiddel, også kjent som katon). Når organiske løsemidler fordamper, kan de ved gjentatt eksponering gi kroniske skader på helse og miljø.

Miljømerket

Det finnes lateks- og akrylmalinger på markedet, spesielt utviklet i samarbeid med samarbeidspartnere som Astma- og allergiforbundet og miljømerket Svanen og andre. I disse malingene er flest mulig av de skadelige tilsetningsstoffene fjernet. 

Egenskaper

Praktiske egenskaper:

• Fås i alle farger man måtte ønske
• Underlaget må grunnes med egnet grunningsprodukt
• Påføres med pensel, rulle eller sprøyte
• Verktøy og pensler rengjøres med vann og såpe
• Tørketiden er ca støvtørr etter 1 time, overmalbar etter 6 timer og gjennomherdet etter noen  døgn.
• Sikkerhetskode 00-1

Fordeler med plastmaling:

• Holder godt mot vann og skitt
• Robust og slitesterk
• Miljøvennlige alternativer, for eksempel svanemerket maling
• Fåes i alle farger
• Lett å arbeide med
• Tynnes med vann
• Lett å tørke bort hvis du søler eller drypper når du maler
• God slitestyrke og stor fleksibilitet, risiko for krakelering er mindre
• Tåler vask når den har herdet
• Flere typer malinger utviklet til fasade ute

Ulemper med plastmaling:

• Blir generelt diffusjonstett, slik at fuktighet ikke slipper ut. Det er derfor viktig å velge rett maling til det underlaget du skal male.
• Har dårlig heft på betong og finpuss, metall og treverk.  Man må først male med egnet grunning.
• Er mindre egnet på fasader på gamle hus både av tre eller mur.
• Malingen blir merkbart mindre diffusjonsåpen når den er malt i flere strøk.
• Plastmalinger til treverk flyter gjerne ikke like lett sammen som oljemaling, og har kortere åpentid (før den begynner å tørke) noe som kan gi nuppete eller stripete resultat.

Bruksområder

Til tak og vegger inne (på glatte overflater av f.eks. gips, glassfiberstrie, papirtapet), er lateks- og akrylmalinger det dominerende valget.  Miljøkravene har blitt strengere, og løsemidler som (for eksempel terpentin) er helseskadelige har blitt tatt ut av malingene. Spesielt har dette vært viktig for dem som jobber profesjonelt med disse produktene og er eksponert for helseskadelige stoffer i hverdagen. Også til treverk inne og til fasader ute har de vanntynnbare malingene blitt mer vanlig å bruke. Grunninger, sparkelmasser og tapetlim er også produkter tilsatt plaststoffer.

Litt historie

Plastmalinger, hvis vi kan kalle dem det, kom på 1960-tallet. De ble raskt populære fordi de var lette å male med, dekket godt, man vasket penslene i vann og malingen tørket fort.  Etter hvert kom også de negative erfaringene.

Miljøkravene var ikke særlig omfattende i begynnelsen, og det var mange stoffer i bygningsmaterialene og malingsproduktene man ikke kjente den helsemessige konsekvensen av å bruke. Både i malingene, men også i byggplatene som ble vanligere å bruke, som i sponplater, hvor det fantes skadelige mengder formaldehyd i limet. Disse stoffene har man etter hvert fjernet, og kravene har blitt strengere. Fortsatt er det likevel mykgjørere i gulvbelegg og andre kjemikalier vi ønsker effekten av, men ikke helt kjenner til helseskadene ved å utsettes for. Spesielt ser man på astma hos barn og lurer på om det kan være en sammenheng.

Skader

Vanlige skader på treverk utendørs, etter å ha blitt malt med plastmalinger, er perfekte overflater som slipper i store flak, og råttent treverk under. En akryl- eller lateksmaling legger seg oppå treverket som en tett folie, og slipper ikke fukt igjennom verken inn eller ut. 

Det er en misforståelse at det er vannet i de vanntynnede malingene som skader treverket, men dette vannet fordamper fort.

Den tette og vannavvisende beskyttelsen treverket får av en plastmaling fungerer også mot ytre påkjenninger så lenge den er tett og ikke sprekker opp. Over tid kommer det gjerne mindre og større brudd i malingsfilmen, vann trenger inn i treverket under malingen og slipper ikke ut igjen. Spesielt bruk av høytrykkspyler og kraftig regn kan gi store og dyre skader. På utsiden ser det nymalt og rent ut, bak malingen er treverket råttent.  Råteskader på en plastmalt vegg vil derfor ikke være så lett å oppdage før prosessen har gått langt.

En tett plastmaling på mur kan føre til fukt i pussen, som vil fryse og fasaden begynner å skalle av. I verste fall kan større biter falle ned og skade noen. Mur og spesielt eldre pussete fasader skal males med diffusjonsåpne silikat eller kalkmalinger.

Heft på høvlet/ uhøvlet kledning

Størrelsen på molekylene er svært ulik. Linoljemolekylene er mye mindre enn lateksmolekylene, og har derfor også bedre evne til å trenge inn i underlaget og gi feste til malingen på overflaten, vedheft som det kalles. Derfor kan man male med linoljemaling på høvlet kledning - noe som alle hus bygget før ca 1950 har (eller skulle hatt...). En moderne maling, beis eller dekkbeis bør helst brukes på uhøvlet kledning for å sitte godt. 

Du kan se om huset er malt med en tett plastmaling, for da vil det muligens ha blæret. Avskalling oppstår gjerne i store flak, spesielt rundt sprekker og overganger der malingsfilmen er brutt, og vann har trukket inn. Man kan også teste underlaget ved å påføre et par dråper xylen. Blir malingen bløt og gummiaktig, er det en vannbasert akrylplast. Xylen bør kun brukes med hansker og unngå innånding.Male på nytt

På et gammelt hus kan det være nødvendig å vurdere om den tidligere malingen skal fjernes, for deretter å male med en diffusjonsåpen maling. En plastmaling er ikke like lett å lute som alkyd, den kan bli svært klissete ved bruk av varme. Sandblåsing av fasaden kan gi så store skader på treverket at det anbefales ikke. Fjerning er derfor som regel en jobb for profesjonelle.

Male fasader på gamle hus

Det anbefales ikke å bruke akrylmalinger eller oljemalinger med andre plaststoffer eller silikoner på gamle hus. Disse malingene er utviklet til å bruke på moderne uhøvlet kledning, med en estimert levetid på noen 10-år. På gamle hus står gjerne håndhøvlet kledning, slik den har stått der i 150 år. Det gjør den fordi det ofte var brukt sentvokst trevirke, den står med margen vendt ut og den er malt med linoljemaling. Selvsagt varierte kvalitetene før også, men det som har overlevd står ennå nettopp fordi kvaliteten er god. En linoljemaling kan være et godt alternativ på gamle hus, den er mer diffusjonsåpen, og er løsemiddelfri da den i hovedsak består av olje og pigment.  Et annet alternativ kan være en alkydoljemaling som er white-spirit tynnet. En alkydmaling vil ha større toleranse mot direkte sollys ved påføring, og ha raskere tørketid enn linoljemalingen. Begge malingstyper oksiderer, og bruker derfor lengre tid å tørke enn vannbaserte produkter.