BNL MD
Pigmenter og små tuber hos MOLO AS. Foto: CEWG

Pigmenter i maling

De mest brukte pigmentene i maling.

farger-roed.jpg

Rødt og jordfarger

Engelskrød og Jernoksyd

  • Jernoksydfarge, dempet brunlig rød
  • Kjent fra oldtifden
  • Fremstilles i dag kunstig
  • Finnes i nyanser fra gulbrun (venezianskrødt) til mørk rødviolett (caput mortuum, dodenkopf)
  • navn etter opprinnelsessted feks. Falu Röd, Italiensk rød, neapelrødt, indisk rødt, tyrkisk rødt
  • Biprodukt ved fremstilling av jern og kobber
  • Rimelig rødfarge - brukt i bla komposisjonsmaling

Sinober

  • Kjent fra oldtiden
  • Kunstig fremstilt i 1687
  • Mye brukt av kunstmalere
  • God dekkevne men forandres i sollys
  • Egner seg til lasurmaling og til dekorasjoner innendørs

Blymønje

  • Sterk rødoranmsje
  • Kjent fra oldtiden
  • Lages ved at bly oksyderes til blyoksyd og deretter blymønje
  • Tørker hurtig i linolje og har god dekkevne
  • Er rustbeskyttende
  • Mest brukt i dekorasjoner, er også brukt som husmaling

Okerfargene

  • Jordfarger
  • Kjent fra oldtiden
  • Fargespekter fra dempet gul til mørk rødbrun
  • Meget vanlig pigment, finnes over store deler av Europa
  • Fete pigmenter er transparente og inneholder leirjord med aluminiumssilikat
  • Magre pigmenter har bedre dekkevne og er rike på kalsiumforbindelser

Sienna

  • Jordfarger
  • Kjent fra oldtiden
  • Rikest forekomst i Italia - derav navnet
  • Nær beslektet med okerfargene
  • To varianter: rå (lys brun) og brent (rødbrun)
  • Mer transparente enn okerfargene og tørker langsommere

Umbra

  • Jordfarger
  • Kjent fra oldtiden
  • Umbra viser til forekomster i Italia
  • Tre nyanser: grønn, rå (mørk brunlig) og brent (rødlig)

Kasselerbrunt

  • Jordfarge
  • Kjent fra middelalderen
  • Laget av jordaktig brunkull
  • Fargen blekes i lys og har dårlig fargekraft
  • Tørker sakte
  • Viktig pigment til bruk i ådring på tross av svakhetene
farger-groenn.jpg

Grønt

Grønn jord

  • Jordfarge
  • Kjent fra oldtiden
  • Grågrønn farge med mange nyanser og inneholder bla glanconite og celladonite
  • Mangler mangan og tørker derfor langsomt
  • Liten dekkevne, spesielt i olje
  • Egner seg til freskoteknikk og lasering

Zinkgrønt

  • Blanding av zinkhvitt og pariserblått
  • Brukt fra ca 1850
  • Tåler svovelforurensning men ikke alkalier (såper)
farger-blaa.jpg

Blått

Smalt

  • Mørk til blekblå
  • Kjent fra oldtiden, kunstnerfarge fra 1300
  • Lges ved å varme opp en koboltforbindelse med kaliumkarbonat og kvarts til blått glass som knuses
  • Smalt har dårlig dekkevne i olje
  • Mye brukt som erstatning for dyr ultramarin

Pariserblått

  • Kraftig blått pigment med grønnlig skjær
  • Fremstilt fra 1704
  • Også kalt preusserblått eller berlinerblått
  • Meget kostbar

Mineralblått

  • Lages ved at pariserblått tilsettes opp til 87 % tungspat
  • Rimeligere pigment

Koboltblått

  • Skarp, ren blåfarge
  • Fremstilt fra 1777, industrielt fra 1804
  • Lysekte og er uoppløselig
  • Halvlaserende som oljefarge og er hurtigtørkende
  • Produsert bla ved Modum Blaafarvaværk

Cølinblått

  • Himmelblå kulør
  • Fremstilt fra1805, i handelen fra ca 1860
  • Meget anvendelig pigment
  • Lysekte, har stor dekkevne som oljefarge og tørker hurtig

Ultramarin

  • Kraftig blå farge med rødlig tone
  • Gammelt pigment tidligere fremstilt av halvedelstenen lapislazuli
  • Meget kostbart før det ble kunstig femstilt i 1826
farger-gul.jpg

Gult

Zinkgult

  • Blek gul farge
  • Fremstilt i 1809 og i handelen 1850
  • Egner seg godt i olje
  • Løselig i vann, er ikke lysekte

Neapelgult

  • Kjent fra oldtiden
  • God dekkevne
  • Giftig
  • Forhindrer riss og sprekkdannelser i malingsfilmen

Cadmiumgult

  • Fremstilt i 1817
  • Som oljefarge er pigmentet dekkende
  • Finnes i mange varianter og valører
  • Kan ikke blandes med bly- eller kromholdige pigmenter
  • Blir giftig sammen med kobberfarger

Kromgult

  • Fremstilt i 1809
  • Et kraftig pigment i mange varianter
  • God dekkevne i olje
  • Svovelforurensning sverter pigmentet
  • Blandes med pariserblått for å få kromgrønt
farger-hvitt.jpg

Hvitt

Kritt

  • Kalciumkarbonat eller kritt er kjent fra oldtiden
  • God dekkevne i limfarge, dårlig i olje
  • Brukes helst som grunningsmaling og som fyllstoff (sparkel)

Blyhvitt

  • Ren, hvit farge med god dekkevne
  • Kjent fra oldtiden
  • Både fremstilling og produkt er giftig
  • Likevel meget populært, vanligste pigment i maling ca 1700-1860
  • Svertes av svovel og oksygen, og blir etterhvert lys grå

Zinkhvitt

  • Fremstilt ca 1845
  • Viktig erstatning for blyhvitt
  • Dårlig dekkevne og lang tørketid, og må derfor tilsettes tørkemiddel
  • Maling med zinkhvitt blir lett sprø med årene

Titanhvitt

  • Fremstilt i 1906
  • Best dekkevne av de hvite pigmentene men tørker langsomst
  • Vaskes av utvendig
  • Ved å tilsette zinkhvitt får man tidohvitt,  en blanding med gode egenskaper men som er på vei ut av markedet
farger-sort.jpg

Sort

Bensort

  • Kjent fra oldtiden
  • Fremstilles av forkullede dyreknokler
  • Et godt pigment som er mye brukt
  • Anvendbart i alle maleteknikker innendørs

Lampesort/ kjønrøk

  • Kjent fra oldtiden
  • laget av sot etter brenning av organiske stoffer
  • Meget brukbart i alle malerteknikker

 

Kilde: "Gode råd om farger og stil" Fortidsminneforeningens hefte1989, 2006 s. 9

;
;