Alle mangler rutiner for blymaling

VERNER: Jorunn S.G. Moslet i Malersvenneriet har seks ansatte inkludert lærlingene. Malersvenneriet driver bare med malingsfaglig bygningsvern. Foto: Georg Mathisen, Maleren

Bly er malerfagets glemte helsetrussel. Hverken byggherrer eller malerbedrifter har gode rutiner på plass for å pusse opp blymalte bygninger.

– KOMMUNEN forklarte seg med at vi trengte ikke nødvendigvis å skrape og slipe så mye. Ut fra et malersynspunkt synes jeg det blir slett arbeid!

Mangler kunnskap

Jorunn S. G. Moslet eier og driver Malersvenneriet. Da hun fikk jobben med å pusse opp tre paviljonger på Bispehaugen skole i Trondheim opplevde hun hvordan profesjonelle eiere mangler både kunnskap og rutiner om blymaling.

På befaringen på byggene så hun tegn på store mengder bly:

– Det var et tykt lag av blyhvit, og jeg var ganske sikker på at det var et tykt lag med blymønje helt innerst. Pigmentet satt så langt inn i treet at vi ikke kunne fjerne det med infrarød varme, engang.

UTSTYR: Infrarød varme og friskluftmasker med batteri er blant utstyret som Lennart Lund og kollegene har brukt på Bispehaugen skole. Foto: Georg Mathisen, Maleren
UTSTYR: Infrarød varme og friskluftmasker med batteri er blant utstyret som Lennart Lund og kollegene har brukt på Bispehaugen skole. Foto: Georg Mathisen, Maleren
BESKYTTET: Trine Wanvik tar arbeidsmiljøet på alvor når hun fjerner blyholdig maling. Foto: Georg Mathisen, Maleren
BESKYTTET: Trine Wanvik tar arbeidsmiljøet på alvor når hun fjerner blyholdig maling. Foto: Georg Mathisen, Maleren

Glemt risiko

Moslet reagerer på at det er såpass lite fokus på bly i Norge. Hun trekker frem en yrkeslærebok for malere fra 1936 som har med mye om bly. Den forteller om det delvise forbudet fra 1929, om symptomer på blyforgiftning og om sikkerhetstiltak.

– Hvorfor har vi glemt dette? Det er like farlig det vi har av bly i dag, sier hun.

NGU-rapport

Norges geologiske undersøkelse, NGU, har kartlagt blyproblemene i Trondheim. Vidar Sagmyr i Byggebransjens uropatrulje, som har hjulpet Malersvenneriet i diskusjonen om blyproblemene på Bispehaugen, lurer på hva som har skjedd siden NGU-rapporten kom i 2009.

– Det hadde vært interessant å vite, sier han. Og om Bispehaugen: – Byggherre burde ha oppdaget en så alvorlig ting før kontraktsinngåelse.

VERNER: Jorunn S.G. Moslet i Malersvenneriet har seks ansatte inkludert lærlingene. Malersvenneriet driver bare med malingsfaglig bygningsvern. Foto: Georg Mathisen, Maleren
VERNER: Jorunn S.G. Moslet i Malersvenneriet har seks ansatte inkludert lærlingene. Malersvenneriet driver bare med malingsfaglig bygningsvern. Foto: Georg Mathisen, Maleren

Sikkerhet

På skoleprosjektet har Jorunn S.G. Moslet måttet engasjere seg for å få lov til å ta de forholdsreglene som hun mener at er nødvendig.

– Det har vært tungt at man skal slåss for sikkerheten. Jeg blir kjempefrustrert når vi må kjempe for å beholde et godt arbeidsmiljø som vi er pålagt i arbeidsmiljøloven.

 

Malersvenneriet har investert i infrarød varme for å få blymalingen av de tre paviljongene.

– Avgassene er problemet. Så vi har kjøpt fem friskluftmasker med batteri. Det var godt å få de maskene, sier hun. Tildekningsklær og plast som samler opp malingen som skrapes, er annet verneutstyr som ble nødvendig på prosjektet.

– Jeg fant tilfeldigvis NGU-rapporten på nett. Jeg ble skremt da jeg så hvor utbredt det er i Trondheim, sier Jorunn S. G. Moslet.

Arbeidsgiveransvar

Regiondirektør Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet Midt-Norge oppfordrer malerbedriftene til å følge opp blyproblemet. Han forteller om yrkeshygieniske målinger som bare unntaksvis viser blyinnhold, men tror det kan skyldes at det ikke er målt spesielt på bygg med ekstra stor risiko.

– Dette er jo i utgangspunktet et arbeidsgiveransvar, og det er ikke uvanlig at bransjen selv utarbeider veiledere for konkrete utfordringer innen egen bransje, skriver Løvås i en epost til Byggebransjens uropatrulje og oppfordrer til å følge det opp.

Hornemansgården.jpg

BLY I SENTRUM: I over 70 prosent av 290 bygninger i Midtbyen i Trondheim som ble undersøkt i 2009, ble det påvist til dels svært høye konsentrasjoner av bly. Blyet fantes i alle de 11 fargene som ble undersøkt – hvit, grå, rød, grønn, gul, brun, beige, oker, blå, lilla, svart og sølv. Vidar Sagmyr er bekymret på malernes vegne – her ved Hornemansgården på Torvet. Foto: Georg Mathisen, Maleren

Prosjekteringsstadiet

MLF-direktør Stein Hesstvedt er enig i at blyholdig maling må være topp prioritert.

– Dette er et problem som oppstår når man skal begynne å rebehandle husene og for eksempel slipe mekanisk. Jeg vil tippe at omfanget kan være ganske stort rundt omkring i de største byene, men de er vel ikke kartlagt så grundig som Trondheim, sier han.

– Alle skal lage en egen HMS-plan med risikovurdering. Da må en fagmann som en malermester kunne se potensialet for om det kan være behandlet med blymaling, på samme måte som byggmesteren møter på mye asbest fra en viss tidsepoke. Det er bedriften selv som må ta sine forholdsregler. Det skal være en risikoanalyse som identifiserer enkelte farer, og det er noe som skal begynne allerede i prosjekteringsstadiet, sier Hesstvedt. 

Laget rutiner

Etter Bispehaugen-prosjektet har Trondheim eiendom innarbeidet rutiner for håndtering av bly i eldre bygninger.

– Sant å si var jeg overrasket over at det var så mye bly i malingen. Det har til nå vært mest fokus på blypigmenter i stasbygninger fra 1700-tallet. Blypigmenter var svært dyre, og på slutten av 1800-tallet ble billigere pigmenter som sinkhvitt tilgjengelig. Trepaviljongene på Bispehaugen er fra 1898. Ut fra den historiske kunnskapen min var jeg ikke forberedt på at vi ville finne det, innrømmer Bente Egeland. Hun er arkitekt, prosjektleder for vedlikehold i den kommunale eiendomsforvaltningen og godt skolert i bygningsvern. Men hun ser at både alderen på bygget og det at det i dette tilfellet ikke var hvitt, kan gjøre det vanskeligere å tenke på blyproblemet.

Analyserer

– Når vi gjør tiltak på bygninger fra før 1920-tallet, kommer vi til å analysere malingen rutinemessig for å være sikre på om det er bly der, forteller hun. Det betyr strengere HMS-rutiner for å håndtere støv og avfall, og det kan få konsekvenser for valg av metode.

– Nå har vi prøvd ut både speed heater og oljeskraping for å redusere støvmengden, sier hun. Noe av grunnen til at skrapingen ikke fungerte så godt, var at ytterste malingslag var veldig sterkt. Med liggende panel i tillegg blir skrapejobben veldig tung. Egeland understreker at det rent antikvarisk sett ikke alltid er ønskelig å fjerne all malingen, heller. Paviljongene på Bispehaugen er ikke fredet, men listeført med svært høy antikvarisk verdi, og Trondheim eiendom har tett dialog med byantikvaren om prosjektet.

 

Ferdig resultat Bispehaugen

FERDIG: Sluttresultatet ble flott – det er alle enige om. Foto: Bård Solem, Eggen Arkitekter 

Overrasket over bransjen

– Samtidig er jeg overrasket over at bransjen ikke har større fokus på dette, sier Egeland.

– Jeg er overrasket over at ikke HMS-tiltakene var mer skreddersydde for denne typen situasjon. Lauget og malerentreprenører vi har hatt kontakt med i sakens anledning, virket ikke forberedt på den HMS-utfordringen som det er. Dette er et problem som er ganske underkommunisert, sier Bente Egeland.

MAL_logo.jpg (1)
Maleren

Med fagbladet Maleren får du kontinuerlig oppdatering om hva som skjer i maler- og byggtapetsermesterbransjen.

Du får regelmessig tilgang til relevant informasjon og er til enhver tid oppdatert på nyheter,

nye produkter, teknologi og trender i bransjen.

www.maleren.no