Lerrrrretstaaaaak?? RIV DET NED!!

Gamle strietak kan bli som nye

Lekkasje har skadet taket. Foto: Einar Nilsson

«FÅ det vekk, få opp plater i stedet, myyye bedre.»

Det er i alle fall det man hører, spesielt når det er et slikt syn som møter en. Dessverre gjelder dette også erfarne forsikringsfolk, såkalte skadeservicefirma, til og med gamle malere som burde vite bedre!! 

For heldigvis, det finnes et alternativ til de som vil ha det originale uttrykket igjen. Som de stakkars beboerne i dette huset, som fikk «taket i hodet» når blikk og beslag sa takk for seg i løpet av den snørike vinteren i fjor, de visste å spørre for seg. Og endte opp med meg.

Som du ser fra bildene her; papiret hadde gitt etter, mens jutestrien over hadde overlevd.

Vannskadet jute. Foto: Einar Nilsson
Vannskadet jute. Foto: Einar Nilsson
einar_nilssonshv.jpg
Einar Nilsson

Einar Nilsson har en mangfoldig bakgrunn innen interiør og restaurering.

Han driver firmaet EinArt - et vekselbruk innen grafisk formgiving, utstillings- og romdesign, maling, tapetsering og interiørarbeid med hovedvekt på gamle teknikker.

Etter hvert kjent som malemannen i TV2-serien Tid for Hjem.

Klikk her for å gå til Einars hjemmeside.

Noen ganger blir strien ganske morken etter vannlekkasje, men her vurderte vi det slik at vi kunne bruke den som underlag, og heller (bare. .) lime nytt lag med maskinpapir på. Strien strammer seg opp igjen når dette tørker, og er så klar for ny maling. Her tok jeg med fargeprøver fra list og det originale taket, og fikk blandet tilsvarende farger til sluttbehandlingen. Hvem skulle tro dette rukkelet kunne la seg restaurere så greitt?!

Nå skal jeg ikke la dette bli den reneste Einart-reklame, men jeg skal ikke nekte for at dette er et fint gammel håndverk som jeg liker svært godt å gjøre. Og siden det ikke lenger kreves at alle malere skal beherske denne kunsten/dette håndverket, så er det vel ikke så mange som holder denne tradisjonen i hevd heller.

Einar stifter jute
Einar stifter jute

Jutestrie med maskinpapir.

Opprinnelig trakk man linlerret over tømmerveggene og i himlingen, så malte man disse flatene, eller hang tapet på. Siden brukte man en rimeligere duk av jutestrie, som så ble trekt med maskinpapir for å få en fin jevn flate å male på. Sånn slo man flere fluer i én smekk i gamle uisolerte hus; det ujevne og håndhøvlete tømmeret ble skjult, og kald vind og trekk fra gliper og åpninger i veggene ble stoppet. Luftlaget mellom tømmer og lerret vil nok ha en isolerende effekt.

Dette er, synes jeg og mange med meg, vakre himlinger som gir et ekstra fint, nobelt preg, spesielt i de gamle husene der de «ble født». De har nok gått (litt) av moten etter hard konkurranse fra både gipsplater og andre plater, men fremdeles er det mange som ønsker «flytende tak» i hjemmene sine.

Papp på juten. Foto: Einar Nilsson
Papp på juten. Foto: Einar Nilsson

Ikke bare i taket

Noen begeistrede venner hadde gått i gang med oppussing av sitt gamle sveisterhus, revet plater av spon og gamle porøse og revet senket tak som nesten kom ned i vinduene. Med så fine rette tømmervegger tok de valget (i samarbeid med Stig, en annen "gammalhusekspert"): jutestrie/maskinpapir både på vegger og i tak i begge stuene sine (gammelt sveitserhus), og de hevder hardnakket at de har fått et mye sunnere hus etter det! Plankeveggene (les: tømmerveggene) var rette og fine, lett å trekke strie på.

Som en malemestervenn av meg påpeker, skal man plate taket med gips, så er det dagevis med styr med transport og bæring, plateheis, skruing, remsing og sparkling, pussing og sparkling, mye både tid og krefter før det er malingsklart. Og, man er jo bare fornøyd om det er PERFEKT sparklet. Ofte er det ikke dét, dessverre. En sånn duk monteres én dag, og om tørken er bra i rommet er det malingsklart dagen etter. Raskt, renslig og naturvennlig, og svært så fint.

Tak ess. Foto: Einar Nilsson
Tak ess. Foto: Einar Nilsson

Nå for tiden monterer jeg lerretstak i alle rommene i et gammelt bergenshus (ca 1915). Her har Agnes vært med sitt Tak-ess - ikke no' tess (synes beboerne). Men mange folk elsker jo slike tak (spesielt svigerfedre og onkler kanskje?. . . ); De er raske å sette opp, de glir inn i sine spor, trenger ikke en gang å male dem (ferdig plastbelagt)!! Vel, helt greit, om en liker striper på kryss og tvers. I alle fall er de ypperlig som underlag for lerretstakene, har jeg nå funnet ut.

 

Vått papir. Foto: Einar Nilsson
Vått papir. Foto: Einar Nilsson

Jeg har også montert disse flytende himlingene i helt nye hus, hvor det først har vært montert lydbøyler og to lag med gips, altså skikkelig brann-celle. Så det spiller egentlig ingen rolle hva som er over lerretstaket, så lenge der finnes noe stiftene kan henge på!

123-slik gjør du! Foto: Einar Nilsson
123-slik gjør du! Foto: Einar Nilsson