Prestegård tilbake til fordums prakt

Arestad gamle prestegård i Aremark

Hovedbygningen på Arestad prestegård er 21 meter lang og 11 meter bred. Den har vært i Aremark historielags eie siden 1975, og både hus og hage har vært gjennom en voldsom restaurering. Foto: Anja Lillerud

Bak inngangsdøra på den gamle prestegården Arestad finnes et eget univers med Aremark-historie. Gavmildhet og dugnadsinnsats har sørget for at Aremarks gamle og praktfulle prestegård har gjenoppstått.

Nå åpner de dørene for guiding og selskaper.

– Her var det helt ribbet og falleferdig da Aremark historielag kjøpte gården i 1975, forteller leder Harald Nilsen og kasserer Bjørn Grøstad. Kjøpet kom i stand etter mange og lange forhandlinger mellom historielaget og Kirke- og undervisningsdepartementet.

– I matrikkelen fra 1752 heter prestegården i Aremark prestegjeld Arrestad. Etter overdragelsen til historielaget i 1976, fikk den tilbake sitt opprinnelige navn Arestad, forteller Nilsen.

Bjørn Grøstad (t.v.) og Harald Nilsen i historielaget er blant dem som bruker mange timer hvert eneste år på å holde den lokale kulturskatten ved like. Foto: Anja Lillerud
Bjørn Grøstad (t.v.) og Harald Nilsen i historielaget er blant dem som bruker mange timer hvert eneste år på å holde den lokale kulturskatten ved like. Foto: Anja Lillerud

Utallige dugnadstimer og 40 år senere framstår Arestad som en velholdt eiendom.
– Alt du ser her inne, er gitt av aremarkingene. Møbler, bilder, gjenstander. Det aller meste av inventaret er merket og registrert slik at vi kan gå tilbake og se hvem som har gitt hva. I registeret står det også skrevet litt om de ulike gjenstandene, forklarer Nilsen.

BEVARINGSVERDIGE: Gamle faner til skoler, lag og foreninger er tatt vare på av historielaget. De står i tilknytning til museene i andre etasje på Arestad. Foto: Anja Lillerud
BEVARINGSVERDIGE: Gamle faner til skoler, lag og foreninger er tatt vare på av historielaget. De står i tilknytning til museene i andre etasje på Arestad. Foto: Anja Lillerud

Det er et viktig kulturhistorisk arbeid historielaget har gjort med Arestad. Den sto i fare for å bli revet eller brent tidlig på 1970-tallet fordi den var så falleferdig.

– Kjøpesummen i 1975 var 20.000 kroner. De pengene fikk vi av fylkeskonservatoren mot at vi påtok oss restaurerings- og vedlikeholdsansvaret for hus og hage. Bygningen er verneverdig, så konservatoren har hele tiden fulgt arbeidet og bidratt slik at Arestad i størst mulig grad ble satt i stand slik den opprinnelig var, forteller Grøstad.

Etter 40 år med innsats og utallige dugnadstimer kan ildsjelene ønske velkommen! Foto: Anja Lillerud
Etter 40 år med innsats og utallige dugnadstimer kan ildsjelene ønske velkommen! Foto: Anja Lillerud

Våningshuset på den gamle prestegården ble bygd tidlig på 1700-tallet og inneholdt flere rom som hadde spesielle funksjoner. Biskopen hadde sitt eget rom til de gangene han gjestet Aremark. Det fantes også eget kapteinssoverom og -stue.

Kapteinens soverom (nærmest) hadde inngang fra prestegårdens stue. Tapetet i stua er kopi av tapet som er funnet i Oslo og datert til 1750-tallet. Anja Lillerud
Kapteinens soverom (nærmest) hadde inngang fra prestegårdens stue. Tapetet i stua er kopi av tapet som er funnet i Oslo og datert til 1750-tallet. Anja Lillerud

– Det ble nok brukt av svenske, militære offiserer i forbindelse med soldatene til Karl XII på 1700-tallet, tror Grøstad og Nilsen. 

Siden Arestad var et av Aremarks største gårdsbruk på den tida, var også kjøkkenet tilrettelagt for bespisning av mange tjenestefolk.

– Før malte man de fleste kjøkken kobboltblå og bygde dem på nordsiden av huset. Det var fordi fargen holdt insektene unna, og fordi nordsida var kjøligst, forteller Sigmund Holth. Han har tatt en tur innom Arestad slik han pleier å gjøre og supplerer vennene i historielaget.

–Det er alltid noe som trengs å gjøres her, og akkurat nå er det mye som skal males. Det er greit å ha noe å pusle med, sier Holth.

På spiserommet står det første kommunestyrebordet i Aremark kommune. De solide kjøkkenskapene kommer fra Hallesby. Foto: Anja Lillerud
På spiserommet står det første kommunestyrebordet i Aremark kommune. De solide kjøkkenskapene kommer fra Hallesby. Foto: Anja Lillerud

HAGE I BAROKK- OG RENESSANSESTIL

Hagen til prestegården er en av Østfolds best bevarte barokk- renessansehager. Symmetri er et viktig stikkord, og historielaget har brukt mye tid på å sette den i stand.

– Vi fikk en landskapsarkitekt til å planlegge den for oss, men selve arbeidet er gjort på dugnad, forteller Grøstad. Den øverste delen er en prydhage med blomster og sittegruppe. I den midtre delen har historielaget podet og plantet epletrær med gamle eplesorter fra Aremark. Nederst mot vannet ruver store trær som kaster skygge over det parklignende områrdet. Brygga som stikker ut i Aremarksjøen, er bygd etter stenkisteprinsippet.

– Man har tømret en kasse og fylt den med sten. Oppå der bygde man brygga, forteller Grøstad.

Arestad leies ut til lukkede selskaper. Bryllup, barnedåp og konfirmasjon er typiske arrangement som egner seg på den gamle prestegården. Men bursdagsjubileer har også blitt holdt i de gamle og flotte omgivelsene.

– Hagen er jo et yndet sted for fotografering, og nede ved brygga er det flott sandstrand. Hit kan man komme og bade om man ønsker, sier Nilsen. Det gamle biskoprommet har blitt gjort om til toaletter, og kjøkkenet har oppvaskmaskin, servise og annet kjøkkenutstyr man trenger til selskap.

FLOTT HAGE: Arestad ligger tett inntil riksvei 21 og trafikk på framsiden. På baksiden åpenbarer den flotte barokk-renessansehagen seg som Aremark historielag har opparbeidet. Symmetri er et viktig stikkord, og epletrærne er podet med gamle eplesorter fra Aremark. Foto: Anja Lillerud
FLOTT HAGE: Arestad ligger tett inntil riksvei 21 og trafikk på framsiden. På baksiden åpenbarer den flotte barokk-renessansehagen seg som Aremark historielag har opparbeidet. Symmetri er et viktig stikkord, og epletrærne er podet med gamle eplesorter fra Aremark. Foto: Anja Lillerud

 – Vi holder huset åpent noen søndager om sommeren, men det er dessverre ikke så mange som tar turen innom. I år har vi åpent og omvisning på søndagene 10., 17. og 24. juli. Da koker vi kaffe og steker vafler. Vi håper flere finner veien hit enten i sommer eller i selskapelige anledninger, sier Harald Nilsen og Bjørn Grøstad.

NESTEN 500 ÅR MED PRESTER

Reformasjonen kom til Norge i 1538, og storhetstiden for de katolske prestene var over. Martin Luthers teser var kirkens nye lære i hele Nord-Europa, og i Aremark fins en fullstendig oversikt over bygdas sogneprester fra midten av 1500-tallet.

Aremark prestegjelds prestegård kaltes i matrikkelen av 1723 Arrestad. Den hadde da en skyld på 29 mark og 52 øre og var en av bygdas største gårder.  Størrelsen utgjorde 860 dekar dyrket mark, 2.470 dekar skog, fjell og myr, hvorav 66,5 dekar utgiør prestegårdens andel i Prestegårdstjernet. Av dyrket mark utgjorde 420 dekar på hovedbruket og 440 dekar samlet på husmannsplassene.

FRA 1750-tallet: Mannen på bildet på veggen er sogneprest Fredrik Herfordt. Han regjerte på Arestad fra 1735 til 1752. Orgelet er fra en av skolene i distriktet. Foto: Anja Lillerud
FRA 1750-tallet: Mannen på bildet på veggen er sogneprest Fredrik Herfordt. Han regjerte på Arestad fra 1735 til 1752. Orgelet er fra en av skolene i distriktet. Foto: Anja Lillerud

Prestegården hadde i 1723 åtte husmannsplasser under seg. Det var Arebekken, Kirkerødplassene (3), Langedalsplassene (2), Nybo og Holmen. I tillegg hørte annekset Øymarks prestegård Øiestad på 350 dekar innmark til embetet.

Ved kongelig resolusjon av 18. mars 1753 skulle prestens enke bo og bruke denne gården og dessuten ha 35 riksdaler årlig i pensjon av den etterfølgende prest inntil hun døde. Enken etter Fredrik Herfordt, som var hans andre kone, overlevde sin mann med 70 år. Herfordt hadde hatt 200 riksdaler i årslønn, så enken levde et godt liv etter hans død.

Arebekken, to Kirkerødplasser og hele Presteneset ble på 1800-tallet fradelt og solgt i 1888 og -89. Arebekken eies og vedlikeholdes i dag av Aremark historielag på lik linje med Arestad. Arebekken er bygdas bygdetun.

POSTEN SKAL FRAM: Deler fra gamle Bergstrøm poståpneri vises fram på museet på Arestad. Foto: Anja Lillerud
POSTEN SKAL FRAM: Deler fra gamle Bergstrøm poståpneri vises fram på museet på Arestad. Foto: Anja Lillerud

HISTORIESUS INNE – OG UTE

Hovedbygningen på gamle Aremark prestegård er i dag, som i 1752, 21 meter lang og 11 meter bred, men er ombygd flere ganger. Midt i huset er en stor gjennomgående gang. Fra gangen fører dører inn til de tilstøtende rom, og en trapp fører opp til loftet og endegavlsværelsene. Hovedbygningen inneholdt ni rom, kjøkken, spiskammer og kjeller.


For øvrig hadde gården bryggerhus, drengestue, skolehus, to stolpeboder stall, fehus, låve, vognskjul, smie og kvernhus. Presten Sinding fikk på 1830-tallet røstet om taket og fjernet svalgangen langs hele østsiden.

DA KLOKKA KLANG: Et av endegavlsværelsene i den gamle prestegårdsbygningen er innredet som et gammelt klasserom. Hit har historielaget invitert skoleklasser for å gi dem en smak av gamle dager. Foto: Anja Lillerud
DA KLOKKA KLANG: Et av endegavlsværelsene i den gamle prestegårdsbygningen er innredet som et gammelt klasserom. Hit har historielaget invitert skoleklasser for å gi dem en smak av gamle dager. Foto: Anja Lillerud

Hagen førte fra hovedbygningens vestside helt ned til sjøen. Der nede ved sjøen lå to store steiner, den ene var påmalt det danske flagg av prestefruen Aagard, som var dansk, og prestefruen Rognaas malte det norske flagg på den andre.

Noen har snakket om en hemmelighetsfull dame som vandrer omkring i prestegården, andre om underlige lysninger i enkelte rom. Det skal ha tilknytning tilbake i presten Abildgaards tid (1805-36). – Vi har selv sittet på styremøte og hørt helt tydelig at noen har gått inn døra og opp trappa. Men da vi gikk for å se etter, var det ingen der, sier historielagets Bjørn Grøstad og Harald Nilsen. En besøkende som mente han så tre personer på en gang, gjenkjente en av mennene på et av bildene som henger nede i en av stuene.

GJENFERD: En av de besøkende på Arestad påstår å ha sett tre gjenferd på loftet. Da han kom ned, pekte han ut en av mennene på dette bildet. – Vi har hørt noen gå opp trappa til loftet, sier Grøstad i historielaget. Foto: Anja Lillerud
GJENFERD: En av de besøkende på Arestad påstår å ha sett tre gjenferd på loftet. Da han kom ned, pekte han ut en av mennene på dette bildet. – Vi har hørt noen gå opp trappa til loftet, sier Grøstad i historielaget. Foto: Anja Lillerud

I 1970-årene ble det bygd ny prestebolig like nord for kirken istedenfor å restaurere den gamle sogneprestboligen.

 

Kilde: Aremark historielags tekst om Arestad.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Halden Arbeiderblad, og ligget på deres nettsider www.ha-halden.no sommeren 2016