Nytt liv for veiter og gårdsrom

Vitalisering av den "glemte delen av byen" i Trondheim

#

En  by består ikke bare av hovedgater og signalbygg. Veitene og de gamle bakgårdsmiljøene i Mitdbyen i Trondheim henger sammen både karakter- og bruksmessig. De utgjør hovedelementer i et felles kulturmiljø. Et glemt og forsømt miljø - men det var før vitaliseringsprosjektet startet i 2017!

Sommeren og høsten 2016 gjennomførte Byantikvaren et registreringsprosjekt over veiter og gårdsrom i Midtbyens nordøstre del, i området som er kjent som Nerbyn. Hovedmålet for prosjektet er å synliggjøre og vitalisere noe av det mest vesentlige og særpregede ved det historiske sentrum av Trondheim, byens veiter, gårdsrom og lave tre- og murhusbebyggelse. Gjennom å gjøre enkle tiltak og formidling for allmennheten og eiere ønsker vi å bidra til å gjøre denne delen av Midtbyen mer attraktiv. En viktig suksessfaktor i prosjektet er godt samarbeid med eierne og næringsdrivende i området. Gjennom fysiske tiltak, både midlertidige og permanente, bidrar prosjektet til å synliggjøre veitene og gårdsrommene som attraktive, levende og tilgjengelige byrom i sentrum.

Pissveita før sept2016

Pissveita før september 2016. I forkant av Kulturnatt så flere huseiere dagen som motivasjon til å istandsette egen fasade og fjerne tagging. Tiltaket hadde enorm virkning på det helhetlige inntrykket i veita, og det har kommet svært lite tagging i ettertid. Foto: Byantikvaren i Trondheim

Viktig del av "historiske Trondhjem" 

"Veitene har fra gammelt av vært viktige ferdselsårer i byen. Frem til reguleringen i 1681 var flere av dagens veiter sentrale gater. Etter Cicignons regulering ble veitenettet i stor grad opprettholdt, og også videre utbygget - fordi disse smågatene var helt nødvendige som adkomster til kvartalenes indre.

De førende klasser bygde gjerne sine paleer ut mot hovedgatene, mens det inne i veitene ble plass til vanlige byborgeres vesentlig mindre boliger. Gårdsbebyggelsen fra tiden før ca 1850 består av bolig- og uthusfløyer som helt eller delvis omslutter et firkantet gårdsrom.

Dette er ett av de aller vesentligste karaktertrekkene i det vi gjerne kaller det "historiske Trondhjem" og utgjør sammen med veitene en finmasket struktur som står i effektfull kontrast til de "Cicignonske" gater med tilstøtende bebyggelse."

Hentet fra Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2013-2025

Taraldsgårdsveita etter juni2018

Etter svært positiv respons på ugressfjerning ble det utvidet til også å omfatte flere veiter. Blant annet her i Taraldsgårdsveita. Dette gjorde en stor forskjell på helhetsinntrykket i veita.

Det skal også gjennomføres linoljemalingskurs i Taraldgårdsveita. Målet er å male 6-8 porter og dører i veita som i dag er hvite eller grå og samtidig formidle viktigheten av fargesetting og også formidle kunnskap innen bruk av linoljemaling. Foto: Byantikvaren i Trondheim

I registreringen av veiter og gårdsrom i 2016 ble det gjort følgende funn: I nordøstre del av Midtbyen er det en stor andel historiske bygårder i tre og mur. Trehusene har rikt detaljerte fasader. Murfasadene har både pussede flater med dekorfelt og malt og umalt tegl. Mange av veitene i området har et vakkert brosteinsdekke. Veitene er rolige med få fotgjengere og omtrent helt uten biltrafikk. Gårdsrommene er i varierende stand og i ulik grad tatt i bruk.

Bygningsvern og transformasjon

Prosjekteringskurset Bygningsvern og Transformasjon blir gjennomført ved NTNU, og tar utgangspunkt i kurset Bygningsdokumentasjon og tilstandsanalyse, som gjorde registreringsrapporter på fire ulike eiendommer i Brattørveita som har utfordringer knyttet til dagens bruk.

Kulturminneforvaltningsstudenter fra Historisk fakultet og arkitektstudenter fra Fakultet for teknologi utarbeidet fem utfyllende rapporter som inneholder fasadetegninger, plan og snitt, dokumentasjon og tilstandsanalyse, samt en vurdering på bygningene relatert til arkitektoniske og antikvariske verdier.

Kurset gir rom for fri prosjektering for ny bruk, transformasjon eller tilbakeføring av de registrerte bygningene. Kurset resulterte i 16 ulike prosjekter som omhandlet alt fra detaljering av fasadereparasjoner, Turistinformasjon, barnehage, prosjektering av Matveit til Kultursenter i Brattørveita, samt ulike løsninger for familieleiligheter.

Alle de fargerike forslagene vil bli samlet i en utgivelse og vil trolig også resultere i en utstilling i Brattørveita.

Fjordgata fasade før

Fjordgata. Et viktig fokus er istandsetting av fasader. Høsten 2017 ble det i samarbeid med prosjektet sendt søknad til Kulturminnefondet for istandsetting av fasaden på Fjordgata 15. Ill: NTNU

Fjordgata studentprosjekt Ørjan Jonassen June Beck

Rapportene utarbeidet av bygningsvern- og kulturminneforvaltningstudentene ved NTNU ble brukt som underlag for søknaden til Kulturminnefondet. Det er et mål at de resterende rapportene skal fungere som underlag for flere søknader i samarbeid med interesserte huseiere. Ill: Studentprosjekt av Ørjan Jonassen og June Beck, NTNU 

Geografisk virkeområde

”Nerbyn” i Midtbyen. Veitene og utvalgte gårdsrom i kvartalene som avgrenses av Fjordgata, Olav Tryggvassons gate, Munkegata og Kjøpmannsgata, alle viktige handlegater i Trondheim. Arbeidsområdet for prosjektet er mindre enn hva kulturminneplanen legger opp til, dels fordi det var behov for en begrensning i registreringsfasen. I prosjektets første år kom det også klare innspill om at det er behov for å ha et begrenset fokusområde. Området er valgt fordi det har komplekse miljøsammenhenger med betydelige kulturhistoriske og antikvariske verdier. Nerbyn er ikke regulert til bevaring gjennom Midtbyplanen, selv om området omfattes av en hensynssone i gjeldende kommuneplan. Dette gjør at viktige kulturminneverdier i større grad er truet her.

Næringsvirksomhet Søndregate - Brattørveita

Eksempel på ulik bruk av næringsfasade (hyblifisering vs næringsvirksomhet). Inngangen til Brattørveita fra Søndre gate. Foto: Ingrid N. Halvorsen

Næringsliv

I enkelte av veitene, særlig i Brattørveita og Taraldsgårdsveita, er det i dag et stort potensial for mer næringsaktivitet, noe som kan bidra til at disse veitene blir mer attraktive og mer brukt. Gjennom prosjektperioden ønsker prosjektet å bidra til at flere av eiendommene på nytt tas i bruk til ulik næringsaktivitet.

Kulturnatt lys Brattørveita

Kulturnatt og lyssetting av Brattørveita september 2017. Lyskunst og belysning bidro til en magisk stemning i veita, noe som var det første eventyret som ble gjennomført av noen andre enn prosjektet. Foto: Ingrid N. Halvorsen

Lyssetting

Mange av veitene i Trondheim er dårlig lyssatt, og enkelte veiter er ikke belyst i det hele tatt. Dette bidrar sterkt til at mange veiter oppleves som utrygge på nattestid og gjennom store deler av vinterhalvåret. Formannskapet har bedt rådmannen om å vektlegge lyssetting spesielt, og det ønsker at fleste mulig veiter som brukes til ferdsel i Nerbyn skal lyssettes. Lyssetting var også et av de viktigste innspillene i prosjektets oppstartsmøte for eiere/næringsdrivende i mai 2017.

Prosjektet har siden oppstart jobbet med å få på plass bedre lys i veitene, og i juni 2018 vedtok bystyret å sette av 2 millioner til et pilotprosjekt. Trollaarmaturen er Trondheims historiske bylykt fra 1920-tallet, og det har i de siste årene blitt utviklet en ny lysskilde til denne lykta, som gir bedre lys. Denne løsningen skal nå testes ut i veitene, og planen er at det før jul skal komme ny, permanent belysning i tre veiter i Nerbyn. 

Tilbakemeldingene fra beboerne og andre som benytter området er at det øker trygghetsfølelsen for de som ferdes i veitene. Lyssettingen fører til økt andel fotgjengere i området og de skaper en tydelig tilknytning mellom de større gatene i byen. Belysningen ble finansiert og prosjektert av prosjektet og montert av Trondheim Bydrift. Flere huseiere bidrar med privat strømtilførsel.

Snarveitskilt blomster juni2018

"Snarveit-skilt"  er en ny oppfinnelse for Midtbyen. Målet med skiltene er å formidle hvor du kommer ved å følge veitene, og er en del av formidlingsmålet ved prosjektet. Her har også skiltet fått selskap av en trivelig blomst. Foto: Byantikvaren i Trondheim

Arbeidet med ny gatebruksplan, avfallsstrategi og lysplan for Midtbyen vil også være sentralt for måloppnåelse for vitalisering av veiter og gårdsrom, det samme vil en vurdering av parkeringspolitikken og uteromskravene for Midtbyen være. Gjennom ny områdeplan vil man også kunne se på hvordan man kan sikre aktivitet og byliv mot viktige veiter, hjørner, gårdsrom og plasser, ved å i større grad styre bruken på førsteetasjenivå. Prosjektet vitalisering av veiter og gårdsrom vil være en fin arena for å få testet ut ulike løsninger på flere av problemstillingene nevnt over, i Nerbyn. Slik kan prosjektet bidra til å finne gode løsninger på generelle utfordringer i sentrum/Midtbyen. 

 

Veitekart Trondheim

I samarbeid med Visit Trondheim ble det utarbeidet et veitekart og veitefoldere på tre språk som informerer om veitenes historie og plassering. Materialet deles ut i turistinformasjoner og i næringsvirksomheter. Ill: Visit Trondheim

Teksten er satt sammen av utdrag hentet fra:

"Vitalisering av veiter og gårdsrom i Midtbyen - Prosjektbeskrivelse"

Klikk på lenken for å laste ned hele prosjektbeskrivelsen.

Les mer om prosjektet hos Trondheim kommune.no/ veiter

Veitekart Trondheim
Vitalisering av veiter og gårdsrom

Prosjektet er et samarbeid mellom Byantikvaren i Trondheim og næringslivet. Målet er å ta i bruk, istandsette og gi liv til veiter og bakgårder i Midtbyen.  Se mer på prosjektets Facebookside