Den lille byen med det store hjertet for bevaring

Kulturmiljøfredning i Skudeneshavn

#

På sørspissen av øya Karmøy ligger Skudeneshavn. Tettstedet ble by under et yrende sildefiske i løpet av 1800-tallet. Den selvvokste bystrukturen fra denne tiden er i dag blant landets best bevarte trehusmiljøer. 

Det skyldes ikke minst engasjerte innbyggere og et nettverk av gode håndverkere. I 2014 satte Riksantikvaren i gang arbeidet med en kulturmiljøfredning av gamle Skudeneshavn. 

Kulturmiljøfredningen i Skudeneshavn

Gamle Skudeneshavn er en selvvokst småby. Husene står tett, omkranset mange trange smug og snodde gater. Bystrukturen har bakgrunn i naturgitte forhold. Fjell og en smal landtunge presset byen sammen. Godt sildefiske og en god havn sørget for ekspansiv utbygging. Rundt 1860 var det omkring 1200 innbyggere i byen, men under sildefisket rykket det inn 20 000 fiskere til byen.

Tilpasset Omgivelsene Kjempe Med Og Ikke I Mot Elementene

Byen omgis av fjell og sjø. Man bygger med elementene og ikke mot dem. Foto: Bygg og Bevar

Kulturmiljøfredningen av Skudeneshavn er delt inn i to soner, A og B. I sone A finner vi den selvgrodde bystrukturen i Gamle Skudeneshavn. Her finnes en blanding av sjøhus, naust, bolighus og handelshus.

Sone B omfatter deler av den nyere byen som vokste frem fra begynnelsen av 1900-tallet. Her er byplanen langt mer kvadratisk og husene planmessig oppsatt. Her finner vi nyere funksjonsbygg som meieri, bank, bokhandel, bad og en gammel telegrafbygning.

I sone B gis det noe større rom for endring av vernemyndighetene, mens det i sone A gjelder strenge antikvariske hensyn.

Når et kulturmiljø fredes er formålet å ta vare på helheten og sammenhengen i et miljø. Fredningen gjelder utvendige arealer og de utvendige delene av bygningene. Omkringliggende miljø skal også bevares, slik som smug, gater og hager. Kulturmiljøfredningen i Skudeneshavn regulerer riktignok hvilke inngrep bygningene kan bli gjenstand for, men den skal ikke være til hinder for ny næring eller endret bruk av bygningene.

Folkebadet

Det gamle badet i sone B er en flott representant for byens funksjonalistiske bygninger. Foto: Bygg og Bevar

Som sjøfartsby har Skudeneshavn fått impulser fra utenlandske kulturstrømninger. Blandet med lokal byggeskikk og målestokk har foreningen mellom lokalt og internasjonalt gitt byen et særpreg. Tilknytningen over havet brakte ikke bare hjem stilimpulser og nye ideer. Et av husene i byen skal sågar være hentet hjem fra Baltikum!

Bebyggelsen i Gamle Skudeneshavn

Det eldste huset i gamle Skudeneshavn er fra 1770-årene, den øvrige bebyggelsen er hovedsakelig reist mellom 1835 og 1865. Etter at silda forsvant i 1870 ble det knapt bygget hus før 1890-årene.

Stil og størrelse på byggene varierer. Utsmykningen på husene er nøktern, unntaket er inngangspartiene som ofte har flotte arbeider på dører og omramming, her finner vi også variert fargebruk. For øvrig er de fleste husene i dag hvitmalte, selv om det opprinnelig har vært andre farger. Fortsatt finnes imidlertid enkelte hus som har hvitmalt fasade mot veien, mens mot bakgården er de røde eller okergule.

Inngangsdør

Påkostet dør og omramming i Skudeneshavn. Foto: Bygg og Bevar

Inngangsdør2

Bebyggelsen har mange likhetstrekk; profilert, høvlet kledning som er satt opp liggende. Ornamentering er holdt til vindus og døromrammingene. Her er døren spesielt vakkert utsmykket. Foto: Bygg og Bevar

Husene er i hovedsak laftet med 3 tommers stokker og panelt. Kledningen er liggende, høvlet og enkeltfalset. I nedre kant av bordene er det gjerne høvlet inn en enkelt profil. Taktekking har tradisjonelt vært uglassert enkeltkrum teglstein, i senere tid har mange hus også hatt tekking av lappskifer. Uthus, naust og sjøhus er oftest reist i grindverk eller tungt bindingsverk.  

Mini-brannbil og varmesøkende kamera

Mange av husene har inngangsdøren plassert på hjørnet av bygningskroppen. Det gjelder både bolighus, butikker og kafeer. De tette gateløpene og høyden på utstikket over inngangsdørene skaper problemer for utrykningskjøretøy. Skudeneshavn har nå fått brannbiler i spesialstørrelse. Likevel må man noen steder justere bygningene så de ikke ødelegges ved en eventuell utrykning.

Hjørnet

Å plassere døren eller et vindu i hjørnet er slett ikke et dumt grep i en tett bebyggelse med smale gater. Foto: Bygg og Bevar

Brann er den største trusselen for tett trehusbebyggelse som i Skudeneshavn. Området overvåkes derfor av varmesøkende kamera og varlingssystemene i byen er koplet mot sentralen. Alt avhenger av kort reaksjonstid skulle noe uheldigvis ta fyr.

Hjørnedøren må justeres slik at brannbilen kommer forbi. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar
Hjørnedøren må justeres slik at brannbilen kommer forbi. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Beboernes arbeid for bevaring

Beboerne i gamle Skudeneshavn har i flere tiår har vært seg bevist bygningene og miljøets kvaliteter. Det er en særegen by, ikke minst fordi innbyggerne har bidratt til at bebyggelsen i årenes løp har gjennomgått få endringer. Originale bygningsdeler er i stor grad bevart eller de er kopiert.

Sjøhus Og Naust Ble Bygget Med Gavlen Mot Sjøen For Å Gi Flest Mulig Tilgang Til Den Gode Havnen

Sjøhus og naust ble bygget med gavlen mot sjøen for å gi flest tilgang til den gode havnen. Sistmann på rekka fikk en langside på kjøpet. Foto: Bygg og Bevar

Bevaring av gamle bygninger krever imidlertid ikke bare engasjement og ansvarsfulle beboere. Det fordrer også kunnskap og tilrettelegging for vern.

Allerede i 1968 hadde foreningen Gamle Skudeneshavn sitt første styremøte. Foreningen la opp til en rekke tiltak som skulle avhjelpe beboerne med bevaring av de gamle bygningene.

På slutten av 1990-tallet opprettet man dessuten et lite antikvarisk verksted sammen med Karmøy kommune. Et verksted som i dag benyttes aktivt av både profesjonelle håndverkere og huseiere.

Her restaureres blant annet vinduer og dører. Det finnes verktøy for å kunne lage kopier av gammel kledning, listverk og andre bygningsdetaljer.

Foreningen har dessuten en liten materialbank med kvalitetsmaterialer som beboerne kan bruke til relevante prosjekter. Innbyggerinitiativet har ført til at gamlebyen i prinsippet har vært forvaltet som fredet lenge før Riksantikvarens kulturmiljøfredning! 

Håndkraft – forum for tradisjonshåndverk

Gamle hus krever løsninger som er i samsvar med husets alder, stil og byggeskikk. Avstanden til dagens byggemetoder og konstruksjoner er stor. Dette har ikke minst kommuneantikvar i Karmøy kommune Lars Tveit har vært opptatt av. Lars som selv er byggmester og yrkesskolelærer begynte allerede på 1980-tallet med kurs i restaurering og bygningsvern.

Lars Tveit

Kommuneantikvar Lars Tveit. Foto: Bygg og Bevar

1997 var et kulturminneår hvor departementet ønsket at alle kommuner skulle forplikte seg til å restaurere et verneverdig hus. På Karmøy ble Gloppehuset i Dalen på Avaldsnes plukket ut som kommunens kulturminne. 

Lars Tveit ble valgt til å lede restaurering og kursing av håndverkerne som deltok. Prosjektet ble finansiert av Riksantikvaren, Antikvarprosjektet i Karmøy kommune, Haugaland Næringsutvikling og Nord-Rogaland prosjekt for skog og utmark.

I alt 15 håndverkere fikk opplæring i tradisjonelt håndverk og bygningsvern i løpet av prosjektet. Arbeidet ble starten på Håndkraft – forum for tradisjonshåndverk. Nettverket ble et samlingspunkt for profesjonelle håndverkere fra hele Haugalandsområdet som jevnlig deltok i kurs, treff og fagturer. I dag deltar ca. 50 tømrere og byggmestre i nettverket. I de senere årene har man jobbet aktivt for også å få unge krefter inn.

Håndkraft 2

Flere av uthusene i Skudeneshavn er grindbygg. Håndkraft - forum for håndverk arrangerer kurs som gir deltakere innsikt i byggemetoden. Her reises en grind. Foto: Bygg og Bevar

Nettverket har hatt stor betydning for arbeidet på de gamle bygningene i Skudeneshavn og hele Haugaland. Initiativet bør være til etterfølgelse også for andre deler av landet. 2013 fikk Lars Tveit byggebransjeprisen under ByggArena for sin innsats for bygningsvern og kulturminner.

Steinhuset

Fantastisk kombinasjon av tegl, naturstein og værgrånet kledning! Foto: Bygg og Bevar

Håndkraft – forum for tradisjonshåndverk på Haugalandet

Adresse: Rådhuset, Statsråd Vinjes gate 25, 4250 KOPERVIK

Museet i Mælandsgården
52 84 54 60
Holmen 16
4280 SKUDENESHAVN