Her finner du gamle bøker om håndverk

- gratis på Nasjonalbiblioteket

Fra Theodor Broch - Lærebog i Bygningskunsten fra 1848

Nasjonalbiblioteket er landets hukommelse. 2006 startet biblioteket arbeidet med å digitalisere deler av samlingen. Både bøker, fotografier og filmer er nå tilgjengeliggjort for allmennheten. Mange interessante bøker om håndverk, verktøy og husbygging er allerede digitalisert. Vi har laget en oversikt over noen av dem.   

Gamle bøker om husbygging og håndverk kan være gode kilder til eldre tiders materialbruk, håndverksteknikker og stilhistorie. Forfatterne av de eldste bøkene har gjerne militær bakgrunn, mens fra forrige århundre skifte tar håndverkerne mer og mer over forfatterrollen.

Det er ikke alltid de tidligste bøkene gir et godt bilde av hvordan håndverket ble utøvd i landet. Som oftest var forfatterne mer opptatt av nyvinninger fra kontinentet enn av lokal byggeskikk og teknikk. Mange av forfatterne med militær bakgrunn var nok heller ikke vant til å utøve håndverk selv. Noen ganger kan vi rent av mistenke at forfatterne ikke helt har satt seg inn i alle forhold knyttet til teknikk og verktøy. Vi må ha dem unnskyldt for de første bøkene har ambisiøse formål, de beskriver alt fra brobygging, festningsverker, veibygging, husbygging, fundamentering m.m.  

Det moderne bad. Fra Andreas Bugge, Husbygningslære (1921)
Det moderne bad. Fra Andreas Bugge, Husbygningslære (1921)

Når håndverkerne og fagspesialistene omkring århundreskiftet tar pennen fatt blir bøkene spisset. Da dreier de seg som regel om et fagfelt. På denne tiden har også rørlegger- og elektrikerfaget kommet på banen og vi får innsyn i de første tekniske og sanitære anlegg. Samtidig kommer det en rekke bøker ment for den praktiske husfader eller kanskje hans sønn. La oss bla om! 

 

Militærmannen Theodor Broch var mellom 1845-61 lærer ved Den militære Høiskole, blant annet i befestnings- og bygningskunst. Karrieren nådde toppen da han ble generalmajor og sjef for Ingeniørbrigaden i 1861. Boken Lærebog i bygningskunsten skal være den første boken om emnet i Norge. Den ble utgitt i 1848 i to bind, hvorav Planer til Lærebog i bygningskunsten inneholder illustrasjoner og bind 2 tekst. Broch fikk offentlige stipendier for å reise rundt i Europa å studere militær byggekunst, noe som også preger verket. 

Planer for lærebog 1.jpg

Forsiden til det som regnes som det første læreverket i hubyggingskunsten. Theodor Broch: "Lærebog i bygningskunsten" (1848). Nasjonalbiblioteket.

 

Arkitekt Andreas Bugge var blant annet professor ved Norges Tekniske Høyskole i faget bygningslære i perioden 1910-1929. I 1918 kom han med boken med den lange tittelen: Husbygningslære: Murmaterialer, Murkonstruktioner, Træmaterialer, Trækonstruktioner, Jernkonstruktioner m.v., Statik, Byggeledelse, Helse- og Transportindretninger   

Andreas Bugge husbygningslære 1918.JPG

Andr. Bugge: "Husbygningslære: Murmaterialer, Murkonstruktioner, Træmaterialer, Trækonstruktioner, Jernkonstruktioner m.v., Statik, Byggeledelse, Helse- og Transportindretninger" (1918). Nasjonalbiblioteket 

 

Edvard Kolderup hadde også bakgrunn fra forsvaret. Som sin forgjenger Borch var han lærer ved den militære høiskole. Kolderup har hatt en stor produksjon - her er et lite utvalg: 

Haandbog i Husbygningskunst fra 1891

Tømmerforbindelser og murforband 1896

Grundundersøgelser og fundamenteringsarbeider paa land og under vand for alle slags byggearbeider 1894

Kolderup Haanbog i husbygning.jpg

Edvard Kolderup: "Haandbog i Husbygningskunst" (1891). Nasjonalbiblioteket.

Kolderup tømmerforindelser og murforband.png

Edvard Kolderup: "Tømmerforbindelser og murforband" (1896). Nasjonalbiblioteket

Kolderup fundamenteringsarbeider.jpg

Edvard Kolderup: "Fundamenteringsarbeider paa land og under vand for alle slags byggearbeider" (1894). Nasjonalbiblioteket

 

Også bygdene måtte etterhvert få en beskrivelse av bygningskunsten - Slik skal det gjøres! Unnsetningen til de som egentlig alltid hadde bygget selv kom fra Landbruksingeniør G. Tandberg ved boken: Kortfattet veiledning i bygningsvæsen på landet fra 1901.

G Tandberg Bygningsvesen på landet 2.JPG

G. Tandberg: "Kortfattet veiledning i bygningsvæsen på landet" (1901). Nasjonalbiblioteket.

G Tandberg Bygningsvesen på landet 1.JPG

Eksempler på gode bygningstyper på landets gårder. G. Tandberg: "Kortfattet veiledning i bygningsvæsen på landet" (1901). Nasjonalbiblioteket.

 

Malermester H. P. Hofseth har skrevet en rekke lærebøker innenfor malerfaget, blant annet klassikeren Fagbok for malere. I nettopp den boken kom han med det lettere ironiske hjertesukket: Det er ingen sak å male – fordi folk tror de er malere." For å male, det er noe vi alle gjør, det er å pensle farge på en vegg. Her tar vi imidlertid med boken Yrkeslære for malere som han skrev med  P. A. Ruud-Johansen. Boken ble utgitt i 1936

yrkeslære for malere ruud og hofseth.JPG

P. A. Ruud-Johansen og H. P. Hofseth: "Yrkeslære for malere" (1936). Nasjonalbiblioteket

yrkeslære for malere ruud og hofseth1.JPG

Et lite utvalg av malerens verktøykasse. P. A. Ruud-Johansen og H. P. Hofseth: "Yrkeslære for malere" (1936). Nasjonalbiblioteket

 

Det var imidlertid ikke bare yrkesmalere som skulle læres opp, også hvermandsen skulle male.. kanskje er det her hjertesukket fra Hofseth har sin bakgrunn? I 1928 kom Johs. Strandli med boken Malerbok for alle hjem

malerbok for alle hjem Strandli.JPG

Johs. Strandli: "Malerbok for alle hjem" (1924). Nasjonalbiblioteket. 

malerbok for alle hjem Strandli1.JPG

Oppskrifter fra Johs. Strandli: "Malerbok for alle hjem" (1924). Nasjonalbiblioteket

 

Maler M. Amundsen hadde da allerede i 1902 skrevet en bok for "gjør det selv markedet" Malerbog for hvermand - Efter den ældre og nyere methode– gitt ut på eget forlag 1902

Malerbog for hvermand.png

M. Amundsen: "Maler-bog for hvermand. Efter den ældre og nyere Methode" (1902). Nasjonalbiblioteket

 

Rørleggermester Carl Martin Mathiesen utga i 1924 boken Træk av rørlægger haandverkets historie. Den nye teknologien var allerede jubileumsverdig..

Rørlegger.jpg

C. M. Mathiesen: "Træk av rørlæggerhaandverkets historie" (1924). Nasjonalbiblioteket

 

Elektrofaget fortjente kanskje mer enn noe annet en lærebok, for sikkerhetsskyld. M. Grundt og R. Schøyen utga i 1902 boken Elementær elektroteknik – Lærebog for tekniske elementærskoler og haandbog for elektrikere

elektro.JPG

W. M. Grundt og R. Schøyen: "Elementær Elektroteknik. Lærebog for tekniske elementærskoler og haandbog for elektrikere" (1902). Nasjonalbiblioteket.

 

Barnas oppdragelse skulle bestå av praktisk lærdom i teoretisk form..det mente i alle fall Aschehoug & Co. Så kan vi lure på hvor mange smågutter som egentlig bygde etter eksemplene fra denne boken. Haandverksbog for smaagutter – Haandbog for husflidskoler og hjemmet fra så tidlig som 1874.

haandverk for smaagutter.JPG

E. Barth og W. Niederley: "Haandværksbog for smaagutter" (1874). Nasjonalbiblioteket. 

haandverksbog for smaagutter.JPG

Episentret for barnas aktiviteter. E. Barth og W. Niederley: "Haandværksbog for smaagutter" (1874). Nasjonalbiblioteket. 

 

Forstmann Sønnik Andersen arbeidet for å bedre skogsarbeidernes levevilkår og kosthold. I 1937 ble han ansatt i en nyopprettet stilling som arbeidsinspektør i skogbruket. Senere ble han utnevnt til byråsjef i Skogdirektoratet, hvor han i 1958 ble underdirektør. I 1941 utgav han boken "Håndbok for huggere" som med tiden har blitt en klassiker. Den tar for seg et bredt spekter av skogsarbeiderne hverdag. Ikke minst verktøyet de arbeidet med.  

håndbok for huggere.JPG

Sønnik Andersen: "Håndbok for huggere" (1936). Nasjonalbiblioteket. 

håndbok for huggere2.JPG

Fremgangsmåter ved smiing av øks og ulike norske øksetyper. Sønnik Andersen: "Håndbok for huggere" (1936). Nasjonalbiblioteket.