Bensinstasjonen – mye mer enn bensin

#

Bensinstasjoner handler om neonfarger som lyser opp i mørket, om standarddesign og stramme former, om knutepunkter og sosiale møtesteder, om fristende boller, brus og blader, om hestekrefter. Og ikke minst om å være underveis.. 

Med bilens gjennombrudd på 1920-tallet fulgte ikke bare en storstilt utbygging av veinettet. Langs veiene, både på bygda og i byene, dukket også den ene bensinstasjonen etter den andre opp.

 

Fra enkel håndpumpe til standarddesign og storkiosk

De første bensinstasjonene var svært enkle. De besto som regel bare av et fat, en håndpumpe og kanskje et lite skur der de som betjente pumpa kunne trekke seg tilbake.

Senere ble både stasjonene, tilbudet og vareutvalget utvidet, standarddesign utviklet og bensinstasjonene ble etter hvert til de storkioskene vi kjenner i dag – der pølser og brus kanskje er vel så viktige «drivstoff» som bensin og diesel.

 

Her kan du se en liten historisk bildekavalkade av utvalgte bensinstasjoner fra ulike steder i Norge.

Foto Øystein O Jonsjord Norsk Industriarbeider museum.JPG

Foto fra 1939: Øystein Olsson Jonsjord, Norsk Industriarbeidermuseum, via Digitalt Museum

Beliggenhet – alfa og omega. I en tid da bilen på langt nær var allemannseie, hadde beliggenheten alt å si for oljeselskapene i kampen om kundene. Bensinpumper ved landhandlere, som her ved Austbygde Samvirkelag i Telemark, var derfor ikke et uvanlig syn i den første fasen av bensinstasjonens historie. Her var jo kundegrunnlaget allerede lagt.

 

Lars Hilles gate 27 i Bergen, Hordaland

 

Bergen bensinstasjon Foto Arve Kjersheim, Riksantikvaren.jpg

Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren

Pumpetaket. Mens håndpumpa var det sentrale elementet under åpen himmel på tunet, fortauet eller utenfor landhandleren i starten, kom pumpene snart under tak og stasjonen som konsept ble utviklet. Denne bensinstasjonen ble åpnet i Lars Hilles gate 27 i Bergen i 1928 og var i drift fram til 1998. I 2005 ble den gjenåpnet, denne gang som bensinstasjonsmuseum, etter at den var blitt ført tilbake til sitt opprinnelige utseende på dugnad.

Logo RA-gull kopi.jpg
Riksantikvaren

Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for Klima- og Miljødepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken.

Klikk her for å gå til Riksantikvarens hjemmeside

Norsk folkemuseum, Oslo (kopi av bensinstasjon fra Holmestrand, Vestfold)

 

Norsk-Folkemuseum.jpg

Foto: Chris Nyborg (CC BY-SA), via lokalhistoriewiki.no

Små estetiske perler langs veiene. De første bensinstasjonene så nærmest ut som små templer med klassiske motiv som søyler og valmet tak. I Holmestrand var en slik stasjon i drift fra 1928 til 1968. I dag finnes en kopi av den på Folkemuseet i Oslo.

Mosjøen, Nordland

 

Mosjoeen_bensinstasjon.jpg

Foto: Guri Dahl

Fra klassisisme til funksjonalisme. På 1930-tallet ble funksjonalismen den dominerende stilen innen arkitekturen. Dette satte også sitt preg på bensinstasjonene. Bensinstasjonen i Mosjøen fra 1933 er et typisk eksempel på den såkalte «funkis-stilen», med store flater, rette linjer, flatt tak og enkle vinduer.

 

Borgheim på Nøtterøy, Vestfold

 

Noetteroey_bensinstasjon.jpg

Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren

Grimsbu i Folldal, Hedmark

 

Grimsbu-i-Folldal_bensinstasjon.jpg

Foto: Mari Mette Eriksen

Fra «new look» til «old look». Design, form og farge var (og er) en viktig del av oljeselskapenes merkevarebygging. På 1950-tallet introduserte det britiske oljeselskapet British Petroleum (BP) begrepet «new look». Dette innebar strenge krav for deres stasjoner over hele verden om alt fra utformingen av bokstavene til detaljerte anvisninger om fargevalg på pumper og stasjonen.

Kom en forbi en av bensinstasjonene på bildene over fra Nøtterøy eller Folldal (begge fra midten av 1950-tallet), skulle det ikke være tvil om hvilket selskap som stod bak. I dag har begge bensinstasjonene fått sitt gamle BP-utseende tilbake etter initiativ fra lokale entusiaster.

Skjolden i Luster, Sogn og Fjordane

 

Skjolden_bensinstasjon.jpg

Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren

Den enes død, den andres brød. Skjolden bensinstasjon fra 1956 ble tegnet av arkitekt Fr. Theodor Olsen som en standardstasjon for BP. Da veien ble lagt om gjennom Skjolden sentrum, ble kundegrunnlaget svekket og stasjonen ble lagt ned. En liknende skjebne har også mange andre bensinstasjoner opplevd. For andre igjen kunne nye veier og trafikkmønstre bety nye muligheter for nye stasjoner.

Tullinløkka, Oslo

 

Oslo_bensinstasjon.jpg

Foto fra 1957: Leif Ørnelund (CC BY-SA), Oslo Museum, via oslobilder.no 

Som hentet ut av en amerikansk film? Det er ikke bare navnet og den estetiske utformingen til denne Caltex-stasjonen (California Texas Oil Company) på Tullinløkka i Oslo som gir assosiasjoner til USA. I likhet med «The American Dream» var også bilene og bensinstasjonene symboler på frihet, mobilitet og framskritt. Og inne på denne stasjonen var det helt sikkert mulig å få tak i en iskald Cola og andre amerikanske merkevarer.

Egersund, Rogaland

 

Egersund_bensinstasjon.jpg

Foto: ukjent (CC BY), Statsarkivet i Stavanger, via Arkivverkets digitale fotoarkiv

Fritt bilsalg. Høsten 1960 ble bilsalget fritt i Norge. Det betydde at en kunne kjøpe bil uten tillatelse fra myndighetene. Etter hvert innebar dette også flere biler på norske veier og bedre tilbud på bensinstasjonene i takt med økt etterspørsel. På denne bensinstasjonen i Egersund er det tydelig at verkstedet utgjør en sentral del av virksomheten. Kanskje til og med sjefen sjøl bodde i etasjen over?

Stamsund i Lofoten, Nordland

 

Stamsund_bensinstasjon.jpg

Foto fra 1980: Trond Taugbøl, Riksantikvaren

Norol i rødt, hvitt og blått. Det skulle ikke være noen tvil om den nasjonale tilhørigheten til Norol-stasjonene, som denne i Stamsund i Lofoten.

Oslo

 

Shell_stasjon-i-Oslo.jpg

Foto: Atelier Rude (CC BY-SA), Oslo Museum, via oslobilder.no

Storkiosken har kommet for å bli. Da dette bildet av en Shell-stasjon i Oslo ble tatt rundt 1980, hadde bensinstasjonene blitt storkiosker og selv de mest ihuga pølsemotstanderne hadde begynt å selge pølser.

 

Førde, Sogn og Fjordane

 

Bensinstasjon-i-Foerde.jpg

Foto: Guri Dahl

To gode naboer – eller bitre konkurrenter side om side? For oljeselskapene gjaldt det å slå seg ned på de viktige trafikknutepunktene. I Førde ser det ikke ut til å være tvil om dette punktets strategiske betydning.

Bø i Telemark

 

Boe-i-Telemark_bensinstasjon.jpg

Foto: Guri Dahl

Rånekultur. Bensinstasjonene er viktige møtesteder, også for rånerne. Denne bensinstasjonen ligger langs en av landets «rånegater» – Bøgata i Bø i Telemark. Her har nok mange rånere vært innom, på vei oppover eller nedover gata.

 

Kilder og relevante lenker:

 

Denne artikkelen ble første gang publisert hos Riksantikvaren27.09.2016 09:32 endret 06.10.2016 16:24