Restaurere, rehabilitere eller bare pusse opp?
I dagligtalen omtaler vi arbeid på eldre bygninger med ulike begreper, som regel uten at det skaper problemer. Opprinnelig er imidlertid ordene strengt avgrenset. Her gir vi deg en kort forklaring på hvordan begrepene benyttes i kulturminnevernet.
Anlegg: Betegnelsen brukes innen kulturminneforvaltningen om en gruppe bygninger med tilhørende areal, for eksempel gårdsanlegg, byanlegg eller fabrikkanlegg. Det brukes også om byggverk og konstruksjoner som ikke nødvendigvis inkluderer bygninger, for eksempel vei, bro, tunnel eller grøntanlegg. Når det gjelder arkeologiske kulturminner ligger anlegg ofte under markoverflaten.
Antikvariske retningslinjer: Retningslinjer som skal følges ved tiltak på vernete kulturminner. De kan være overordnete og generelle, og/eller utformet spesielt for hvert enkelt kulturminne. Retningslinjene kan for eksempel innebære krav om bruk av tradisjonelle materialer, utførelser og teknikker og bruk av håndverkere med kunnskap om arbeid med vernete kulturminner. I tillegg kan det være begrensninger på hva som kan skiftes eller fjernes fra kulturminnet.
Autentisitet: Brukes om et objekts grad av ekthet og/eller opprinnelighet. Autentisitet må alltid sees i forhold til noe, for eksempel tidsperiode, stilart, materialbruk eller byggemåte.
Fredet kulturminne: Er den strengeste form for vern. Fredning innebærer at inngrep/endringer må godkjennes av myndighetene. Lovene som benyttes i dag ved fredning av kulturminner, er kulturminneloven og svalbardmiljøloven.
Immateriell kulturarv: Betyr praksis, framstillinger, uttrykk, kunnskap og ferdigheter. For kulturminneforvaltningen er den immaterielle kulturarven knyttet til det vi ikke kan ta på ved et kulturminne. Dette gjelder for eksempel tro, tradisjoner, sagn og hendelser.
Istandsetting: Reparasjonsarbeid for å bringe en bygning, del av en bygning eller et annet objekt opp på et ordinært vedlikeholdsnivå, slik at bare vanlig vedlikehold vil være nødvendig senere. En antikvarisk istandsetting innebærer at reparasjonen baseres på bruk av materialer og teknikker tilpasset bygningens eller anleggets egenart.
Prosessuell autentisitet: Håndverkere anvender opprinnelige håndverksteknikker, verktøy, tilvirkningsmåter og materialer. Dette er en metode som brukes både for å lære mer om selve kulturminnet og for å ivareta håndverkskompetansen, slik at en bedre kunne ta vare på lignende bygninger eller konstruksjoner.
Rehabilitere: Istandsettelse av en bygning for nåtidig formål og/eller for å rette på forsømt vedlikehold.
Restaurere: Restaurering betyr å helt eller delvis tilbakeføre en bygning eller gjenstand til en tidligere tilstand. Ved restaurering må man velge hvilket tidspunkt kulturminnet skal tilbakeføres til. Det kan være slik det var da det ble laget eller oppført, slik det var på et senere tidspunkt eller en kombinasjon av ulike stadier.
Utbedring: Er istandsettelse, modernisering eller forbedring av teknisk standard i en bygning. Det sier ikke nødvendigvis noe om at det foreligger et ønske om å bevare. Begrepet ble opprinnelig innført av Husbanken og kommunaldepartementet som et boligpolitisk uttrykk.
Vernet kulturminne: Et kulturminne som er vernet ved lov eller andre virkemidler. De viktigste lovene er kulturminneloven, plan- og bygningsloven, kirkeloven, svalbardmiljøloven og naturmangfoldloven. Andre virkemidler for vern er statlige verneplaner, kirkerundskrivet, avtaler, listeføring, tilskuddsordninger med mer.
Kilde: Riksantikvaren