Fortidsminneforeningen
I front i kampen for å verne norsk kulturarv
De fleste sier Fortidsminneforeningen, eller synes det er langt og forkorter til bare Foreningen. men visste du at det hele og fulle navnet egentlig er: Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Så har de holdt på siden 1844 også. Og det de har fått til er ikke mindre enn imponerende!
Uten Fortidsminneforeningen hadde vi kanskje ikke hatt stavkirkene - og mange andre bygningsskatter vi er svært stolte av i dag. Fortidsminneforeningen ble stiftet i 1844, og er en av verden første organisasjoner for kulturminnevern. Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring ble stiftet i 1844 av norske kunstnere, som på studieturer i bygder og dalfører hadde «oppdaget» den norske kulturarven. I en nasjon i støpeskjeen tok foreningen oppgaven med å ta vare på den eldre bygningshistorien.
Maleren J.C. Dahl (1788-1857) kjent for bla "Birk i storm" og "Frogner hovedgård" var en av dem som tidlig ivret for å berge de falleferdige og rivningstruede stavkirkene. For å vekke forståelse for saken internasjonalt utga han i 1837 plansjeverket " Denkmale einer sehr ausgebiltdeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens". Han argumenterte også for å restaurere Nidarosdomen i Trondheim og Håkonshall i Bergen.
Tidlig i media
Det var kunstnere som etter studiereiser rundt om i landet fikk øynene opp for den gamle bygningsarven, sett gjennom datidens romantiske blikk. 17. mai 1844 ble invitasjonen til å stifte en av verdens første organisasjoner for kulturminnevern trykket i Morgenbladet. Det formelle var i orden 16. desember samme år. Den første Direktion hadde kong Oscar I som beskytter. I styret satt malerne Joachim Frich og Adolph Tiedemand, arkitekten Johan H. Nebelong, kammerherre Christian Holst og formann var historieprofessor Rudolf Keyser.
Den første "Riksantikvar"
Fart i sakene ble det først dag juristen Nicolay Nicolaysen ble formann i 1851. Medlemsmassen var liten, og økonomien deretter. Nicolaysen søkte om offentlige tilskudd og fra 1860 ble han ansatt som foreningens antikvar lønnet av staten.
Berget stavkirkene
Kirkeloven av 1851 påla kommunene å ha kirker som kunne romme 30 % av innbyggertallet. De gamle og upraktiske kirkene ble revet, eller sto til forfalls, og nye bygget. For å berge stavkirkene måtte foreningen kjøpe dem og ta over ansvaret for restaurering og vedlikehold. Dette var også tilfelle med flere andre truede eiendommer og slik kom denne bygningsarven i Fortidsminneforeningens eie. I dag eier foreningen ca 40 eiendommer; åtte stavkirker, fire steinkirker, fire klosterruiner fra middelalderen, villaer mfl.
Foreningen drev også arkeologiske utgravninger og innsamling av oldsaker til fem arkeologiske museer plassert rundt om i landet. Etter 1905 kom "lov om fredning og bevaring av fortidslevninger" og kulturminnene fra før reformasjonen ble statens ansvar.
Vaktbikkje
De sier selv de skal være en "vaktbikkje" med "formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse". Dette målet jobber de for å nå gjennom forvaltningen av egen eiendomsmasse, og arrangere kurs både i praktisk og teoretisk kulturminnevern for huseiere og håndverkere. Foreningen har laget informasjonshefter med gode råd for restaurering, og gir ut medlemsblad lokalt og sentralt i tillegg til en årbok. I media er Fortidsminneforeningen en ivrig stemme for vern av kulturhistorisk viktige bygninger og bygningsmiljø, spesielt der disse er rivningstruet eller er offer for spekulativt forfall.
