Områdebeskrivelse og historikk

Opprinnelsen for området er tidligere Elgeseter gård, også kalt Vollan etter dens plassering på vollene ved Nidelva, der hovedbygningen fra tidlig 1800-tall i dag er å finne i Klostergata 1. Gården var opprinnelig Elgeseter gods sin hovedgård, og ble etter reformasjonen omgjort til krongods, før den på 1600-tallet kom i privat eie. Eiendommen ble etter hvert delt, og utparselleringer fra Elgeseter gård skjøt virkelig fart fra eierskiftet i familien Klingenberg i 1796. Gården ble i 1850 kjøpt av Trondheim kommune, og videre brukt som tvangsarbeidsanstalt og kvinnefengsel. Den kommunale virksomheten ble lagt ned i 1910, og bygningen har siden vært bolig.

Området som dekker dagens hensynssone ble ved opprettelsen av Strinda formannskapsdistrikt i 1837 en del av dette. I 1864 ble området vest for Vollabakken igjen ført tilbake til Trondheim kommune, før resten av området ble innlemmet i 1893.

Vest for våningshuset på Vollan ble Vollan kretsfengsel etablert etter at Søndre Trondhjems amtskommune kjøpte tomten i 1861. Fengselet ble under krigen brukt av okkupasjonsmakten. Bygningen ble revet i 1972. Vollan fordelingsstasjon ble, som TEVs første, bygd i 1910-11, Statsarkivets bygg stod ferdig i 1927, og Studentersamfundet i 1929. Elgeseter gamle kirkegård ligger i det sørvestlige hjørnet av dagens parkområde.

Boligområdet Grensen ble skilt ut fra Gløshaugen østre i 1875, og har fått navnet etter den tidligere grensen mellom Trondheim og Strinda. Grensesteinen står fortsatt foran Vollan gård, der bygrensen før 1892 gikk tvers gjennom huset. Husrekken lengst sør i Grensen, bestod i utgangspunktet av seks hus; nummer 13 til 18, og ble trolig oppført i 1872/73. De resterende husene i Grensen, altså nummer 6 til 12, ble bygd i 1890-92. Det samme gjelder for bygningene i Høgskoleveien, da kalt Høgskolebakken.

Kulturhistoriske verdier

Området har en lang historie med utgangspunkt i Elgeseter gård, der vi i dag også finner det eldste bygget. Trehusbebyggelsen i Grensen er fra slutten av 1800-tallet. Likevel er noen av bygningene som er klassifisert med høyest antikvarisk verdi også de nyeste. Dette området er derfor et eksempel på at det ikke er aldersverdien alene som avgjør den antikvariske verdien. Her er det området i sin helhet som institusjonsmiljø, delvis tilknyttet NTNU Gløshaugen, med grøntarealer og markante og særpregede enkeltbygg som gir hele miljøet verdi.

Bygningene i området preges av ulike stilarter, der man kan finne elementer både fra sveitser - og jugendstil, empire, nyklassisisme og funksjonalisme. Byggene som er eller har vært i offentlig eie ser ut til å være i god stand med originale fasader, og bør bevares slik.

En del av husene i Grensen bærer preg av forfall, og andre er vesentlig ombygd, men fortsatt finnes det bygninger som har mye av sitt opprinnelige preg intakt. Flere av disse har nydelig utført detaljering som bør ivaretas, og det er viktig å ha fokus på at det kun byttes ut bygningsdeler der det er nødvendig.