Områdebeskrivelse og historikk

På Øvre Rosenborg, øst for Kristiansten festning ligger et stort område med firemannsboliger. Rosenborg ble eget bruk etter at Bakke gård var blitt delt i to ved et arveskifte i 1825. I 1884 ble Rosenborg gård kjøpt av utbyggere og dette ble starten for den nye bydelen Østbyen.

Det vi i dag kjenner som Møllenberg/ Rosenborg var delt i to av kommunegrensen mellom Trondheim og Strinda. I 1893 kom en byutvidelse og da ble hele Rosenborg innlemmet i byen.

I etterkant av første verdenskrig rådde økonomisk krise rundt i verden. Det var høy arbeidsledighet, spesielt blant bygningsarbeidere som i Trondheim utgjorde den høyeste andelen av arbeidsledige. Den økonomiske depresjonen mobiliserte arbeiderbevegelsens kreative krefter, som snart begynte å interessere seg for sysselsettingstiltak der organisert boligbygging var en av mulighetene.

Dette skulle gi synergieffekter. Den første var å fjerne bolignøden, videre å sysselsette de arbeidsledige, mens det tredje momentet var å opprette arbeiderstyrte produksjonsbedrifter basert på et kooperativt grunnlag.

Bygningene som utgjør hoveddelen av området, ble bygd av Trondhjems Kooperative Bolig- og Byggeselskap (TKB) fra 1922 og utover mot 1928. Arkitekten var den da nyutdannede Trygve Olavsson Klingenberg, som var utdannet ved NTH. Kooperativet ble opprettet i 1921, og opererte i starten selv som entreprenører, innkjøpslag og produsenter av bygningsdeler.

De første boligene til TKB var Holbergs gate 42, 44, 46 og Bjørnsons gate 3 og 7. Særegent for disse boligene er at hver leilighet har egen trapp fra kjeller til loft, samt hver sin inngangsdør i første etasje. Dette ble i sin tid betegnet som en unødvendig luksus og sløsing av areal og materialer i etterkant av første verdenskrig.

Området preges av frittliggende firemannsboliger med treroms leiligheter, uført i et nyklassisistisk formspråk. Husene er konstruert i tre, med to fulle etasjer og saltak med skifer. Nærmere festningen ligger en annen gruppe med 11 firemannsboliger, oppført av Byggeselskapet av 1917. Dette var opprettet av Trondhjems mekaniske verksted mfl. for å bygge funksjonær- og arbeiderboliger. Utbyggingen foregikk i hovedsak fra 1918 til 1921.

Kulturhistoriske verdier

Området ble under stadsarkitekt Sverre Pedersen regulert til boligområde i 1919. Pedersen hadde i starten av sin karriere som byplanlegger en forkjærlighet til datidens vinnende ideal, hagebyen.

I sine første reguleringer brøt han med idealet om å anlegge gater i det klassisistiske rutenettsystemet, noe som hadde vært gjeldende praksis i Trondheim siden Cicignons byplan fra 1681. Før 1919 hadde Pedersen regulert Lillegården hageby på Singsaker. Nå hadde han fått anledning til å prosjektere et større område på Rosenborg, som i dag står igjen med følgende signaturkvaliteter etter Pedersen:

I hver regulering skulle et lokalt særpreg og tradisjon uttrykkes. Terrengets egenskaper og formmuligheter skulle utnyttes best mulig og konkret avspeiles i reguleringsplanen. Tekniske og funksjonelle forhold skulle samles i en fast arkitektonisk komposisjon og kronen på verket, den nyvinnende firemannsboligen skulle være en gjennomgående hustype.

På Trondheim Kooperative Boligselskap sine bygninger er kun et fåtall eksteriørmessige endringer foretatt. Gjennomgående oppgraderinger har vært utbedringer av inngangspartier, utskiftinger av ytterdører og skifte av vinduer. I utbedringene har man lagt vekt på å kopiere det opprinnelige utseendet.

Fasadene med det karakteristiske tømmermannspanelet er bevart, vinduenes form, oppdeling og plassering er den samme som ved oppførelsen. TKBs bebyggelse har fortsatt det meste av sitt opprinnelige preg i god behold.

Hensynssonen består av fire kvartaler, hvorav de to største utgjør selve TKBs område. I klassisistisk stil og med inspirasjon fra den trønderske boligbyggeskikk lot kooperativet oppføre til sammen 21 hus, hvorav tolv av type firemannsbolig og resterende ni som tomannsbolig. I dag er området svært unikt i vernesammenheng; det utgjør et samlet bygningsmiljø og er et godt bilde av tidlig mellomkrigs sosial boligbebyggelse. Det tillegges at bebyggelsen er bevart med relativt få endringer av fasader, samtidig som områdets grønne lunger midt i kvartalene er opprettholdt. Tilsvarende godt bevarte boligmiljø fra epoken finnes ikke i Trondheimsområdet.