Marienlyst i Trondheim

Arbeiderboliger anno 1914

Stavnemovegen 7 (2016). Antikvarisk klasse B. Foto: Byantikvaren i Trondheim

Marienlyst er et karakteristisk boligområde, bygget for ansatte ved jernbanen i årene etter 1914. Området domineres av horisontaldelte tomannsboliger med villapreg, oppført på relativt små tomter. Noen få bygninger er revet og erstattet av nye, men det opprinnelige helhet­spreget er i god behold. 

Området Marienlyst har sitt navn etter lystgården Marienlyst (opprinnelig kalt Christinelyst) som ble etablert i 1794 av Berghauptmann Christian Ernst Heltzen som fikk bygsle et stykke jord av Øvre Stavne. Lystgården lå litt høyere opp i terrenget enn dette området. Senere eiere som konsul Herman Christian Garmann og kjøpmann Christian Thaulow utviklet eiendommen og har gitt grunnlag for gatenavnene i området vi nå kaller Marienlyst eller Stavnemoen.

Byen vokser 

Velstående byborgere investerte ofte sin kapital i fast eiendom. Gårder i utkanten av Trondheim med landbruksjord ga sikker avkastning, samt grønnsaker og frukt i tillegg til melk,kjøtt og andre produkter. Etter hvert ble gårdene også bebodd av eierne om sommeren, som en slags feriesteder eller lystgårder med store selskaper i elegante haveanlegg. I alt 70 lystgårder omtales i Trondheim og omegn i perioden 1750-1850. Eiendommene fikk navn etter gården, beliggenhet, slektstilknytning, funksjon eller som her et nytt navn av ny eier.

Først i 1888 ble Marienlyst fullstendig utskilt fra Stavne. Samme år ble det utskilt en parsell fra Marien­lyst, som fikk navnet Stavnemoen. I 1914 ble eiendommen delt og en del solgt til villatomter til jern­banefunksjonærer i 1914. Det ble også solgt tomt til Åsveien skole, ca. 4 mål.

Helhetlig bygningsmiljø

Hensynssonen omfatter gatene Stavnemovegen, Garmannsveg, Marienlystvegen, Nils Stavnes veg og nedre del av Thaulowbakken. Området omfatter ca 35 bolighus der 28 av disse har antikvarisk verdi i seg selv og sammen med de øvrige en verdi som et helhetlig miljø.

Vi har funnet lite informasjon om arkitekten(e) bak bebyggelsen, men Arkitekt Th. Borg står oppført på tegningene til den horisontaldelte tomannsboligen Stavnemoveien 11, datert 1915.

standard_trondheim2.png (1)
Byantikvaren i Trondheim

Byantikvaren er:

  • kommunens faglige rådgiver innen kulturminnevern.
  • en faggruppe i Miljøenheten, som ligger innenfor byutviklingsområdet i Trondheim kommune. 
  • bemannet med en kunsthistoriker, en historiker og fire arkitekter som har kompetanse og erfaring innen kulturminnevern. 
Utsnitt fra kommunens aktsomhetskart for kulturminner (2016). Ill: Trondheim kommune
Utsnitt fra kommunens aktsomhetskart for kulturminner (2016). Ill: Trondheim kommune
Kart over parsellene fra 1915. Ill: Trondheim kommune
Kart over parsellene fra 1915. Ill: Trondheim kommune

Kulturhistoriske verdier

Områdets karakter er tydelig og helhetlig; 2 etasjer bebyggelse med bratte saltak og en mindre sidefløy med saltaks-ark på bygningens langside, enten i form av veranda eller innebygget som glassveranda. De senere år er også flere av verandaene bygget om og fått et mer lukket uttrykk med panel og vinduer. Volumene er stramme og til dels symmetriske, og tåler i liten grad tilbygg.

Området består av mange tomannsboliger, men også eneboliger. Legg merke til at selv om de har individuelle forskjeller oppfattes de som en helhet. Stavnemovegen 2 (2016). Antikvarisk klasse C. Foto: Byantikvaren i Trondheim
Området består av mange tomannsboliger, men også eneboliger. Legg merke til at selv om de har individuelle forskjeller oppfattes de som en helhet. Stavnemovegen 2 (2016). Antikvarisk klasse C. Foto: Byantikvaren i Trondheim
Stavnemovegen 9 (2016). Antikvarisk klasse C. Foto: Byantikvaren i Trondheim
Stavnemovegen 9 (2016). Antikvarisk klasse C. Foto: Byantikvaren i Trondheim
Stavnemovegen 7 (2016). Antikvarisk klasse B. Foto: Byantikvaren i Trondheim
Stavnemovegen 7 (2016). Antikvarisk klasse B. Foto: Byantikvaren i Trondheim
Foto 1977 Stavnemovegen 11.jpg

Ved vindusskifting på 1970-tallet la man ikke alltid vekt på å holde samme inndeling som tidligere.

Skifertakene er også et karakteristisk trekk ved disse bygningene, som ofte på grunn av økonomi blir erstattet av billigere tekking.

 

Stavnemovegen 11 fotografert i 1977. Med binders :-)

Foto: Byantikvaren i Trondheim

Stavnemovegen 5 har noen opprinnelige vinduer med omramming intakt som må tas vare på. Foto: Byantikvaren i Trondheim
Stavnemovegen 5 har noen opprinnelige vinduer med omramming intakt som må tas vare på. Foto: Byantikvaren i Trondheim
Stavnemovegen 7 har noen aldersverdier intakt i glassverandaene. Med godt vedlikehold kan vinduene stå i 100 år til. Foto: Byantikvaren i Trondheim
Stavnemovegen 7 har noen aldersverdier intakt i glassverandaene. Med godt vedlikehold kan vinduene stå i 100 år til. Foto: Byantikvaren i Trondheim

Sveitserstil og Jugend

Husene har elementer av både sveitserstil og jugendstil. Kledningen er høvlet og de opprinnelige detaljene preget av solid håndverk med fint dimensjonerte vinduer med en karakterfull omramming, med vannbrett i underkant av kledning. Taktekkingen var i hovedsak opprinnelig skifer og pipene pusset eller i synlig tegl. Ved istandsetting er det viktig at denne detaljeringen videreføres og at man reparerer eldre bygningselementer, der dette er mulig, fremfor å bytte ut. For flere bygninger, der en modernisering har svekket det arkitek­toniske uttrykket, vil det på sikt kunne være ønskelig med en rekonstruksjon basert på gamle tegninger og fotografier.

Opprinnelig tegning  av Stavnemovegen 11s fasade mot øst. Ill: Trondheim kommune
Opprinnelig tegning av Stavnemovegen 11s fasade mot øst. Ill: Trondheim kommune
Stavnemovegen 15 - Fasade I.jpg

Fasadetegning av Stavnemovege 15, mot øst. Området består av mange tomannsboliger, men også eneboliger. Legg merke til at selv om de har individuelle forskjeller oppfattes de som en helhet. Ill: Trondheim Kommune

Fasadetegning av Stavnemovegen 15 mot nord. Bygningene ble opprinnelig satt opp som boliger for ansatte ved jernbanen. Ill: Trondheim kommune
Fasadetegning av Stavnemovegen 15 mot nord. Bygningene ble opprinnelig satt opp som boliger for ansatte ved jernbanen. Ill: Trondheim kommune

Hensynssone kulturmiljø og landskap


I kommuneplanens arealdel er det lagt inn flere hensynssoner for bevaring av kulturmiljøer og bygninger. Hva en hensynssone er, ligger i begrepet.
Kommunen skal påse at det tas hensyn til kulturminneverdier i områdene som er markert som henynssone.

For dette området er også følgende bestemmelse aktuell:

§10.2 Bebyggelse markert som antikvarisk verdifull i klasse A, B eller C på ”Aktsomhetskart kulturminner” skal søkes bevart. Takform, fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger skal søkes opprettholdt for å bevare bygningers og anleggs karakter.

I kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer beskrives klassifiseringen av bygninger med antikvarisk verdi som følger:

Klasse A - svært høy antikvarisk verdi

Dette er i hovedsak bygninger og anlegg med nasjonal verdi. Klasse A omfatter bygninger som er sjeldne på en eller flere måter og forutsettes bevart mest mulig slik de er. En kan ikke forvente å kunne gjøre endringer av betydning.

Klasse B - høy antikvarisk verdi

Dette er i hovedsak bygninger og anlegg med regional verdi, og som er sjeldne på en eller flere måter.
Bygninger i klasse B forutsettes bevart mest mulig slik de er. En kan ikke forvente å kunne gjøre endringer av betydning når det gjelder eksteriøret.
Nødvendige tilpasninger for å sikre fortsatt bruk vil kunne være akseptable så lenge de gjennomføres på antikvariske premisser.

Klasse C - antikvarisk verdi

Dette er bygninger og anlegg som i noen grad har antikvarisk verdi, og der det i vurderingen også er tatt hensyn til miljøskapende betydning og bygningens verdi som del av et større bygningsmiljø. For bygninger i klasse C kan det vurderes utvendige endringer i noen grad dersom kulturminneverdier hensyntas. Eventuelle tiltak må vurderes i hver enkelt sak og sees i sammenheng med omliggende miljø.

Nils Stavnes vei 6 (2016). Antikvarisk klasse B. Foto: Byantikvaren i Trondheim
Nils Stavnes vei 6 (2016). Antikvarisk klasse B. Foto: Byantikvaren i Trondheim
Nils Stavnes vei 10. Antikvarisk klasse C. Foto: Byantikvaren i Trondheim
Nils Stavnes vei 10. Antikvarisk klasse C. Foto: Byantikvaren i Trondheim
Marienlystveien 4. Antikvarisk klasse C. Foto: Byantikvaren i Trondheim
Marienlystveien 4. Antikvarisk klasse C. Foto: Byantikvaren i Trondheim

Plan og bygningsloven 


Gjennom plan og bygningsloven § 31-1 er kommunene pålagt ”Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk. Ved endring
av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart.”

Kontaktinformasjon

Trondheim kommune - Byantikvaren

 

Kilder

Bratberg, T.T.V. (2008) Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget

Strinda historielag

Trondheim byarkiv. Byggesaksarkivet

Artikkelen er opprinnelig laget som et informasjonsark av  Miljøetaten/ Byantikvaren, Trondheim kommune januar 2016

Last ned artikkel som informasjonsark i Pdf