Må 50-tallet også bevares?

Kalbakken, en av 50-tallets drabantbyer rundt Oslo. Foto: Byantikvaren i Oslo

Kommer vi til å angre på de ombyggingene som nå gjøres på 50- og 60-talls arkitekturen? Vil generasjonene etter oss riste på hodet og fortvile? Det er ikke godt å vite, men valgene gjør vi nå:

Aften skriver på lederplass 16. november om Byantikvarens Gule liste. Redaktøren innleder med å si at man heldigvis har en aktiv politikk for å ta vare på bygg av arkitektonisk og kulturell verdi i Oslo. Da refererer redaktøren til bygårder med stukkatur og gamle villaer og at noe av årsaken til at disse har en høy markedsverdiverdi er at omgivelsene har en form for vern. - Tidstypisk 50-tallsbebyggelse med originale fasadetaljer vil bli minst like ettertraktet om 30 år som velbevart funkisarkitektur er i dag, skriver Janne Wilberg.

Aften skriver på lederplass 16. november om Byantikvarens Gule liste. Redaktøren innleder med å si at man heldigvis har en aktiv politikk for å ta vare på bygg av arkitektonisk og kulturell verdi i Oslo. Da refererer redaktøren til bygårder med stukkatur og gamle villaer og at noe av årsaken til at disse har en høy markedsverdiverdi er at omgivelsene har en form for vern. - Tidstypisk 50-tallsbebyggelse med originale fasadetaljer vil bli minst like ettertraktet om 30 år som velbevart funkisarkitektur er i dag, skriver Janne Wilberg.

Når det gjelder vern av den beste bebyggelsen fra 1950- og 1960- tallet er holdningen en annen. Vern av etterkrigsbebyggelse betegnes som et «kjempeproblem». Har virkelig leilighetene i en 1950-talls blokk med originalt arkitektonisk uttrykk lavere markedsverdi enn en blokk som har fått det arkitektoniske uttrykket ødelagt av etterisolering og uproporsjonerte balkonger? Om ikke alle ser det slik i dag, viser erfaringen at oppfatningen ganske sikkert blir en annen om 30 år. Tidstypisk 50-tallsbebyggelse med originale fasadedetaljer vil bli minst like ettertraktet om 30 år som velbevart funkisarkitektur er i dag.

Kalbakken i mars 2009, bygningene har fått nye balkongerog etterisolerte teglfasader. Foto: Byantikvaren i Oslo
Kalbakken i mars 2009, bygningene har fått nye balkongerog etterisolerte teglfasader. Foto: Byantikvaren i Oslo

Blokkbebyggelsen fra 1950- og 1960-tallet representerer en viktig epoke i norsk historie og samfunnsutvikling. Svært mange bygninger fra denne epoken er allerede kraftig endret, og opprinnelige detaljer er forsvunnet. Det er nå man har muligheten til å ta vare på et lite utvalg av disse bygningene. Dette er velformede, men nøkterne hus som representerer fremveksten av det moderne Norge og den økte materielle levestandarden de fleste opplevde på 1950- og 1960-tallet. En stor del av byens befolkning bor i bygninger fra denne perioden. Mye av denne bebyggelsen er drabantbyer som ligger i Oslo Øst. Å ikke verne noen av disse bygningene, vil være det samme som å si nei til en viktig del av historien og at denne bygningsarven er mindre viktig å ta vare på enn villaer og bygårder på Oslo Vest.


Byantikvaren ønsker å ta vare på både den fine arkitekturen fra 50- og 60-tallet og den historien de representerer. Det er allerede i siste liten. Dessuten er det ikke riktig at markedet ikke verdsetter denne epoken. 1950- og 1960-tallsmøbler av god kvalitet går til høye priser hos antikvitetshandlere og på auksjoner. Arne Korsmos hjem Planetveien 12 fra 1954 var foreslått fredet, med strengt vern av både eksteriør, interiørdetaljer og innbo da den ble lagt ut for salg. Huset gikk til en barnefamilie for bortimot det dobbelte av prisantydning.


Janne Wilberg er Byantikvar i Oslo. Innlegget har stått på trykk i Aftenposten 24. 11 2011

Les mer om Byantikvaren i Oslo