Klassisisme: Louis seize- og empirestil 1800-1860

#

Klassisismen ble innledet med Louis Seize-stilen. Navnet viser til Ludvig den 16., kongen i Frankrike under denne stilens storhetstid. I Europa gjorde også empirestilen først sitt inntog i Frankrike, nærmest som nasjonalstil, under Napoleons keiserdømme - derav navnet. I Norge blir de klassiske stilene populære både i puss- og trearkitektur.

Hva du skal se etter

  • Ofte symmetriske, rektangulære bygningskropper
  • Saltak nesten uten takutstikk, senere også kvartvalm eller knukket gavl, teglpanner
  • Smårutete vinduer i Louis Seize-perioden, tre ruter pr. fag i empirestilen
  • Noen empirehus har krysspostvinduer med de to nederste vindusfagene delt i to av sprosse
  • Enkelt listverk som ligger flatt på veggen, dørlistene kan være monumentale
  • Tofløyete dører med flere like fyllinger, overlysfelt, ofte med buet sprosse
  • Enkel, geometrisk dekor
  • Fra ca. 1850 blir hvit maling billigere i produksjon og dermed en vanlig husfarge.

 

Antikken som forbilde

Rundt 1800 blir den blomstrende barokk- og rokokkostilen forlatt til fordel for et enklere, strammere formspråk med inspirasjon fra romersk arkitektur. Dette henger blant annet sammen med at utgravingene av Pompeii gir ny interesse for antikkens bygninger. I den europeiske murarkitekturen blir symmetri og klassiske elementer som gavler, søyler og dekor med inspirasjon fra antikken mye brukt. I trehusarkitekturen kan vi også finne igjen en del av disse elementene. Listverket er enkelt og flatt, og dekoren ren og geometrisk.

Fargebruk

Lyse farger som grått, lysegult og brukne hvite farger skulle likne forbilder i sten. Listverket kunne være mørkere. På bygdene var jordfarger som oker og rødt fortsatt mye brukt. I Senempiren ble fargeskalaen litt mørkere og varmere. Vi finner også bruk av rosatoner.

Klassisisme og empire i Norge

Noen eksempler på klassisisme og empire i puss- og panelarkitektur i Norge:

Oslo børs

Universitetet i Oslo

Immanuelskirken i Halden

Trehusbebyggelsen i Halden

Den eldre bebyggelsen i Stavanger sentrum

Rådhuset i Arendal

Mandal kirke

Stiftsgården i Trondheim

Kilde: Byantikvaren i Stavanger: 8000 trehus + ditt, Europas største trehusbebyggelse