Jugend og Art Nouveau 1900-1925

Jugend fasade fra Nordregate i Trondheim. Foto: CEWG

Jugenstilen har en kort og intens blomstringsperiode i Europa. I Frankrike og Belgia får stilretningen navnet Art Nouveau. Dette er en enda mer organisk og frodigere stil enn den østerrikske og tyske jugendstilen. I England blir uttrykket tolket i en håndverkstradisjon og kalt Arts and Crafts.

Jugenstilen sammenfaller med murtvangsperioden etter den store bybrannen i Ålesund i 1904. Murtvangen gjaldt i alle byer. Derfor finnes det mange jugendhus i mur også i Trondheim, Oslo og Stavanger.

Hva du skal se etter

  • Sluttede bygningskropper, ikke nødvendigvis symmetriske, gjerne med små karnapper
  • Valmtak eller mansardtak, noen hus har saltak med lite utstikk. Flate teglstein eller skifer
  • Krysspostvinduer med småruter i øverste fag, ofte buet midtfelt
  • Små gangvinduer med farget glass, gjerne blomstermotiver
  • Enkelt, flatt, ofte bredt listverk, med enkle forsiringer eller uten profiler
  • Fyllingsdører med rifflede eller glatte speil, ofte vindu i døren
  • Dekorative utskjæringer rundt vinduer og på dører
  • Malt i dype farger, men også lyse og hvitt. Lyse hus har ofte mørke vinduer
Bajazzogårdenstrappetårn 1915, Trondheim. Foto: CEWG
Bajazzogårdenstrappetårn 1915, Trondheim. Foto: CEWG

Organiske ornamenter

Jugendhusene er mer sluttede i formen enn sveitserhusene. Takutstikkene forsvinner, og mange hus får valmtak eller valmede mansardtak. Vinduene får felter med småruter, og bygningene blir ornamentert med organiske eller geometriske utskjæringer og detaljer. De dekorative elementene forholder seg ofte nært til bygningskroppens komposisjon og form, og kan virke mindre "utenpåhengt" enn i sveitserperioden.

Blandingsstil

Særlig i begynnelsen blandes jugendstilen med sveitserstilen. Eksempler på dette finnes det flere av blant annet på Våland i Stavanger. Bygningskroppene er i sveitserstil, men med halvvalmet tak og jugendvinduer. Disse husene er så vanlige, ikke minst i Stavanger, at man kan snakke om en egen stil, sveitser-jugend. Etter hvert blir stilen trukket mer mot nyklassisismen, eller mot den mer romantiske nybarokke retningen med dekor inspirert av blant annet barokk rosemaling - litt nedsettende ofte kalt "bollebarokk".

Den Nationale Scene i Bergen. Innviet i 1909, tegnet av ark. Einar Oscar Schou. Foto: DNS
Den Nationale Scene i Bergen. Innviet i 1909, tegnet av ark. Einar Oscar Schou. Foto: DNS

Et gjennomført stil-ideal

Navnene jugendstil eller Art Nouveau viser til et ønske om å skape en ny arkitektur. Retningen er en stilprotest mot historismens kopiering av barokken og antikken. Begrepet "Gesamtkunstwerke" dukker opp i sammenheng med Jugendarkitekturen. Byggets utforming og interiør skulle danne et hele ned i den minste detalj. Prinsippet førte til kostbare kunstneriske utforminger og krevende håndverksarbeid. Internasjonale eksempler på arkitekter i perioden med denne helhetstankegangen er Victor Horta i Brüssel og Antoni Gaudi i Barcelona. Henrik Bull representerer Norge blant annet med med Historisk Museum på Tullinløkka i Oslo.

Fargebruk

Den hvite fargen slår for alvor i gjennom med jugendstilen og nybarokken. Ensfargede hus blir vanligere. Andre populære farger i perioden er bleke grågrønne, gråblå, gule farger samt lys beige. I interiører byr jugendstilen på kjølige lyse toner og gull. Art Nouveau kjennetegnes av en mørkere, frodigere fargebruk. Stilen har klare forbilder i planteranker og organiske former.

Jugendstil i Norge

Noen eksempler:

  • Nationale Scene i Bergen, ark. Einar Oscar Schou 1909
  • Ålesund kalles Jugend-byen i Norge
  • Svaneapoteket i Ålesund 1908, nå Jugendsenteret, tegnet av Hagbarth Martin Schytte-Berg
  • Historisk Museum på Tullinløkka, Oslo, tegnet av Henrik Bull 1904
  • Regjeringsbygningen, nå Finansdepartementet, Henrik Bull 1898-1906
  • Hovedpostkontoret i Trondheim, tegnet av Karl Norum 1911

Kilde: Byantikvaren i Stavanger: 8000 trehus + ditt, Europas største trehusbebyggelse